Bekymret

[stjernestøv]

Hvordan håndterer dere bekymrings angst?

 

Altså angst for at noe kan skje med de du er glad i og deg selv?

[ISW]

Det er vel millionkroners-spørsmålet.

Siste året har jeg hatt en irrasjonell angst om at jeg skulle miste kontroll og ta mitt eget liv. Jeg bekymrer meg fortsatt. Jeg ser at angsten er irrasjonell men ofte blir jeg gående og tvile.

Hemmeligheten, tror jeg at er det å være klar over at det ikke finnes noen fornuft i irrasjonell angst. Så snart man innser det, så fordufter angsten.

[TulleKoppen]

Hvordan håndterer dere bekymrings angst?

 

Altså angst for at noe kan skje med de du er glad i og deg selv?

 

Jeg prøver å tenke at man uansett ikke har garanti for annet enn at man skal dø her i livet... høres kanskje motstridende ut? Men ikke for meg, det er jo kontroll det handler om, og dette er en innrømmelse av at kontroll uansett ikke er mulig, slik at det like godt kan gis opp. 

[Gjest]

Hvordan håndterer dere bekymrings angst?

 

Altså angst for at noe kan skje med de du er glad i og deg selv?

For meg så hjelper det mye å tenke på at det hjelper verken meg eller mine at jeg bekymrer meg. Feks skal en av mine ungdommer kjøre opp på moped, og gjett om jeg har vært innom tanken på hva som kan gå gplt og det som verre er. Og den dagen hn skal kjøre bil... men jeg må bare slippe kontrollen, for den har jeg ikke uansett over hn - kun over meg selv, og det er også bare bortkastet for ikke å glemme slitsomt..

Livet er et usikkert prosjekt.. sånn er det bare

[stjernestøv]

Det er vel millionkroners-spørsmålet.

Siste året har jeg hatt en irrasjonell angst om at jeg skulle miste kontroll og ta mitt eget liv. Jeg bekymrer meg fortsatt. Jeg ser at angsten er irrasjonell men ofte blir jeg gående og tvile.

Hemmeligheten, tror jeg at er det å være klar over at det ikke finnes noen fornuft i irrasjonell angst. Så snart man innser det, så fordufter angsten.

 

Klarer ikke være rasjonell heller, det er som om angsten tar over. Redd for å dø og redd for at mine nærmeste skal dø, liker ikke denne utviklingen.

[stjernestøv]

Jeg prøver å tenke at man uansett ikke har garanti for annet enn at man skal dø her i livet... høres kanskje motstridende ut? Men ikke for meg, det er jo kontroll det handler om, og dette er en innrømmelse av at kontroll uansett ikke er mulig, slik at det like godt kan gis opp. 

Det er jo sant det, er i det siste det har toppet seg. MÅ prøve å tenke at jeg kan ikke ha kontroll på alt, skjer det så skjer det. Men er så mye som kan skje.

[stjernestøv]

For meg så hjelper det mye å tenke på at det hjelper verken meg eller mine at jeg bekymrer meg. Feks skal en av mine ungdommer kjøre opp på moped, og gjett om jeg har vært innom tanken på hva som kan gå gplt og det som verre er. Og den dagen hn skal kjøre bil... men jeg må bare slippe kontrollen, for den har jeg ikke uansett over hn - kun over meg selv, og det er også bare bortkastet for ikke å glemme slitsomt..

Livet er et usikkert prosjekt.. sånn er det bare

Det er sant, får prøve å slippe kontrollen. Men sånn plutselig mistet jeg kontroll over angsten, ekkelt.

[TulleKoppen]

Det er jo sant det, er i det siste det har toppet seg. MÅ prøve å tenke at jeg kan ikke ha kontroll på alt, skjer det så skjer det. Men er så mye som kan skje.

 

Hm, kanskje forsøker du å kontrollere kontrollbehovet ditt? Høres ikke ut som en god strategi, i såfall. Prøv å gi mer blaffen. Jeg bekymrer meg ofte for at NAV skal anmelde meg for trygdesvindel. Jeg tror jeg klarer å redusere denne bekymringen ved å tenke at selv om jeg skulle havne i fengsel, så er livet mitt fucket opp uansett. Livet er uansett meningsløst og snart skal vi alle dø.

[Gjest]

Hm, kanskje forsøker du å kontrollere kontrollbehovet ditt? Høres ikke ut som en god strategi, i såfall.

Det var akkurat det jeg mente med at jeg kun kan kontrollere meg selv men som jeg ikke klarte å sette ord på. Men det klarte du Takk..

[stjernestøv]

Hm, kanskje forsøker du å kontrollere kontrollbehovet ditt? Høres ikke ut som en god strategi, i såfall. Prøv å gi mer blaffen. Jeg bekymrer meg ofte for at NAV skal anmelde meg for trygdesvindel. Jeg tror jeg klarer å redusere denne bekymringen ved å tenke at selv om jeg skulle havne i fengsel, så er livet mitt fucket opp uansett. Livet er uansett meningsløst og snart skal vi alle dø.

Men vil ikke dø snart eller at de jeg er glad i skal dø, er redd for det. Føler på meg at det vil skje noe, men har følt det før uten at det har skjedd. Gjelder vel å leve i nuet, kan ikke ta vival hele tiden.

[TulleKoppen]

Men vil ikke dø snart eller at de jeg er glad i skal dø, er redd for det. Føler på meg at det vil skje noe, men har følt det før uten at det har skjedd. Gjelder vel å leve i nuet, kan ikke ta vival hele tiden.

 

Jeg vet ikke, men en behandler ville kanskje fått deg til å tenke over hvilket liv du helst vil leve. Om du vil leve et tryggere liv med masse bekymringer, eller om du vil leve litt mer risikofyllt men med større glede.

 

Jeg kom akkurat på en glimrende illustrasjon på dette! Hør nå her:

 

Du spillet et terningsspill med en venn. Det går ut på at du kan få 100 kr hvis terningen lander på 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne. Men, du kan også få 10'000 kr hvis terningen lander på 3, 4, 5 eller 6 øyne. Hva ville du valgt?

[TulleKoppen]

Det var akkurat det jeg mente med at jeg kun kan kontrollere meg selv men som jeg ikke klarte å sette ord på. Men det klarte du Takk..

 

NP! 

[stjernestøv]

Jeg vet ikke, men en behandler ville kanskje fått deg til å tenke over hvilket liv du helst vil leve. Om du vil leve et tryggere liv med masse bekymringer, eller om du vil leve litt mer risikofyllt men med større glede.

 

Jeg kom akkurat på en glimrende illustrasjon på dette! Hør nå her:

 

Du spillet et terningsspill med en venn. Det går ut på at du kan få 100 kr hvis terningen lander på 2, 3, 4, 5 eller 6 øyne. Men, du kan også få 10'000 kr hvis terningen lander på 3, 4, 5 eller 6 øyne. Hva ville du valgt?

 

Håper bare den grunnleggende angsten blir borte, før den kommer før tankene som jeg har en sjette sans. Har tatt vival nå, det må vel hjelpe litt. Bare ser for meg ting som vil skje, vil ikke begrense de rundt meg men min angst.

[TulleKoppen]

Håper bare den grunnleggende angsten blir borte, før den kommer før tankene som jeg har en sjette sans. Har tatt vival nå, det må vel hjelpe litt. Bare ser for meg ting som vil skje, vil ikke begrense de rundt meg men min angst.

 

En ting jeg har tenkt litt over i det siste, er hvordan man omtaler "sykdom" som angst. For eksempel det du snakker om med bekymringsangst. Eller hvordan jeg bekymrer meg for dette i forhold til trygd. Eller hvordan jeg bekymrer meg for at naboer overvåker dataen min.

 

Jeg ser at du over her skriver om at angsten "kommer". Det virker som du fremstiller det som noe uavhengig av deg selv, som "angriper" deg.

 

Det er selvsagt slik de aller fleste opplever det.

 

Men det jeg altså har tenkt litt over, er om man kan forsøke å tenke anderledes på det. For det er jo egentlig ingen annen enn meg selv som "angriper" meg selv.

 

Jeg kan f.eks. begynne å tenke/si: "nå begynner jeg med de dritt-tankene i et forsøk på å straffe meg selv igjen", eller "æsj, nå føler jeg meg så ensom at jeg begynner å tenke at fremmede er så opptatt av meg".

 

Jeg vet ikke hva du selv tenker gjør at du får slik bekymringsangst, men jeg tror det jeg vil frem til her er et bra ting!

 

Jeg har lest de bøkene til Arnhild Lauveng, som du sikkert vet hvem er. Hun fremhever dette prinsippet for å bli frisk. Finne forklaringer for seg selv hvorfor man tenker som man gjør. Hva det kommer av...

 

Psykiske lidelser handler jo tross alt om at en er sin egen fiende. Jeg skal forsøke å tenke "hvorfor vil jeg meg selv vondt?"

 

Prøve på dette skal jeg! 

[stjernestøv]

En ting jeg har tenkt litt over i det siste, er hvordan man omtaler "sykdom" som angst. For eksempel det du snakker om med bekymringsangst. Eller hvordan jeg bekymrer meg for dette i forhold til trygd. Eller hvordan jeg bekymrer meg for at naboer overvåker dataen min.

 

Jeg ser at du over her skriver om at angsten "kommer". Det virker som du fremstiller det som noe uavhengig av deg selv, som "angriper" deg.

 

Det er selvsagt slik de aller fleste opplever det.

 

Men det jeg altså har tenkt litt over, er om man kan forsøke å tenke anderledes på det. For det er jo egentlig ingen annen enn meg selv som "angriper" meg selv.

 

Jeg kan f.eks. begynne å tenke/si: "nå begynner jeg med de dritt-tankene i et forsøk på å straffe meg selv igjen", eller "æsj, nå føler jeg meg så ensom at jeg begynner å tenke at fremmede er så opptatt av meg".

 

Jeg vet ikke hva du selv tenker gjør at du får slik bekymringsangst, men jeg tror det jeg vil frem til her er et bra ting!

 

Jeg har lest de bøkene til Arnhild Lauveng, som du sikkert vet hvem er. Hun fremhever dette prinsippet for å bli frisk. Finne forklaringer for seg selv hvorfor man tenker som man gjør. Hva det kommer av...

 

Psykiske lidelser handler jo tross alt om at en er sin egen fiende. Jeg skal forsøke å tenke "hvorfor vil jeg meg selv vondt?"

 

Prøve på dette skal jeg! 

Takk for at du tar deg bryet med å svare

 

Angsten er en gammel fiende og den kan angripe og lamme meg, føles ikke som den kommer fra meg men fra et mørkt hull jeg befant meg i en gang. Må klare å snu dette, skal gjøre mitt beste.

[Beverly123]

Hvordan håndterer dere bekymrings angst?

 

Altså angst for at noe kan skje med de du er glad i og deg selv?

 

Det er virkelig plagsomt med bekymringsangst. Man er på en måte fanget i et tankenett som man ikke kommer seg ut av.

 

Det som sikkert er viktig, er å være klar og bevisst over at man har dette problemet, istedet for å tro på at det er normalt/rett å ta stilling til denne konstante angsten. Slik at man på den måten forstår at man bekymrer seg unødig, og at det er bortkastet energi å ha det sånn.

 

Altså, hver gang disse tankene kommer, så kan man øve seg på å prøve å føle og vite med seg selv at dette er meningsløst å bekymre seg over, og at virkeligheten, (for folk flest, og slik man hadde det FØR angsten), er at disse bekymringene egentlig ikke eksisterer. 

Jeg tror at man kan bygge seg opp til å bli sterkere, ved å lære seg å slappe av.

Forsøker selv nå, at hver gang tankene kommer, så er det bare å visualisere at jeg sparker dem vekk. De er bare søppel.

[stjernestøv]

Det er virkelig plagsomt med bekymringsangst. Man er på en måte fanget i et tankenett som man ikke kommer seg ut av.

 

Det som sikkert er viktig, er å være klar og bevisst over at man har dette problemet, istedet for å tro på at det er normalt/rett å ta stilling til denne konstante angsten. Slik at man på den måten forstår at man bekymrer seg unødig, og at det er bortkastet energi å ha det sånn.

 

Altså, hver gang disse tankene kommer, så kan man øve seg på å prøve å føle og vite med seg selv at dette er meningsløst å bekymre seg over, og at virkeligheten, (for folk flest, og slik man hadde det FØR angsten), er at disse bekymringene egentlig ikke eksisterer. 

Jeg tror at man kan bygge seg opp til å bli sterkere, ved å lære seg å slappe av.

Forsøker selv nå, at hver gang tankene kommer, så er det bare å visualisere at jeg sparker dem vekk. De er bare søppel.

 

Takk for svar

 

Ja det er jo søppeltanker og det går så mye unødvendig energi med, det er som panikken tar meg. Er i kriseberedskap, men heldigvis er det ikke like ille hele tiden.