Skremmende omsorgssvikt!

[frosken]

"- Han satt med åpenbare pusteproblemer mens blodet rant ut av munnen hans da vi kom inn i leiligheten hans. I sofaen satt det to pleiere og så på TV, uten å forstå hva som foregikk, sier Karine Sperre. Hun er 34-åringens søster."

 

http://www.osloby.no/nyheter/Innlagt-med-kritisk-underernaring-7259898.html#.UhObtk04WM8

 

Det er skremmende å lese hvor dårlig omsorg som gis beboere i omsorgsboliger enkelte steder. Enda verre synes jeg det er å se at bydelens ansvarlige bagatelliserer det som skjer.

 

Det er tydeligvis ganske stor enighet blant foreldre som har sine voksne barn boende i denne boligen, http://www.aftenposten.no/nyheter/Parorende-i-oppror-mot-Oslo-kommune-7266486.html

 

Slike forhold minner om det jeg har lest om forholdene på de store institusjonene for 40-50 år siden. Den gangen klarte man å mobilisere et kraftig opprør mot måten utviklingshemmede ble behandlet på. Jeg lurer på om samfunnet har en like sterk sosial samvittighet i dag eller om vi ikke helt bryr oss?

[mariaflyfly]

Dette er virkelig stygg lesning

[BrukerErAnonym]

"- Han satt med åpenbare pusteproblemer mens blodet rant ut av munnen hans da vi kom inn i leiligheten hans. I sofaen satt det to pleiere og så på TV, uten å forstå hva som foregikk, sier Karine Sperre. Hun er 34-åringens søster."

 

http://www.osloby.no/nyheter/Innlagt-med-kritisk-underernaring-7259898.html#.UhObtk04WM8

 

Det er skremmende å lese hvor dårlig omsorg som gis beboere i omsorgsboliger enkelte steder. Enda verre synes jeg det er å se at bydelens ansvarlige bagatelliserer det som skjer.

 

Det er tydeligvis ganske stor enighet blant foreldre som har sine voksne barn boende i denne boligen, http://www.aftenposten.no/nyheter/Parorende-i-oppror-mot-Oslo-kommune-7266486.html

 

Slike forhold minner om det jeg har lest om forholdene på de store institusjonene for 40-50 år siden. Den gangen klarte man å mobilisere et kraftig opprør mot måten utviklingshemmede ble behandlet på. Jeg lurer på om samfunnet har en like sterk sosial samvittighet i dag eller om vi ikke helt bryr oss?

 

Skammelig. Denne Anne Lexow bør ta sin hatt å gå. Og disse pleierne bør få sparken.

[AnonymBruker]

...

Jeg lurer på om samfunnet har en like sterk sosial samvittighet i dag eller om vi ikke helt bryr oss?

 

"Journalism analysts argue that the media has caused widespread compassion fatigue in society by saturating newspapers and news shows with often decontextualized images and stories of tragedy and suffering. This has caused the public to become cynical, or become resistant to helping people who are suffering."

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Compassion_fatigue

Anonymous poster hash: 69ffb...9fa

Anonymous poster hash: 69ffb...9fa

[AnonymBruker]

Ser på tv2 nyhetene nå, mens tårene renner.

Mann 53.

Anonymous poster hash: edef6...a30

[Pårørende]

Det er trist at så graverende saker må presenteres i media før noe skjer, og det må være en tung ekstrabelastning for familien når botilbud fungerer så dårlig. En kan lure på hvilke muligheter en som pårørende har i slike saker, av det lille jeg har lest ser det jo ikke ut som at det har ført frem å henvende seg til de ansvarlige i bydelen.

[frosken]

Ser på tv2 nyhetene nå, mens tårene renner.

Mann 53.

Anonymous poster hash: edef6...a30

Hei, ble denne konkrete saken tatt på på tv-2 sin 21-nyheter i går?

[Madelenemie]

Ser på tv2 nyhetene nå, mens tårene renner.

Mann 53.Anonymous poster hash: edef6...a30

Hei!

Ille er det og sånn skal det jo ikke være.

Men jeg forundres over at du gråter, da klarer du nok å forstå at de er lei seg da? jeg gråter ikke før jeg , blir sjelden lei meg på vegne av andre også, men når jeg forstår ved detaljert forklaring da føler jeg også, en dag begynte jeg å lure på om tårer skulle vippe over kanten på øyet, men da gjaldt det forskningssjimpanser som fikk et mer verdig liv. Jeg la ut link her, men ingen kommenterte, så kanskje bare jeg her som føler så med dyr som lider?

Syns det er lettere å føle med dyr, og det er rart. Litt dumt også og jeg forstår ikke hvorfor.

[påskelilje]

Hei!

Ille er det og sånn skal det jo ikke være.

Men jeg forundres over at du gråter, da klarer du nok å forstå at de er lei seg da? jeg gråter ikke før jeg , blir sjelden lei meg på vegne av andre også, men når jeg forstår ved detaljert forklaring da føler jeg også, en dag begynte jeg å lure på om tårer skulle vippe over kanten på øyet, men da gjaldt det forskningssjimpanser som fikk et mer verdig liv. Jeg la ut link her, men ingen kommenterte, så kanskje bare jeg her som føler så med dyr som lider?

Syns det er lettere å føle med dyr, og det er rart. Litt dumt også og jeg forstår ikke hvorfor.

En er forskjellige som mennesker. Det er nok slik at de fleste blir berørt at artikler/reportasjer som dette, der en blir fortalt at de aller svakeste i samfunnet får en uverdig behandling og har manglende omsorg rundt seg. Når det er sagt, så reagerer vi forskjellig. Jeg kan kjenne en klump i halsen når jeg leser om dette, men det er sjelden jeg gråter. Jeg blir likevel berørt og kjenner empati og synes det er voldsomt trist at slikt skjer.

 

Jeg blir ikke så lett berørt av dyr som har det vondt, selv om det også er fælt.

 

Poenget mitt er at du trenger ikke hige etter å skulle gråte når du leser om mennesker eller dyr som har det vondt, men du kan kjenne etter inni deg om du klarer å forstå hva som er ille i situasjonen, hvorfor det er urettferdig, kjenne etter om du har en trang til rettferdighet, og en fortvilelse over at noen har det skikkelig vondt og mangler basale behov og omsorg.

[Madelenemie]

En er forskjellige som mennesker. Det er nok slik at de fleste blir berørt at artikler/reportasjer som dette, der en blir fortalt at de aller svakeste i samfunnet får en uverdig behandling og har manglende omsorg rundt seg. Når det er sagt, så reagerer vi forskjellig. Jeg kan kjenne en klump i halsen når jeg leser om dette, men det er sjelden jeg gråter. Jeg blir likevel berørt og kjenner empati og synes det er voldsomt trist at slikt skjer.

 

Jeg blir ikke så lett berørt av dyr som har det vondt, selv om det også er fælt.

 

Poenget mitt er at du trenger ikke hige etter å skulle gråte når du leser om mennesker eller dyr som har det vondt, men du kan kjenne etter inni deg om du klarer å forstå hva som er ille i situasjonen, hvorfor det er urettferdig, kjenne etter om du har en trang til rettferdighet, og en fortvilelse over at noen har det skikkelig vondt og mangler basale behov og omsorg.

Hei!

Takk.

Jeg kjenner når barn blir rammet av vold og omsorgssvikt en dyp sorg som fort går over i stille sinne( med det mener jeg at ingen forstår hvor annerledes sint jeg blir)

Jeg er glad jeg har fått hjelp til å bearbeide dette sinne som bunner i sorg, hjelpesløshet og fortvilelse.

Jeg blir sintere enn andre, men andre ser ikke, for sinne kommer annerledes ut, ensom tenkning.

Derfor trenger jeg dere her, min psykiater og utvekslingen av informasjon om den mellommenneskelige reaksjon og handling. Heldigvis at jeg fortalte min psykiater ALT, og erfarte at hun likevel vil ha meg som pasient og liker meg.

Takk for at du forklarte dette fint, jeg vil så gjerne få et mer akseptert atferdsmønster, men jeg klarer ikke late som og spille, og selv som how blir jeg misforstått og tillagt en del feil, sikkert fordi jeg skriver litt som en marsboer ( håper du forstår) jeg har sympati, men det inntreffer kun når jeg grundig har satt meg inn i hvorfor andre er lei seg, spontan empati mangler jeg og det er både en kjensgjerning, et handikap og et savn.

[stjernestøv]

De skumle er at dette er i velferdsstaten Norge. Det samme gjelder rus omsorgen, ser ikke mye til omsorgen der nei.

[AnonymBruker]

frosken, on 21 Aug 2013 - 08:46, said:

Hei, ble denne konkrete saken tatt på på tv-2 sin 21-nyheter i går?

Nei, dette var et innslag om eldreomsorgen. En datter satt å holdt sin 79 år gamle far i hånden, og fortalte "deres" historie. Han hadde flere drypp/slag bak seg, og hadde mistet taleevnen. Det var derfor datteren førte ordet.

Vi fikk se bilder da faren startet i Nordsjøen som oljearbeider, og at han var en av pionerene der.

Så den sterke historien om hvordan hun fant ham i sengen etter den første natten på sykehjemmet.(Gråtende, oppe i et hjørne i sengen, full av avføring, bleien borte, og redd.)

Det var videre intervjuet 6 pleiere fra diverse sykehjem, og alle som en syntes de eldre ikke fikk en verdig behandling.

Ikke får de frisk luft hver dag, og enkelte dager må de ha "liggetid".

Jeg skal ikke dra sammenligninger med insatte i norske fenglser, men...

Siv Jensen kalles uansvarlig når hun vil bruke 3 milliarder i helsesektoren...

Men når det snakkes om Oslo OL, og 30 - 50 milliarder, ja da er det fornuftig bruk av penger.

Nei, jeg stemmer ikke Frp, men jeg er et selvtenkende menneske. Anonymous poster hash: edef6...a30

[påskelilje]

Hei!

Takk.

Jeg kjenner når barn blir rammet av vold og omsorgssvikt en dyp sorg som fort går over i stille sinne( med det mener jeg at ingen forstår hvor annerledes sint jeg blir)

Jeg er glad jeg har fått hjelp til å bearbeide dette sinne som bunner i sorg, hjelpesløshet og fortvilelse.

Jeg blir sintere enn andre, men andre ser ikke, for sinne kommer annerledes ut, ensom tenkning.

Derfor trenger jeg dere her, min psykiater og utvekslingen av informasjon om den mellommenneskelige reaksjon og handling. Heldigvis at jeg fortalte min psykiater ALT, og erfarte at hun likevel vil ha meg som pasient og liker meg.

Takk for at du forklarte dette fint, jeg vil så gjerne få et mer akseptert atferdsmønster, men jeg klarer ikke late som og spille, og selv som how blir jeg misforstått og tillagt en del feil, sikkert fordi jeg skriver litt som en marsboer ( håper du forstår) jeg har sympati, men det inntreffer kun når jeg grundig har satt meg inn i hvorfor andre er lei seg, spontan empati mangler jeg og det er både en kjensgjerning, et handikap og et savn.

Jeg forstår at du savner spontan empati. Jeg husker da jeg hadde født et av barna mine, og satt med henne i armene på sykehuset. Jeg hadde lest om "barseltårene" som skulle komme 2. eller 3. dagen. Jeg så på den nydelige fantastiske jenta mi og kjente at jeg var så uendelig glad i henne. Men det kom ingen tårer. Jeg følte at jeg BURDE gråte, for det gjorde jo "alle" mødre. Husker jeg satt og konsentrerte meg enormt og klarte til slutt å presse ut noen tårer, slik at jeg kunne vite med meg selv at jeg også hadde grått noen tårer for dette barnet. Det høres helt tåpelig ut nå. Jeg er trygg på meg selv at jeg kan kjenne glede, kjærlighet, fortvilelse, urettferdighet og sinne - uten å gråte.

 

Et annet eksempel: EI venninne fortalte at dattera hadde fått en fiskekrok i fingeren, og de måtte på legevakta for å få den ut. Hun syntes det var SÅ fælt at jenta hadde det vondt, og gråt masse (mest i skjul, slik at ikke jenta skulle se det). Da mi jente i løpet av et par måneder i sommer, først slo kneet og måtte sy, og deretter hodet og måtte sy - så var jeg med henne begge gangene på sykehuset. Jeg syntes selvsagt det var ille å se at hun hadde det vondt, men jeg gråt ikke en tåre. Jeg konsentrerte meg alt jeg kunne for å være rolig og beroligende for jenta mi, og syntes også det var interessant å se hvordan de satte bedøvelse og hvordan de sydde. Det betyr ikke at jeg mangler empati, men jeg har altså ikke lett for å gråte av slike ting.

 

Innimellom gråter jeg likevel. Hvis jeg er veldig sliten eller stresset, kan jeg gråte hvis mannen min sier noe sårende, eller at et av barna er veldig stri eller frekk mot meg. Og så kan jeg gråte hvis noen jeg kjenner dør eller mister noen de er glade i, i begravelser eller av en sang eller et mektig musikkstykke. Jeg var på en konsert i sommer (bittelite lokale, og jeg satt på andre benk), og en av sangene traff meg midt i hjertet (kombinasjon av tekst og melodi og arrangement) og tårene bare rant.

[Madelenemie]

Jeg forstår at du savner spontan empati. Jeg husker da jeg hadde født et av barna mine, og satt med henne i armene på sykehuset. Jeg hadde lest om "barseltårene" som skulle komme 2. eller 3. dagen. Jeg så på den nydelige fantastiske jenta mi og kjente at jeg var så uendelig glad i henne. Men det kom ingen tårer. Jeg følte at jeg BURDE gråte, for det gjorde jo "alle" mødre. Husker jeg satt og konsentrerte meg enormt og klarte til slutt å presse ut noen tårer, slik at jeg kunne vite med meg selv at jeg også hadde grått noen tårer for dette barnet. Det høres helt tåpelig ut nå. Jeg er trygg på meg selv at jeg kan kjenne glede, kjærlighet, fortvilelse, urettferdighet og sinne - uten å gråte.

 

Et annet eksempel: EI venninne fortalte at dattera hadde fått en fiskekrok i fingeren, og de måtte på legevakta for å få den ut. Hun syntes det var SÅ fælt at jenta hadde det vondt, og gråt masse (mest i skjul, slik at ikke jenta skulle se det). Da mi jente i løpet av et par måneder i sommer, først slo kneet og måtte sy, og deretter hodet og måtte sy - så var jeg med henne begge gangene på sykehuset. Jeg syntes selvsagt det var ille å se at hun hadde det vondt, men jeg gråt ikke en tåre. Jeg konsentrerte meg alt jeg kunne for å være rolig og beroligende for jenta mi, og syntes også det var interessant å se hvordan de satte bedøvelse og hvordan de sydde. Det betyr ikke at jeg mangler empati, men jeg har altså ikke lett for å gråte av slike ting.

 

Innimellom gråter jeg likevel. Hvis jeg er veldig sliten eller stresset, kan jeg gråte hvis mannen min sier noe sårende, eller at et av barna er veldig stri eller frekk mot meg. Og så kan jeg gråte hvis noen jeg kjenner dør eller mister noen de er glade i, i begravelser eller av en sang eller et mektig musikkstykke. Jeg var på en konsert i sommer (bittelite lokale, og jeg satt på andre benk), og en av sangene traff meg midt i hjertet (kombinasjon av tekst og melodi og arrangement) og tårene bare rant.

Hei!

Godt jeg ikke viste om barseltårer :-) og godt jeg vet om deg nå :-)

Jeg kjønnet da at det med empati er ulikt hos oss mennesker, :-)

Min psykiater sier jeg har litt empati, men mer utviklet sympati, noe hun mener er viktigst.

Jeg er ikke flink til å høre andre gråte, jeg vil få slutt på det fort, har tenkt lyden forstyrrer meg, tror det, men jeg vil også ordne opp fort. Jeg kan bli uroligav gråt, veldig. Når jeg fikk Barn var de stille, når jeg passet andre barn skrek de, jeg måtte kjøre dem langt bort og ringe foreldrene å be dem hente.

Foreldrene sa det går bra, jeg sa det går ikke bra.

Jeg ble så redd for viste ikke hva gjøre og fikk vondt i ørene og hjertet.

Jeg klarer imidlertid ikke se på når barna skal feks ta prøver, klarer ikke særlig bra med blod.

[Madelenemie]

Nei, dette var et innslag om eldreomsorgen. En datter satt å holdt sin 79 år gamle far i hånden, og fortalte "deres" historie. Han hadde flere drypp/slag bak seg, og hadde mistet taleevnen. Det var derfor datteren førte ordet.

Vi fikk se bilder da faren startet i Nordsjøen som oljearbeider, og at han var en av pionerene der.

Så den sterke historien om hvordan hun fant ham i sengen etter den første natten på sykehjemmet.(Gråtende, oppe i et hjørne i sengen, full av avføring, bleien borte, og redd.)

Det var videre intervjuet 6 pleiere fra diverse sykehjem, og alle som en syntes de eldre ikke fikk en verdig behandling.

Ikke får de frisk luft hver dag, og enkelte dager må de ha "liggetid".

Jeg skal ikke dra sammenligninger med insatte i norske fenglser, men...

Siv Jensen kalles uansvarlig når hun vil bruke 3 milliarder i helsesektoren...

Men når det snakkes om Oslo OL, og 30 - 50 milliarder, ja da er det fornuftig bruk av penger.

Nei, jeg stemmer ikke Frp, men jeg er et selvtenkende menneske. Anonymous poster hash: edef6...a30

Hei!

Det kommer til å bli bedre snart når dessertgenerasjonen flytter på sykehjem :-)

Dagens femtiåringer krever så da vil endringer skje.

Men det er feil at de mest krevende skal få, men en del tror jeg har med holdninger også, jeg jobbet en kort periode på sykehjem, det gikk dårlig, så jeg sluttet, men der tok alle for mye pauser, klokken lyver ikke. En eldre dame lå ensom for å dø, det snakket de om?..? Jeg liker lite prat, så jeg satte meg heller inne hos henne, jeg sang salmer for henne fra salmeboken hennes derfor fikk jeg beskjed om at jeg måtte slutte.

Jeg fikk i henne mere væske på denne tiden enn ellers i løpet av døgnet. Måten de andre ga henne drikke på sjokkerte meg.... Det var feil!, der kommer feil holdninger inn!!!

Jeg var ikke egnet til jobben, men den gamle damen viste tydeligvis hun likte sangen, ogbjeg ville gjøre henne glad og de ansatte mente jeg ikke gjorde jobben min, noe som delvis også var riktig.

Men jeg så ting og holdninger der som økte ressurser ike kan hjelpe med.

[AnonymBruker]

Madelenemie, on 21 Aug 2013 - 10:29, said:

Hei!

Det kommer til å bli bedre snart når dessertgenerasjonen flytter på sykehjem :-)

Dagens femtiåringer krever så da vil endringer skje.

Men det er feil at de mest krevende skal få, men en del tror jeg har med holdninger også, jeg jobbet en kort periode på sykehjem, det gikk dårlig, så jeg sluttet, men der tok alle for mye pauser, klokken lyver ikke. En eldre dame lå ensom for å dø, det snakket de om?..? Jeg liker lite prat, så jeg satte meg heller inne hos henne, jeg sang salmer for henne fra salmeboken hennes derfor fikk jeg beskjed om at jeg måtte slutte.

Jeg fikk i henne mere væske på denne tiden enn ellers i løpet av døgnet. Måten de andre ga henne drikke på sjokkerte meg.... Det var feil!, der kommer feil holdninger inn!!!

Jeg var ikke egnet til jobben, men den gamle damen viste tydeligvis hun likte sangen, ogbjeg ville gjøre henne glad og de ansatte mente jeg ikke gjorde jobben min, noe som delvis også var riktig.

Men jeg så ting og holdninger der som økte ressurser ike kan hjelpe med.

Vi må bare ta inn over oss (stort sett) alle sammen, at vi er blitt mindre flinke til å besøke hverandre, og dermed bry oss mindre om hverandre enn før.

Det eldre personer trenger på slike steder, er folk som bryr seg, og som har TID til de.

Om det så er bare for å holde de i hånden, og kansje høre den samme historien fra barndommen en gang til, så betyr det alt for de eldre.

Vi er blitt en generasjon som har flyttet mye av vårt sosiale liv inn på nettet. Der er det ikke måte på hvor vi bryr oss, og kan vi trykke på en "like" knapp, ja da har vi virkelig bidratt.

Vi er heldigitale stort sett alle sammen, mens de på eldresenteret - enn så lenge, er analoge.

Hva som skjer den dagen vi ender opp der, vet jeg ikke om jeg vil tenke så mye på.

Men å ha det som denne mannen jeg såg i reportasjen i går, ønsker jeg ihvertfall ikke.

Jeg likte godt hva du skrev om holdninger. Jeg tror at setter man inn mere ressurser, så kan det være attraktivt for eldre personer (yrkesaktive) å jobbe som "omsorgspersoner" på slike institusjoner.

Kort og godt folk som har levd en stund, og som har tid å gi til gamle på institusjonene rundt omkring. Anonymous poster hash: edef6...a30

[AnonymBruker]

Og for den som er interressert i omsorg, så er dette tema for partilederdebatten på TV2 kl. 2200 i kveld.

Anonymous poster hash: edef6...a30

[stjernestøv]

Og for den som er interressert i omsorg, så er dette tema for partilederdebatten på TV2 kl. 2200 i kveld.

Anonymous poster hash: edef6...a30

 

Det er skremmende hvordan eldre blir behandlet her i landet og, trodde ikke det var så gale og det er en skam. De svake rammes hardt, mens de sterke får det stadig bedre    

[AnonymBruker]

Og for den som er interressert i omsorg, så er dette tema for partilederdebatten på TV2 kl. 2200 i kveld.

 

Å høre den gjengen med lystløgnere sitte å kverulere med hverandre, det gidder jeg ikke. Hva har regjeringen som skulle fjerne fattigdommen gjort de siste åtte årene? Og det er noen som er så blåst i huet at de tror det blir bedre med Erna og Siv????

Anonymous poster hash: 74083...d3c