Så redd for ny depresjon :(

[Gjest]

Jeg er redd jeg er på god vei ned i en depresjon. Jeg har det vondt og jeg er sliten.

Idag var jeg inni en dødsulykke, og jeg skulle ønske jeg kunne byttet plass med den som døde.

Jeg hater meg selv. Jeg trodde jeg hadde kommet så langt. Men det er mye som bekrefter at det ikke stemmer. Da hadde jeg ikke hatt denne nedturen nå.

Jeg er så sliten og utafor.. jeg prøver å tvinge tankene over på andre ting og jeg går på jobb. Men jeg er totalt nedfor. Finnes det ingenting jeg kan gjøre og som kan hjelpe meg gjennom dette? Jeg er så redd for å bli syk igjen :-(

Endret 22. august 2013 av hww

[Gjest]

Jeg er redd jeg er på god vei ned i en depresjon. Jeg har det vondt og jeg er sliten.

Idag var jeg inni en dødsulykke, og jeg skulle ønske jeg kunne byttet plass med den som døde.

Jeg hater meg selv. Jeg trodde jeg hadde kommet så langt. Men det er mye som bekrefter at det ikke stemmer. Da hadde jeg ikke hatt denne nedturen nå.

Jeg er så sliten og utafor.. jeg prøver å tvinge tankene over på andre ting og jeg går på jobb. Men jeg er totalt nedfor. Finnes det ingenting jeg kan gjøre og som kan hjelpe meg gjennom dette? Jeg er så redd for å bli syk igjen :-(

Kanskje jeg kan øke dosen på AD? Jeg har mye å gå på når det gjelder Efexor.

[christensen1365381166]

Kanskje jeg kan øke dosen på AD? Jeg har mye å gå på når det gjelder Efexor.

 

Det bør du ta opp med legen.

[TulleKoppen]

Du sier at du har det vondt og ønsker å ha det bra. Kun dette.

 

Dette er vel noe enhver psykiatrisk pasient kunne sagt. Men alle har behov for ulike tiltak.

 

Så du må nok skrive mer...

[Gjest]

Du sier at du har det vondt og ønsker å ha det bra. Kun dette.

Dette er vel noe enhver psykiatrisk pasient kunne sagt. Men alle har behov for ulike tiltak.

Så du må nok skrive mer...

Jeg skal prøve.

Jeg har fått høre negative ting om meg selv som person. Jeg begynner å innse at jeg aldri vil nå mine mål. Jeg føler at min behandler har gitt opp og er lei av meg. Jeg sliter hjemme i samlivet. Jeg har mistet mye selvtillit og jeg er nervøs sammen med mine kolleger fordi jeg har gjort det. Jeg fikser ikke å ha fri fra jobb for da kommer alle mulige tanker. Det plager meg mye at jeg ikke orker like mye som før. Jeg føler at jeg kjemper veldig mye og at jeg ikke blir trodd.

Dette var noe, orker ikke skrive alt..

Det er bare så vidt jeg tør å skrive dette pga konsekvensene det kan få.. men jeg fikser ikke en ny depresjon. Da vet jeg ikke hva jeg gjør.

Endret 22. august 2013 av hww

[TulleKoppen]

Jeg skal prøve.

Jeg har fått høre negative ting om meg selv som person. Jeg begynner å innse at jeg aldri vil nå mine mål. Jeg føler at min behandler har gitt opp og er lei av meg. Jeg sliter hjemme i samlivet. Jeg har mistet mye selvtillit og jeg er nervøs sammen med mine kolleger fordi jeg har gjort det. Jeg fikser ikke å ha fri fra jobb for da kommer alle mulige tanker. Det plager meg mye at jeg ikke orker like mye som før. Jeg føler at jeg kjemper veldig mye og at jeg ikke blir trodd.

Dette var noe, orker ikke skrive alt..

 

Dette var mer mat! 

 

Kanskje frosken kan hjelpe deg, der har vi en smarting.

[Gjest]

Dette var mer mat! 

 

Kanskje frosken kan hjelpe deg, der har vi en smarting.

Tror ikke hun gidder å hjelpe meg mer. Tror hun også er lei av meg. Ikke så rart. Jeg er drittlei selv.

[Gjest]

Hadde ikke dere også blitt nedbrutt hvis dere levde sammen med en som ikke hadde respekt for dere? Feks sover jeg dårlig om natten fordi han snorker så fælt og ligger urolig - han snur seg og kaster på armer og ben ca hvert 20.sekund. jeg har lenge bedt han gå til lege (han har to søsken som bruker maske om natten pga damme problem), jeg har tilogmed vist han film. Men han tar meg ikke alvorlig i hele tatt. Og det blir bare verre.

[TulleKoppen]

Finn deg et annet soverom da vel, eller en sofa. Skjønner ikke hvorfor par på liv og død alltid skal sove i samme seng. Er det ikke utrolig slitsomt? Jeg hadde aldri fått sove. Tenk å gjøre dette gjennom la oss si 50 år... hehehe. Merkelig hva folk plager seg selv med.

[Gjest]

Finn deg et annet soverom da vel, eller en sofa. Skjønner ikke hvorfor par på liv og død alltid skal sove i samme seng. Er det ikke utrolig slitsomt? Jeg hadde aldri fått sove. Tenk å gjøre dette gjennom la oss si 50 år... hehehe. Merkelig hva folk plager seg selv med.

Jeg sover enda dårligere på sofaen pga nakken og skuldrene, og vi har ikke flere soverom. Jeg har foreslått å dele av stua, innrede boden og å flytte til et større hus også..

[TulleKoppen]

Men hvis han ikke har respekt for deg er det vel ikke noe å satse på?

[AnonymBruker]

Jeg sover enda dårligere på sofaen pga nakken og skuldrene, og vi har ikke flere soverom. Jeg har foreslått å dele av stua, innrede boden og å flytte til et større hus også..

 

Madrass på stuegulvet?

Anonymous poster hash: 17da5...bf1

[Gjest]

Madrass på stuegulvet? Anonymous poster hash: 17da5...bf1

Har prøvd flere ganger. Funker ikke det heller...

Jeg begynner å bli drittlei hele fyren, men jeg ville aldri klart meg alene. Det har jeg også prøvd. Jeg er altfor ustødig selv til det. Jeg håpet jeg skulle klare det når jeg fikk behandling og jeg så kys i den andre enden av tunellen. Men jeg er i ferd med å gi opp behandling. Jeg vet ikke om jeg orker mer. Dessuten faller jeg - gang på gang.

[Gjest]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut de vonde følelsene lenger. Har hatt dem hele uka og de bare vokser :-(

[mariaflyfly]

Har prøvd flere ganger. Funker ikke det heller...

Jeg begynner å bli drittlei hele fyren, men jeg ville aldri klart meg alene. Det har jeg også prøvd. Jeg er altfor ustødig selv til det. Jeg håpet jeg skulle klare det når jeg fikk behandling og jeg så kys i den andre enden av tunellen. Men jeg er i ferd med å gi opp behandling. Jeg vet ikke om jeg orker mer. Dessuten faller jeg - gang på gang.

Du klarer deg aleine, det har du vist at du klarer tidligere. Er dette mannen som du forlot en gang før? I så fall - dersom forholdet deres er som sist, kan det være like greit at du står på egne bein. Så vidt jeg husker var ikke dette en fyr som akkurat støtta deg.

Det er en veldig dum ting å gi opp behandling, og det veit du. Du blir heller ikke bedre av å poste mange innlegg om det samme her inne.

Logg av, gå deg en lang tur i skogen og prøv å snu det negative mønsteret. Vonde tanker er ikke farlig, det er bare en ting å gjøre: klore deg fast til tanken om at det blir bedre. Det kommer bedre dager, og fram til det må du holde ut. Pust med magen og tving deg sjøl til å glede deg over tre bitte små ting i dag.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut de vonde følelsene lenger. Har hatt dem hele uka og de bare vokser :-(

Nå er det vel ikke så lenge siden den episoden her på forumet som såret deg veldig skjedde. Kanskje det er litt dumt å ta  en konklusjoner om at du synker ned i en depresjon eller at forholdet er dødfødt. Når en har masse  negative følelser kan det lett farge fornuften. Og den spiralen du er inne i nå om at alt er håpløst ,gi opp behandling og masse negativt vil sikkert gå over.

Kanskje det er greit å bare se det ann litt,ihvertfall 1 uke.  Du har vel hatt det slik tidligere også ikke sant?,

Anonymous poster hash: 3c19e...c98

[frosken]

Når jeg leser det du skriver, så får jeg tanker om at du i din fortvilelse tenker mye enten eller. Fordi du er fortvilet nå, så tenker du at du ikke har kommet noen vei med behandling. Eller fordi du får mange røffe tilbakemeldinger, så betyr det at vi ikke forstår og ikke tror deg.

Jeg synes jeg fornemmer en dyp ensomhet og et voldsomt savn etter å bli elsket og godtatt betingelsesløst. Dette er sterke savn. Jeg tror vi forstår mer enn du tror, men at vi ikke er i stand til å dekke dine behov.

Når det gjelder konflikten med mannen din vedr. søvn, så tror jeg løsningen er at du skaffer en god sovemulighet i stuen. Det er mange som ikke ønsker å sove med maske, og inntil han selv evt har tro på nødvendigheten av dette, så synes ikke jeg han kan pålegges det. Jeg synes ikke nødvendigvis hans motstand mot dette har med manglende respekt å gjøre, selv om det selvfølgelig kan være uttrykk for det.

Prøv å få gått deg noen lange turer , gjerne med en venninne, nå i helgen. Prøv å huske at vonde følelser er vonde men at de går over igjen.

[ISW]

Jeg tror du mer opplever en form for angst for depresjon, kombinert med å være utrolig sliten, enn depresjon i seg selv?

 

Kanskje større dose AD vil hjelpe deg ja, men det må legen din, evt. NHD svare deg på. Men som vi har diskutert, det viktigste her er at du begynner å stille større krav til omgivelsene dine.

 

De må og skal avlaste deg. Du fortjener det, og dersom de ikke vil, så er de ikke verdt deg.

 

Når det gjelder dødstankene dine, så er jo de en konsekvens av at du er så sliten. Så lenge de er passive dødstanker, så er de ikke farlige, men et tegn på at noe i livet ditt er alvorlig galt og at det trengs en endring.

 

Du søker selvfølgelig bekreftelser fra dine omgivelser om at det du gjør er bra. Og det er det. Men du er nødt til å la dine nærmeste omsette dette i handlinger. Du har vært snill pike altfor lenge nå.

[MMT123]

No har jeg ikke vært medlem her så lenge, men har sett et par tråder fra hww. Jeg vet selv hvordan det er å være møkka sliten og lei av alt, når depresjonen kommer snikende og kan ta all livsgnist innimellom og tiltakslyst. En ting som hjalp meg på den tiden var å fokusere på en ting av gangen. Tenker man og bekymrer seg over alt samtidig så er det ikke rart man blir overveldet. En ting av gangen og gjøre endring, derav mestring og derav igjen tatt ansvar. Syns det er et godt forslag å flytte inn i stuen i en periode iallefall, når man er så sliten og lei så er det lettere å bli irritabel også. Å sove godt er jo faktisk veldig viktig for mental helse. Så hvorfor ikke prøve og se hvordan det kan fungere med å sove i stuen. Trening har jo endel å si for å føle velvære og er godt både fysisk og psykisk, kanskje prøve ut litt forskjellig for å finne noe du liker. Kan anbefale kampsport, det løsnere endel frustrasjon for å si det sånn. Hvis ikke så finnes jo det veldig mye annet. Små ev store endringer alt etter hva  du føler du kan prøve deg frem på har mye å si. Om du så klarte å ta oppvasken en dag, selv om du egentlig ikke orket, så skal man gi seg kred for det og fokusere på det man klarer og ta de andre tingene steg for steg. Tilbakesteg skal også være lov så lenge man har fokuset fremover. Ting tar tid, og det er tøft, men det er det å begynne ett sted og gjerne i det små så man ikke setter seg for store mål fra starten av som man ikke klarer å gjennomføre fordi man ikke var helt klar. Bygge seg opp, stein for stein. Kan hende jeg er helt på jordet no, så får beklage det siden jeg ikke kjenner til hele historien din. Uansett så er det av beste mening og jeg håper du vil få det bedre. Er ikke noe godt å ha det sånn <3

Endret 23. august 2013 av 123Nille

[Gjest]

Takk for svarene og at dere bryr dere samt ikke kjefter og kritiserer meg i denne tråden.