Er jeg deprimert?

[Gjest Anonym bruker]

Hei.

Alle vennene mine sier jeg burte oppsøke lege, og få undersøkt meg. Så jeg skriver egentlig for dems skyld, pluss at det hadde vært fint å vite om jeg kanskje skulle hatt noen form for behandling.

Jeg har fryktelig humørsvingninger, matlysten er ikke der, jeg liker meg for det meste for meg selv på mitt eget rom. Er ute en gang i blandt når vennene mine drar meg med ut, men føler meg rett og slett uvel i store forsamlinger. Alt folk sier tar jeg negativt, jeg blir ofte sitte å glane i veggen tankefull og det er ofte dem ikke for kontakt. Jeg er nesten aldri blid lenger, noe som gjør meg bekymra. Jeg har alltid en blid og glad jente som alltid var med ut når det skjedde noe. Men det siste året har humøret blitt dårligere, ofte irritabel og sur for ingenting. Noe som gjorde at jeg og kjæresten valgte å flytte fra hverandre, for at ting kanskje skulle bli bedre. Foreldrene mine er midt i en skildsmisse, og jeg kan ikke noe for å tro at alt som skjer er min skyld. Tårene presser alltid på så fort noen nevner noe som helst som kan fattes negativt, noe jeg da årøver så godt jeg kan å holde inne.

Hva tror du?

Hilsen desperat jente på leiting etter svar!

[mammanito]

Hei.

Alle vennene mine sier jeg burte oppsøke lege, og få undersøkt meg. Så jeg skriver egentlig for dems skyld, pluss at det hadde vært fint å vite om jeg kanskje skulle hatt noen form for behandling.

Jeg har fryktelig humørsvingninger, matlysten er ikke der, jeg liker meg for det meste for meg selv på mitt eget rom. Er ute en gang i blandt når vennene mine drar meg med ut, men føler meg rett og slett uvel i store forsamlinger. Alt folk sier tar jeg negativt, jeg blir ofte sitte å glane i veggen tankefull og det er ofte dem ikke for kontakt. Jeg er nesten aldri blid lenger, noe som gjør meg bekymra. Jeg har alltid en blid og glad jente som alltid var med ut når det skjedde noe. Men det siste året har humøret blitt dårligere, ofte irritabel og sur for ingenting. Noe som gjorde at jeg og kjæresten valgte å flytte fra hverandre, for at ting kanskje skulle bli bedre. Foreldrene mine er midt i en skildsmisse, og jeg kan ikke noe for å tro at alt som skjer er min skyld. Tårene presser alltid på så fort noen nevner noe som helst som kan fattes negativt, noe jeg da årøver så godt jeg kan å holde inne.

Hva tror du?

Hilsen desperat jente på leiting etter svar!

Det høres ut som du sliter med en del ubearbeidede følelser, så jeg syns absolutt det kan være verdt å søke hjelp. Før det graver seg dypere om du skjønner.... 

[ISW]

Utfra hva du skriver kan det i alle fall ikke utelukkes at du sliter med en depresjon. Men du kan også være sliten av alt du har vært gjennom eller ha en form for angstlidelse. Det er ganske glidende overganger.

Synes du skal følge rådet du har fått om å oppsøke lege. Det er ikke normalt å ha det slik og fastlegen har god erfaring til å hjelpe deg.

Du kan også ta følgende tester:

MADRS (du finner den på NHI.no med automatisk scoring og også en mer "forbrukervennlig" utgave på depresjon.com)

Hamilton Depression Rating Scale ("forbrukervennlig" utgave på www.real-depression-help.com)

Lykke til