Usikker på hva som er riktig av meg å gjøre i denne situasjonen...

[AnonymBruker]

Tenker fryktelig mye på hvordan livet mitt er om dagen, er ikke fornøyd med meg selv eller hvordan jeg har det. Ønsker en endring på veldig mange områder, er så mye jeg skulle forandret/forbedret at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne… Hadde som mål å starte på en utdannelse i høst, men klarte ikke det og nå sitter jeg her og ikke helt vet hva jeg kan/bør/skal gjøre for å komme videre og forhåpentligvis klare skole til neste år.

 

Har gått i behandling i ca. 3 ½ år nå, men føler det har stoppet veldig opp i det siste, så før sommeren ble det bestemt at jeg skal begynne hos en annen behandler med en annen utdannelse nå i høst. Jeg har også takket ja til en såkalt «mestringsgruppe» hvor jeg får trent på å være sosial og å omgås andre, noe jeg synes er veldig vanskelig. Jeg har også satt meg som mål å begynne å trene litt og å delta på en aktivitet eller to gjennom kommunens tilbud eller frivillighetssentralen. Alt dette ser jeg på som nødvendig for å jobbe med meg selv og at det er vel verd tid å investere i mitt «prosjekt» om et bedre liv for meg selv.

 

Har også fundert på om jeg skal finne meg en liten jobb, men jeg har en del «sperrer» i hodet mitt hvor jeg ser alt som er vanskelig og ikke det jeg mestrer, samt at jeg svinger en del i humøret og i perioder fungerer jeg veldig dårlig og ikke ville mestret en jobb. Har vært i et jobbrettet tiltak gjennom NAV i flere år nå, men vil gjerne prøve noe annet for å komme meg videre da dette tydeligvis ikke gjør meg bedre rustet til å møte den virkelige verden.

 

Og her kommer også mitt dilemma: Har funnet en plass hvor jeg vet de trenger folk nå og jeg kjenner hun som er daglig leder der fra før så jeg tror jeg kunne fått jobb der hvis jeg spør og da mener jeg ikke gjennom NAV, for jeg vil ikke avsløre at jeg får hjelp derfra da dette er noe jeg skammer meg for. Jeg liker heller ikke å være åpen om problemene mine eller at jeg går i behandling og derfor lurer jeg på om jeg burde ha pratet med henne først og forklart at jeg er (over gjennomsnittet) usikker på en del faktorer når det gjelder hva jobben går ut på (har ingen erfaring fra samme type jobb, så vet ikke helt hva det vil si), samt at jeg i perioder fungerer dårlig og vil være nødt til å ta noen dager/uker fri?

 

Det er i så fall kun snakk om en liten «ekstrahjelp jobb» (ikke en fast stilling), men jeg regner med å bli satt opp på vakter litt frem i tid, så jeg vil i så måte være «medberegnet» i turnusen på stedet. Jeg svinger som nevnt tidligere ganske mye og jeg vet jo ikke når det kommer en ny episode, hvor dårlig jeg blir eller hvor lenge det varer og føler derfor at jeg burde ha nevnt det for henne så jeg slipper å gå rundt med dårlig samvittighet for evt. å bli sykmeldt noen dager. Til gjengjeld tror jeg nok jeg vil fungere bra i jobben om jeg kommer over de hindringene jeg lager for meg selv og at jeg i perioder kan jobbe relativt mye om det er behov for det fra jobben sin side. Hadde på en måte vært greit om både jeg og arbeidsplassen kunne vist litt fleksibilitet ovenfor hverandre, sånn at jeg kunne jobbet ekstra mye i gode perioder i mot at de lar meg få fri i mine dårlige perioder (så jeg slipper å sykmelde meg så ofte), men det er vel ikke slik det fungerer i arbeidslivet og spesielt ikke om en bare er ekstrahjelp eller vikar. Jeg har også litt angst for å fortelle om at jeg sliter med psyken da dette er noe jeg fremdeles skammer meg over og prøver å skjule for omverdenen, så vet ikke helt om jeg ønsker å fortelle noe. Jeg vet at jeg selvfølgelig ikke er pliktet til å informere om det heller, selv om jeg ville synes det var feil av meg om jeg ikke nevnte noe om det, fordi jeg da føler at jeg ikke gir de det «produktet» de forventer å få om de ansetter meg, samtidig som jeg risikerer å ikke få jobben om jeg sier sannheten.

 

Så hva ville dere gjort og finnes det en «smidig løsning» på mitt dilemma? Beklager langt innlegg...           

 

Anonymous poster hash: 90799...fdf

[AnonymBruker]

Hei :-)

Jeg ville sagt sannheten og sett om de ville gitt deg en sjans. Det kan være bra å prøve seg ut samtidig som du jobber med deg selv. Man kan fort havne i et terapi-liv der alt handler om hva som ikke fungerer, hvorfor det ikke fungerer, alt som er galt 'med deg'. Det kan gjøre deg utslitt. Det er bra å komme til bunns i ting, og det kan hende du må ta helt fra fra alle arenaer du kan føle på feiling.

Men hvis du har en driv i deg til å prøve å jobbe samtidig, så fortell sannheten og se om du kan få prøve deg :-)

Hvis du klarer å se for deg hvordan det vil gå (bra), så vil du bevisst og ubevisst gå inn for at det skal gå sånn. Jeg er tilhenger av boka (evt filmen) The Secret og har utrolig mange gode og dårlige bevis for at det er sånn. Spesielt føler jeg at i henhold til mennesker og relasjoner så funker dette.

Ellers bruker jeg også takknemlighets-regler og positive affirmasjoner jeg finner opp der og da i 'krisesituasjoner' for å mestre og komme ut av det så fort som mulig.

Du kan aldri begynne tidlig nok med å jobbe mot dine egne automatiske negative tanker, så sjekk det ut :-)

Men av erfaring vet jeg at terapi og Loven om tiltrekning er motsigende og jeg måtte fullføre og avslutte terapien før jeg kunne få mest mulig ut av Likt-tiltrekker-likt teorien.

Ønsker deg uansett lykke til hva enn du gjør!

Anonymous poster hash: 4761c...972

[AnonymBruker]

 

Hei :-)

Jeg ville sagt sannheten og sett om de ville gitt deg en sjans. Det kan være bra å prøve seg ut samtidig som du jobber med deg selv. Man kan fort havne i et terapi-liv der alt handler om hva som ikke fungerer, hvorfor det ikke fungerer, alt som er galt 'med deg'. Det kan gjøre deg utslitt. Det er bra å komme til bunns i ting, og det kan hende du må ta helt fra fra alle arenaer du kan føle på feiling.

Men hvis du har en driv i deg til å prøve å jobbe samtidig, så fortell sannheten og se om du kan få prøve deg :-)

Hvis du klarer å se for deg hvordan det vil gå (bra), så vil du bevisst og ubevisst gå inn for at det skal gå sånn. Jeg er tilhenger av boka (evt filmen) The Secret og har utrolig mange gode og dårlige bevis for at det er sånn. Spesielt føler jeg at i henhold til mennesker og relasjoner så funker dette.

Ellers bruker jeg også takknemlighets-regler og positive affirmasjoner jeg finner opp der og da i 'krisesituasjoner' for å mestre og komme ut av det så fort som mulig.

Du kan aldri begynne tidlig nok med å jobbe mot dine egne automatiske negative tanker, så sjekk det ut :-)

Men av erfaring vet jeg at terapi og Loven om tiltrekning er motsigende og jeg måtte fullføre og avslutte terapien før jeg kunne få mest mulig ut av Likt-tiltrekker-likt teorien.

Ønsker deg uansett lykke til hva enn du gjør!

Anonymous poster hash: 4761c...972

 

 

For det første takk for svar.

Det du skriver om å havne inn i en "terapi-liv" sirkel hvor alt fokus er på det som ikke fungerer er noe jeg helt klart ønsker å unngå, så selv om jeg har innsett at jeg må jobbe en del med meg selv fremover for å oppnå endring, vil jeg gjerne også ha en "friskere" side i livet mitt som en motvekt til alt det "syke" og det var vel kanskje derfor tanken om jobb kom opp. Jeg har også sett filmen du skriver om (ikke lest boka), men er usikker på hvorvidt jeg tror på "teorien om tiltrekningens kraft". Ser du skriver at du måtte fullføre og avslutte terapien før den "virket", er du da sikker på at det var dette som fungerte og ikke at du hadde gjennomført terapi som lå til grunn for at du fikk det bedre? Beklager at jeg stiller spørsmål ved det du forteller, men jeg er veldig usikker på slike "alternative (behandlings) metoder og teorier", hvor virkningsfulle de virkelig er... De to andre teoriene du nevner om "takknemlighetsregler" og "positive affirmasjoner" har jeg ikke kjennskap til, men jeg skal prøve å Google de opp og lese mer om de, så takk for tipset.   

Anonymous poster hash: 90799...fdf