Velkommen til vår nye slum!

[slabbedask]

Norge ligger på Europatoppen i innvandring og boligpriser. Men valgkampen handlet om andre ting. Mandag gir vi vårt stille ja til økte klasseskiller, skriver Kjetil Rolness.

 

Tendensen er økende segregering mellom Oslos bydeler, klarest eksemplifisert av den hvite flukten fra Groruddalen.

 

BOLIGPOLITIKK visste vi på forhånd ikke kom til å bli noe stort valgkamptema, av hensyn til de hellige selveierne, 80 prosent av hustandene. Ingen stortingspartier tør røre elefanten i rommet: Den urimelig lave boligskatten, som sammen med rentefradraget bidrar til prisvekt og overinvestering i død kapital. Norge har - under røde, rødgrønne og lyseblå regjeringer - utviklet et grotesk system for boligbasert, skattesubsidert ulikhet. To eksempler:

 

Dere er et tobarnspar med samlet inntekt på to millioner. Dere har bygd villa på Oslo Vest med lån til pipa: 5 millioner. Utleie av halve kjelleren (10 000 skattefritt) dekker all rentene (etter fradrag). Dere betaler avdrag, men det er ren skattefri sparing. Huset er verdt ni millioner, dere bor gratis og kan nyte verdistigningen. Takk staten og markedet for hjelpen til de sterke.

 

Eller: Du er alenemor med to barn og leier på Nedre Ullevål. Du har gått glipp av både sparing og stigning, kan ikke trekke fra noe på skatten, og sitter i leiefella. Du tjener en halv million i året, tåler boutgifter på 12-13000 i måneden, men får ikke banklån.

 

NORSKE BOLIGPRISER har steget mest i Europa. Det skyldes lønnsvekst, urbanisering - og en rekordhøy innvandring, som først driver opp leieprisene, og så på sikt boligprisene. En innvandringsdrevet befolkningsøkning på 1 prosent - det vi har hatt i Norge de siste årene - øker boligprisene med mellom 2 og 3 prosent, ifølge utenlandske undersøkelser.

 

http://www.dagbladet.no/2013/09/06/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/kjetil_rolness/29122243/

 

Finnes det andre løsninger enn høyere boligskatt/slutt på fradrag for gjeldsrenter og/eller stopp i innvandringen?

[Ayia]

BOLIGPOLITIKK visste vi på forhånd ikke kom til å bli noe stort valgkamptema, av hensyn til de hellige selveierne, 80 prosent av hustandene. Ingen stortingspartier tør røre elefanten i rommet: Den urimelig lave boligskatten, som sammen med rentefradraget bidrar til prisvekt og overinvestering i død kapital. Norge har - under røde, rødgrønne og lyseblå regjeringer - utviklet et grotesk system for boligbasert, skattesubsidert ulikhet. To eksempler:

 

Dere er et tobarnspar med samlet inntekt på to millioner. Dere har bygd villa på Oslo Vest med lån til pipa: 5 millioner. Utleie av halve kjelleren (10 000 skattefritt) dekker all rentene (etter fradrag). Dere betaler avdrag, men det er ren skattefri sparing. Huset er verdt ni millioner, dere bor gratis og kan nyte verdistigningen. Takk staten og markedet for hjelpen til de sterke.

 

Eller: Du er alenemor med to barn og leier på Nedre Ullevål. Du har gått glipp av både sparing og stigning, kan ikke trekke fra noe på skatten, og sitter i leiefella. Du tjener en halv million i året, tåler boutgifter på 12-13000 i måneden, men får ikke banklån.

 

NORSKE BOLIGPRISER har steget mest i Europa. Det skyldes lønnsvekst, urbanisering - og en rekordhøy innvandring, som først driver opp leieprisene, og så på sikt boligprisene. En innvandringsdrevet befolkningsøkning på 1 prosent - det vi har hatt i Norge de siste årene - øker boligprisene med mellom 2 og 3 prosent, ifølge utenlandske undersøkelser.

 

http://www.dagbladet.no/2013/09/06/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/kjetil_rolness/29122243/

 

Finnes det andre løsninger enn høyere boligskatt/slutt på fradrag for gjeldsrenter og/eller stopp i innvandringen?

Jeg leste den jeg også, er ofte enig med Rolnes, men denne gangen synes jeg han er for enkel. Han får det til å høres ut som bolig er noe du anskaffer deg en gang for alle, at alle har rett på en bolig på beste vestkant, og at dagens 40-50-åringer er første generasjon av konger på haugen, subsidiert av staten. Sånn er det ikke, iallefall ikke i de kretser jeg ferdes i.

 

Ja, mange av oss rundt 40-50 eier i dag boliger med høy verdi, men dette er - historisk sett - ikke noe uvanlig. Mange av oss har vokst opp i eneboliger, men ulikt oss var dette gjerne første (og eneste) boligkjøp for vår foreldregenerasjon.

 

Vår generasjon har derimot gjerne skiftet bolig minst et par ganger i takt med familievekst og inntektsøkning. Selv har jeg eid to, og den første tror jeg ikke dagens nyetablerer ville satt sine føtter i engang. Den var liten, trang og shabby, men mye arbeid, kreative løsninger og utholdenhet ble den verdifull for oss da vi - sommeren før jr skulle begynne på skolen - hadde råd til å flytte videre. Vi flyttet til mer plass, men delte fremdeles oppgang og hage med andre familier, og der bodde vi i mange år mens jr var liten. Nå har vi flyttet igjen, og disponerer for første gang hus og hage selv, dels finansiert ved inntektsøkning og dels ved hybelutleie - det har Rolness rett i. 2/3-deler av året får jeg - av ytringer ala Rolness nesten dårlig samvittighet og føler meg som en hushai, mens akkurat idet byen fylles med studenter og 2000 studenter står i kø for å få tak over hodet er jeg visst - som privat utleier - ønsket likevel... 

 

Mann og jeg har begge høy utdannelse og har gode jobber, men jeg sitter ikke med noen følelse av å leve på solsiden eller å ha kommet lett til det. Min historie kunne like gjerne vært de fleste av mine venners forresten, vi har alle begevet oss fra små til større, fra enkle til litt finere i takt med behov/ bedret økonomi. Vi lever temmelig vanlig, temmelig likt generasjonen før oss da de var på vår alder, mens de jeg gjerne OFTE overraskes over standardkrav til er generasjonen etter oss. Vi var foreksempel i budkamp på et par andre hus nå sist, og ett av disse husene ble kjøpt av en av mine studenter! DET kunne ikke vi engang TENKT på å gjøre den gang vi studerte. Jeg tror mange i dag tenker at de skal rett inn i drømmeboligen, med alt nytt, nydelig utsikt, terrasse, nye møbler, til cava og morro. Det ser ut som det er mindre vanlig å bygge seg opp gradvis, slik mange av dagens 40- og 50-ser har gjort. 

 

Alle kan ikke bo på vestkanten, sånn har det aldri vært, og dette burde ikke overrasker en klasseopptatt kar som Rolness. Ja, det er fremdeles tøft å være både ny i Norge og alenemor/ far, men det var sannelig ingen dans på roser tidligere heller.

Endret 7. september 2013 av Kayia

[Dorthe]

Ikke for at du skal få dårlig samvittighet heller, men les denne http://www.nrk.no/fordypning/_-oslo-kommune-bryter-loven-1.11207993.  

 

Jeg er evig takknemlig for at jeg var så smart at jeg kjøpte min egen leilighet da jeg var 23 år selv om det var en leilighet ingen egentlig vil kjøpe i dag.  Jeg har forresten kjøpt leilighet fire ganger.

 

 

Jeg leste den jeg også, er ofte enig med Rolnes, men denne gangen synes jeg han er for enkel. Han får det til å høres ut som bolig er noe du anskaffer deg en gang for alle, at alle har rett på en bolig på beste vestkant, og at dagens 40-50-åringer er første generasjon av konger på haugen, subsidiert av staten. Sånn er det ikke, iallefall ikke i de kretser jeg ferdes i.

 

Ja, mange av oss rundt 40-50 eier i dag boliger med høy verdi, men dette er - historisk sett - ikke noe uvanlig. Mange av oss har vokst opp i eneboliger, men ulikt oss var dette gjerne første (og eneste) boligkjøp for vår foreldregenerasjon.

 

Vår generasjon har derimot gjerne skiftet bolig minst et par ganger i takt med familievekst og inntektsøkning. Selv har jeg eid to, og den første tror jeg ikke dagens nyetablerer ville satt sine føtter i engang. Den var liten, trang og shabby, men mye arbeid, kreative løsninger og utholdenhet ble den verdifull for oss da vi - sommeren før jr skulle begynne på skolen - hadde råd til å flytte videre. Vi flyttet til mer plass, men delte fremdeles oppgang og hage med andre familier, og der bodde vi i mange år mens jr var liten. Nå har vi flyttet igjen, og disponerer for første gang hus og hage selv, dels finansiert ved inntektsøkning og dels ved hybelutleie - det har Rolness rett i. 2/3-deler av året får jeg - av ytringer ala Rolness nesten dårlig samvittighet og føler meg som en hushai, mens akkurat idet byen fylles med studenter og 2000 studenter står i kø for å få tak over hodet er jeg visst - som privat utleier - ønsket likevel... 

 

Mann og jeg har begge høy utdannelse og har gode jobber, men jeg sitter ikke med noen følelse av å leve på solsiden eller å ha kommet lett til det. Min historie kunne like gjerne vært de fleste av mine venners forresten, vi har alle begevet oss fra små til større, fra enkle til litt finere i takt med behov/ bedret økonomi. Vi lever temmelig vanlig, temmelig likt generasjonen før oss da de var på vår alder, mens de jeg gjerne OFTE overraskes over standardkrav til er generasjonen etter oss. Vi var foreksempel i budkamp på et par andre hus nå sist, og ett av disse husene ble kjøpt av en av mine studenter! DET kunne ikke vi engang TENKT på å gjøre den gang vi studerte. Jeg tror mange i dag tenker at de skal rett inn i drømmeboligen, med alt nytt, nydelig utsikt, terrasse, nye møbler, til cava og morro. Det ser ut som det er mindre vanlig å bygge seg opp gradvis, slik mange av dagens 40- og 50-ser har gjort. 

 

Alle kan ikke bo på vestkanten, sånn har det aldri vært, og dette burde ikke overrasker en klasseopptatt kar som Rolness. Ja, det er fremdeles tøft å være både ny i Norge og alenemor/ far, men det var sannelig ingen dans på roser tidligere heller.

[ecbole]

Finnes det andre løsninger enn høyere boligskatt/slutt på fradrag for gjeldsrenter og/eller stopp i innvandringen?

 

 

Jo. Det første og enkleste steget kan være å endre byggeforeskriftene slik at ikke alle boliger trenger  universal utforming. Det bør holde at det finnes nok boliger til det mindretallet som har behov for spesialtipassede boliger. Da vil kostnadene gå noe ned og prisene tilsvarende.

 

Neste steg er å sørge for at boligmarkedet blir tilført tilstrekkelig med boliger. Det kan gjøres blant annnet ved hjelp av endringer i reguleringsplaner og i foreskriftene for disse.

 

Skattereglene kan endres for å gjøre det mer attraktivt å leie ut.

 

Og videre trengs sosial boligbygging og bygging av studentboliger. Slik det er nå, har Norge en stor mangel på studentboliger. Ingen partier er villige til å strekke seg langt nok på dette området. Vi har vel mange nok års opplevelse av at hovedsaklig markedstyrt boligbygging er utilstrekkelig til å skaffe nok boliger til alle.

[Dorthe]

For det første koster ikke universell utforming av leiligheter noe særlig, det koster mye mer å bygge om leiligheten din den den dagen du blir rullestolbruker.  Dessuten er det slik at rullestolbrukere gjerne vil besøke venner og familie, vi har også krav på et sosialt liv.

Endret 7. september 2013 av Dorthe