Blir bestefar kynisk utnyttet

[AnonymBruker]

Min bestefar er oppegående og i 88 år, han bor hjemme. Han har de siste årene blitt mer og mer religiøs. Den siste tiden har han blitt godt kjent med en dame i menigheten. Vi i familien opplever nå at hun tar seg til rette i hans hjem. Hun besøker ham hver dag og de går på møter sammen. Vi synes i utgangspunktet dette er hyggelig og er glad for at han har venner og mener han må få gi bort det han ønsker, om så det er til andre.

Nå vil han heller at hun hjelper han med ting, enn at vi gjør det. Han har ikke tid til å treffe familien, fordi han må gå på møter, eller ta seg av henne.

 

Vi er en stor familie og mange bor i nærheten. Bare et par av oss har hilst på henne, tilfeldig. Det er ikke snakk om noe romantisk forhold så vidt vi skjønner, men et vennskap i en menighet. 

Men: Hun sorterer i vår avdødes bestemors ting - som ingen i familien har fått røre. (Bestefar sitter i uskiftet bo). Vi snakker IKKE om kjøkkenskap, men personlige eiendeler. Han gir henne penger, mat, og andre ting som han synes hun trenger (eventuelt om hun ber om dette, det vet vi ikke), og han begrunner det med at det er så synd i henne. Nå har en bekjent av henne, som bestefar aldri hadde møtt, flyttet inn på et av soverommene til bestefar!

Vi opplever at denne damen utnytter en eldre, godtroende mann. Vi synest det er svært ubehagelig at et fremmed menneske skal sortere i vår bestemors og mors eiendeler, og det er ikke greit at hun inviterer andre mennesker til å flytte inn i hans hjem. Vi synest også det er rart at hun mottar penger og ting fra en minstepensjonist.

 

Hva synest dere at vi skal gjøre?
Er dette tegn på at han er i ferd med å bli dement?
Veldig glad for innspill.
 

 

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[Lillemus]

Dette skjønner jeg godt at dere reagerer på og jeg hadde også reagert om det hadde vært min bestefar. Bestefar synes forhåpentligvis det er trivelig med besøk og selskap, men dersom dere får mistanke om at han utnyttes og at verdier forsvinner er det kanskje greit om et av hans egne barn snakker med ham om dette? Hva sier han selv?

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg godt at dere reagerer på og jeg hadde også reagert om det hadde vært min bestefar. Bestefar synes forhåpentligvis det er trivelig med besøk og selskap, men dersom dere får mistanke om at han utnyttes og at verdier forsvinner er det kanskje greit om et av hans egne barn snakker med ham om dette? Hva sier han selv?

Tusen takk for svar, Lillemus. Bestefar sier selv at han må få bestemme hvem han er sammen med, og hvem han gir penger til. DET er vi også enige i. Men: han ble rasende over konfrontasjonen og roper på overformynderi. Altså - at hans barn prøver å umyndiggjøre han. Han avviser blankt at han er godtroende. Men å avvise at man har dårlig dømmekraft, vil vel alle gjøre?

Bør vi snakke med disse andre personene?

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[Lillemus]

Han har jo rett i at han selv må få bestemme over seg og sitt liv og ingen vil vel innrømme at de blir utnyttet, noen ser det ikke selv, andre nekter plent å innrømme det selv om det er aldri så innlysende.

 

Vil det komme noe ut av å snakke med disse andre? Hvis bestefar er 110% sikker på at han gjør de rette tingene så vil vel det kanskje ødelegge forholdet mellom bestefar og resten av familien? Jeg vet ikke.

[stjernestøv]

Synes han må få styre dette selv, og så lenge han sier han ikke blir utnyttet må dere stole på det.

[AnonymBruker]

Men hvordan vet vi at han ikke er utnyttet, at han har valgt det selv? Han er jo snart nitti år. 

 

Skal også sies at han ved tidligere anledninger har kjøpt tyvgods av omreisende, som kommer på døra. Han nektet plent for at dette var tyvgods- det var bare "en stakkars utlending som prøvde å selge varene sine og han hadde jo mange barn å forsørge", selv om denne selgeren ble jaget av politiet og det var omtalt i avisene.

 

 

Jeg heller mot å at familien må prøve å snakke med denne kvinnen. Men det er sannelig ikke lett.

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[BrukerErAnonym]

 

Min bestefar er oppegående og i 88 år, han bor hjemme. Han har de siste årene blitt mer og mer religiøs. Den siste tiden har han blitt godt kjent med en dame i menigheten.

 

 

Hvor gammel er denne damen?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, det ser ut som hun er rundt 70.

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[stjernestøv]

 

Men hvordan vet vi at han ikke er utnyttet, at han har valgt det selv? Han er jo snart nitti år. 

 

Skal også sies at han ved tidligere anledninger har kjøpt tyvgods av omreisende, som kommer på døra. Han nektet plent for at dette var tyvgods- det var bare "en stakkars utlending som prøvde å selge varene sine og han hadde jo mange barn å forsørge", selv om denne selgeren ble jaget av politiet og det var omtalt i avisene.

 

 

Jeg heller mot å at familien må prøve å snakke med denne kvinnen. Men det er sannelig ikke lett.

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

 

Dere får nesten bare se det an og følge med. Ikke noen lett situasjon, dere kan jo prøve å snakke med kvinnen ja. Hørtes rart ut at en har flyttet inn på et rom hos han da.

[AnonymBruker]

Ja. Takk for svar. 

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[laban]

Sjekk i hvert fall opp hvordan det forholder seg med denne leieboeren. Betaler h*n for seg, hvor lenge skal det vare, er vedkommende i "nød" på noen måte, osv. Prøv å finne ut om det bestefaren din vet / tror om disse tingene, stemmer med fakta - sånt går det til en viss grad an å finne ut av. Hvis det er noen løgnhistorier innblandet her, forsøk å få "leieboeren" ut.

Man kan ikke forhindre at gamle (beste)foreldre er litt naive når det gjelder å gi bort ting eller penger til hvem de vil. Men jeg synes dere har rett til å prøve å forhindre at noen med uærlige hensikter bosetter seg i hjemmet hans. Hvis denne damen og leieboeren er normalt oppegående og har rent mel i posen, vil de forstå at barna til bestefaren din vil vite litt om disse forholdene.

[AnonymBruker]

Du kan minne ham vennlig og forsiktig på at det går grenser for adferd avhengig om man er gift eller ikke gift, noen lovmessige og andre etter vanlig folkeskikk, og da tenker jeg ikke på sex her. Felles økonomi og alt som ligner, er kun for de som har valgt å leve sammen. Du kan jo spørre om denne dama har det veldig vanskelig økonomisk eller på andre måter. Trenger denne dama stor økonomisk hjelp, må hun få det fra sosialkontor fortrinnsvis. Du kan jo kanskje spørre om hun får slik hjelp.

 

Skal han inngå nytt ekteskap, må boet gjøres opp først. Du kan jo spørre ham om han vurderer muligheten av ekteskap på sine gamle dager. I så fall kunne en påminning om oppgjør av uskiftet bo være til hjelp. Det tar jo tid å få gjennomført. Overføring av eiendomsrett til bolig osv. kan gjøres til arvinger, mot at han får bo der så lenge han lever og vil selv.

 

Er dere redd for demens, så burde dere snakke med lege.

Anonymous poster hash: 2038d...f51

[AnonymBruker]

Denne kvinnen har etter det han forteller, sluttet i jobben, fordi det var så slitsomt å jobbe. Men legen vil ikke gi henne uføretrygd. Min bestefar synest legen og NAV er slemme, og ser på det som sin kristne plikt å betale for henne.

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[Gjest Annve]

 

Min bestefar er oppegående og i 88 år, han bor hjemme. Han har de siste årene blitt mer og mer religiøs. Den siste tiden har han blitt godt kjent med en dame i menigheten. Vi i familien opplever nå at hun tar seg til rette i hans hjem. Hun besøker ham hver dag og de går på møter sammen. Vi synes i utgangspunktet dette er hyggelig og er glad for at han har venner og mener han må få gi bort det han ønsker, om så det er til andre.

Nå vil han heller at hun hjelper han med ting, enn at vi gjør det. Han har ikke tid til å treffe familien, fordi han må gå på møter, eller ta seg av henne.

 

Vi er en stor familie og mange bor i nærheten. Bare et par av oss har hilst på henne, tilfeldig. Det er ikke snakk om noe romantisk forhold så vidt vi skjønner, men et vennskap i en menighet. 

Men: Hun sorterer i vår avdødes bestemors ting - som ingen i familien har fått røre. (Bestefar sitter i uskiftet bo). Vi snakker IKKE om kjøkkenskap, men personlige eiendeler. Han gir henne penger, mat, og andre ting som han synes hun trenger (eventuelt om hun ber om dette, det vet vi ikke), og han begrunner det med at det er så synd i henne. Nå har en bekjent av henne, som bestefar aldri hadde møtt, flyttet inn på et av soverommene til bestefar!

Vi opplever at denne damen utnytter en eldre, godtroende mann. Vi synest det er svært ubehagelig at et fremmed menneske skal sortere i vår bestemors og mors eiendeler, og det er ikke greit at hun inviterer andre mennesker til å flytte inn i hans hjem. Vi synest også det er rart at hun mottar penger og ting fra en minstepensjonist.

 

Hva synest dere at vi skal gjøre?

Er dette tegn på at han er i ferd med å bli dement?

Veldig glad for innspill.

 

 

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

 

Jeg hadde nok reagert veldig på dette. Spesielt fordi det kommer flyttende en person inn til ham. Er dette permanent? Eller dreier deg seg om et lengre besøk?

 

Det er godt mulig han blir utnyttet, og det er slett ikke bra.

 

Men så tenker jeg, hadde vi reagert så ille om han var 30 år yngre? Er det fordi han er såpass gammel at vi automatisk tenker at han blir utnyttet og at han ikke selv er i stand til å se dette?

 

Det hender jo både titt og ofte når mennesker blir alene, at de treffer nye venner/ kjærester og at de gjør ting sammen, flytter sammen osv. Og det er jo sårt for mange at det kommer en fremmed inn og rører ved tingene til den som er borte, som i dette tilfelle er bestemoren deres.

 

Jeg mistet en forelder, og der var veldig tøft å oppleve at et fremmed menneske skulle ta plassen. Ligge i sengen, spise av, sitte i, osv. Men slik er det jo.

 

Hvis dere mener at hun utnytter ham og at han ikke selv er i stand til å avgjøre om han virkelig vil gi henne penger eller ikke, om dere mener han er demens skal dere selvfølgelig reagere.

 

Men hvis han er ved sine fulle fem, og han gjør dette fordi han vil, og det ser jo ut til at han har stor glede av samværet med henne og møtene, er det leit å ta i fra ham noe som betyr mye for ham også.

 

Men jeg forstår dere godt, jeg hadde slitt med følelsen av at hun er en gould digger enten hun er det eller ikke.

[Gjest Annve]

 

Denne kvinnen har etter det han forteller, sluttet i jobben, fordi det var så slitsomt å jobbe. Men legen vil ikke gi henne uføretrygd. Min bestefar synest legen og NAV er slemme, og ser på det som sin kristne plikt å betale for henne.

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

 

Men kjære, da må hun jo være mye yngre enn ham. En dame på 70 er jo pensjonist. Eller snakker du nå om slektningen til denne kvinnen som kom flyttende?

Endret 13. september 2013 av Annve

[AnonymBruker]

Har nå fått på det rene at denne kvinnen er ca 60 år. Hun er ikke pensjonist. Hun er på alder med bestefars eldste barn.

 

Takk for mange svar og gode råd, så langt.

Jeg er helt enig med AnonymBruker litt oppe på siden - klart det er mye følelser involvert. Men nå tror vi ikke at dette er et kjærlighetsforhold. 

Han har truffet henne gjennom menighet, og det virker som hun enten er en "stakkarslig type"/ressurssvak person eller en som kynisk utnytter han.
 

Hun har funnet en gammel mann som trolig hører på hennes klaging. Tidligere har han vært veldig raus med folk som det er synd på, "kjæresten din slo opp? her er 200 kroner!". Dels tror jeg at han har et intens ønske om at personene det er synd på skal få det bedre, og dels tror jeg at han ser på seg selv som en som ordner opp. 

 

Nå som han har blitt veldig religiøs, er han opptatt av at man har en kristen plikt. At det finnes NAV osv, det øret hører han nok ikke på.

 

Vi synes det har blitt mer av dette den siste tiden. Og så synest jeg det er rart at en person som ikke er i slekt med han, tar i mot penger og gaver og klager sin nød over hvor fælt hun har det. 

(Hun har både et stort hus og en ganske ny bil). 

 

Dette handler ikke om at han stikker til noen han synest synd på en hundrelapp. Hvor mye penger, mat og ting han har gitt henne, vet vi ikke. Men hva blir det neste? Hva vil denne kvinnen? Og når er dømmekraften til eldre så svekket at man som pårørende må gripe inn? At hun får snakket rundt en gammel mann til å ta inn en ukjent person på et soverom (det er ikke en egen leilighet, men et rom i hans lille hus, det er ikke eget bad/kjøkken/inngang) - det er vel langt over streken?

 

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

[Gjest Annve]

 

Har nå fått på det rene at denne kvinnen er ca 60 år. Hun er ikke pensjonist. Hun er på alder med bestefars eldste barn.

 

Takk for mange svar og gode råd, så langt.

Jeg er helt enig med AnonymBruker litt oppe på siden - klart det er mye følelser involvert. Men nå tror vi ikke at dette er et kjærlighetsforhold. 

Han har truffet henne gjennom menighet, og det virker som hun enten er en "stakkarslig type"/ressurssvak person eller en som kynisk utnytter han.

 

Hun har funnet en gammel mann som trolig hører på hennes klaging. Tidligere har han vært veldig raus med folk som det er synd på, "kjæresten din slo opp? her er 200 kroner!". Dels tror jeg at han har et intens ønske om at personene det er synd på skal få det bedre, og dels tror jeg at han ser på seg selv som en som ordner opp. 

 

Nå som han har blitt veldig religiøs, er han opptatt av at man har en kristen plikt. At det finnes NAV osv, det øret hører han nok ikke på.

 

Vi synes det har blitt mer av dette den siste tiden. Og så synest jeg det er rart at en person som ikke er i slekt med han, tar i mot penger og gaver og klager sin nød over hvor fælt hun har det. 

(Hun har både et stort hus og en ganske ny bil). 

 

Dette handler ikke om at han stikker til noen han synest synd på en hundrelapp. Hvor mye penger, mat og ting han har gitt henne, vet vi ikke. Men hva blir det neste? Hva vil denne kvinnen? Og når er dømmekraften til eldre så svekket at man som pårørende må gripe inn? At hun får snakket rundt en gammel mann til å ta inn en ukjent person på et soverom (det er ikke en egen leilighet, men et rom i hans lille hus, det er ikke eget bad/kjøkken/inngang) - det er vel langt over streken?

 

Anonymous poster hash: 2ac51...8a9

 

Vanskelig situasjon. Og jeg hadde definitivt ikke likt det. problemet er at det ikke virker som om han er i ferd med å bli senil på måten du beskriver ham, og det er hans penger og hans hjem. 

Det skal mye til for å få ham erklært uegnet til å ta vare på seg selv.  Dere har jo prøvd å snakke med ham, og det at han ble sint tyder på at dette betyr mye for ham. Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne ut litt mer ved å ta det pent, bli kjent med damen er kanskje en god ide. 

Han føler seg sikkert alene og finner stor glede i menigheten, og som jeg sa tidligere så tror jeg ikke det er bra å ta i fra ham noe betydningsfullt. Men jeg hadde nok vridd hodehårene av meg hvis det var bestefaren min, så jeg forstår deg veldig godt.

[Drone2209]

Hei, har du vurdert å bli bedre kjent med denne kvinnen? Veldig mye av dine bekymringer går ut på at du ikke vet noe om intensjonene hennes. Hadde det vært aktuelt å sette av litt mer tid til å bli kjent med henne?

Endret 18. september 2013 av Drone2209