Bipolare og følelsesmessige påkjenninger

[Gjest]

Jeg søkte litt på bipolare og ustabilitet der jeg kom over et stykke der det sto at følelsesmessige påkjenninger kunne utløse episoder. Både positive og negative.

Jeg har ofte sett at også positive følelsesmessige påkjenninger får meg ut av balanse. Kan bli som en oppblåst ballong det går hull på og faller rett sammen. Jeg har det best når alt er stabilt rundt meg. Verken positive eller negative følelser. På grensen til det kjedelige. Det var en blanding av positive og negative følelsesmessige påkjenninger som var med på å gjøre meg syk. Det er ikke alltid ting er så stabilt rundt oss. Så hva gjør en da?

Er det andre som har erfaring med at også positive følelsesmessige påkjenninger får deg i ubalanse? Har alle det slik?

[Gjest]

Jeg søkte litt på bipolare og ustabilitet der jeg kom over et stykke der det sto at følelsesmessige påkjenninger kunne utløse episoder. Både positive og negative.

Jeg har ofte sett at også positive følelsesmessige påkjenninger får meg ut av balanse. Kan bli som en oppblåst ballong det går hull på og faller rett sammen. Jeg har det best når alt er stabilt rundt meg. Verken positive eller negative følelser. På grensen til det kjedelige. Det var en blanding av positive og negative følelsesmessige påkjenninger som var med på å gjøre meg syk. Det er ikke alltid ting er så stabilt rundt oss. Så hva gjør en da?

Er det andre som har erfaring med at også positive følelsesmessige påkjenninger får deg i ubalanse? Har alle det slik?

Jeg tror vi kommer langt hvis vi jobber med å akseptere ting. Så enkelt og så vanskelig, men det er mulig å trene seg opp. Men det er meg og min erfaring..

[Gjest]

Jeg tror vi kommer langt hvis vi jobber med å akseptere ting. Så enkelt og så vanskelig, men det er mulig å trene seg opp. Men det er meg og min erfaring..

Men hva skal jeg akseptere. Jeg har akseptert at jeg er bipolar, at jeg må bruke medisiner resten av livet. Men nå er jeg i en ustabil situasjon som har endt med sykemelding før. Derfor liker jeg ikke at jeg skal reagere så mye på følelsesmessige påkjenninger. Jeg kan heller ikke akseptere å bli syk igjen for min egen del heller.

[Beverly123]

Jeg erfarer stadig vekk at positive opplevelser påvirker følelseslivet mitt. Blir hyper og føler meg sterk, og også ambisiøs og litt virkelighetsfjern noen ganger. Dette igjen fører til søvnløshet. Etterpå kan jeg bli irritert på meg selv fordi jeg innser at det ikke var store greiene å bli oppspilt av, og at det hele etterlot meg skuffet. Vet ikke om jeg er bipolar. Jeg liker også best stabilitet.

[Gjest]

Men hva skal jeg akseptere. Jeg har akseptert at jeg er bipolar, at jeg må bruke medisiner resten av livet. Men nå er jeg i en ustabil situasjon som har endt med sykemelding før. Derfor liker jeg ikke at jeg skal reagere så mye på følelsesmessige påkjenninger. Jeg kan heller ikke akseptere å bli syk igjen for min egen del heller.

Akseptere at du ikke har det bra og at du ikke har kontroll over situasjonen. Prøv å slå deg til ro med det og heller prøv og fokuser mer på andre ting. Du vil som andre sannsynligvis møte utfordringer flere ganger i livet, og det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at sånn er det bare - du får ikke gjort stort annet med det.

Jeg synes det er vanskelig å forklare. Håper du skjønner hva jeg mener..

[Gjest]

Akseptere at du ikke har det bra og at du ikke har kontroll over situasjonen. Prøv å slå deg til ro med det og heller prøv og fokuser mer på andre ting. Du vil som andre sannsynligvis møte utfordringer flere ganger i livet, og det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at sånn er det bare - du får ikke gjort stort annet med det.

Jeg synes det er vanskelig å forklare. Håper du skjønner hva jeg mener..

Jo jeg tror jeg skjønner. At jeg ikke har kontroll over situasjonen og at jeg også senere vil møte på utfordringer er greit. Men jeg skulle ønske jeg hadde mer kontroll over reaksjonene mine. De har ødelagt mye for meg før. Jeg skulle ønske jeg taklet utfordringer bedre. Jeg føler lithium hjelper meg, men vet ikke om det holder igjennom dette. Jeg kan legge det bort innimellom og være opptatt med andre ting. Men angsten for å bli dårlig igjen på grunn av det, er nok det som plager meg mest.

[Gjest]

Jeg erfarer stadig vekk at positive opplevelser påvirker følelseslivet mitt. Blir hyper og føler meg sterk, og også ambisiøs og litt virkelighetsfjern noen ganger. Dette igjen fører til søvnløshet. Etterpå kan jeg bli irritert på meg selv fordi jeg innser at det ikke var store greiene å bli oppspilt av, og at det hele etterlot meg skuffet. Vet ikke om jeg er bipolar. Jeg liker også best stabilitet.

Kjente meg veldig godt igjen i dette. En positiv respons på noe jeg har gjort kan sende meg følelsesmessig i skyene, og jeg som normalt ikke har så stor tro på meg selv føler meg nesten som verdensmester. Men jeg lander igjen, og ofte litt for hardt.

Lurer på hvor vanlig det er å reagere slik.

[Gjest]

Jo jeg tror jeg skjønner. At jeg ikke har kontroll over situasjonen og at jeg også senere vil møte på utfordringer er greit. Men jeg skulle ønske jeg hadde mer kontroll over reaksjonene mine. De har ødelagt mye for meg før. Jeg skulle ønske jeg taklet utfordringer bedre. Jeg føler lithium hjelper meg, men vet ikke om det holder igjennom dette. Jeg kan legge det bort innimellom og være opptatt med andre ting. Men angsten for å bli dårlig igjen på grunn av det, er nok det som plager meg mest.

Du tror ikke at angsten for å bli syk igjen kan avta dersom du klarer å akseptere at ting er slik de er nå, da? At den indre uroen vil avta også, mener jeg.. det er iallefall min erfaring..

[FjellOgDalar]

Jeg blir absolutt mer sårbar om det er mye turbulens rundt meg. Da jeg tidligere i år flyttet vekk fra et kommunalt boligkompleks hvor jeg mistrivdes, trodde jeg alt skulle gå fint. Å ha kjøpt en egen leilighet (og det en fint oppusset 3-roms midt i et dyrt område takket være forskudd på arv), var helt nydelig. Fra første stund har jeg trivdes veldig godt med å ha mitt eget, med nabolaget, omgivelsene. Likevel havnet jeg rett i en av mine mer alvorlige sykdomsepisoder på årevis. Da med blandet symptombilde (både høy og lav på samme tid). Endte opp innlagt i drøyt to mndr., deler av de på tvang. Så det at jeg flyttet vekk fra noe som virkelig trakk meg ned psykisk og til noe svært positivt... Det vippet meg av pinnen, og i etterkant av innleggelsen bekreftet psykiateren min at også positive omveltninger kan gjøre en mer sårbar. Stabilietet og stø kurs er ord han liker å bruke i forhold til bipolare lidelser. Forutsigbarhet, stabilitet, ikke gjøre for mange endringer på en gang, sørge for å ha tilgang til ekstra hjelp om man opplever slikt som forstyrrer kursen og stabiliteten.

[Gjest]

Jeg blir absolutt mer sårbar om det er mye turbulens rundt meg. Da jeg tidligere i år flyttet vekk fra et kommunalt boligkompleks hvor jeg mistrivdes, trodde jeg alt skulle gå fint. Å ha kjøpt en egen leilighet (og det en fint oppusset 3-roms midt i et dyrt område takket være forskudd på arv), var helt nydelig. Fra første stund har jeg trivdes veldig godt med å ha mitt eget, med nabolaget, omgivelsene. Likevel havnet jeg rett i en av mine mer alvorlige sykdomsepisoder på årevis. Da med blandet symptombilde (både høy og lav på samme tid). Endte opp innlagt i drøyt to mndr., deler av de på tvang. Så det at jeg flyttet vekk fra noe som virkelig trakk meg ned psykisk og til noe svært positivt... Det vippet meg av pinnen, og i etterkant av innleggelsen bekreftet psykiateren min at også positive omveltninger kan gjøre en mer sårbar. Stabilietet og stø kurs er ord han liker å bruke i forhold til bipolare lidelser. Forutsigbarhet, stabilitet, ikke gjøre for mange endringer på en gang, sørge for å ha tilgang til ekstra hjelp om man opplever slikt som forstyrrer kursen og stabiliteten.

Det var interessant å lese det du skriver. Det er så mange som tror at det bare er negative ting som gjør oss syke. Jeg opplevde en gang en periode med mye lykkefølelse, forventninger, håp, spenning og skuffelser. Denne blandingen endte med sykemelding.

Du skriver at når noe forstyrrer kursen og stabiliteten bør du ha tilgang til hjelp. Men sa han hvilken hjelp? Er det medisinering eller samtaler? Jeg er i en situasjon som forstyrrer kursen og stabiliteten nå, og merker at dette ikke er bra for psyken.

[FjellOgDalar]

Det kan være intensivering av samtaleterapi, se på hvordan disse forstyrrelsene påvirker deg, og hvordan du lettere kan håndtere det. For min del er faktisk hyppige støttesamtaler det beste. Eventuelt justering på medisindoser om psykdommen ser ut til å blomstre opp. Om du har noen utover hjelpeapparatet du kan støtte deg på, så er det fint å gjøre det. Men da må selvsagt begge parter være enige og ha grenser for hva som er ok og ikke. Kortere innleggelser (et par uker) hjelper meg i perioder, rett og slett for å få litt stabilisering. Søvn er viktig for meg. Minst sju timer, kanskje opp mot ni i en overgangsfase der jeg er dårlig og skikkelig sliten. En god og ærlig dialog med behandler/fastlege, lav terskel for slike stabiliserende innleggelser. For meg er det fint å kunne få gå på jobb selv om jeg er innlagt, nettopp for å opprettholde noe stabilitet og ikke oppleve det å komme tilbake etter fravær som belastende. Pårørende som stiller opp litt ekstra om det er mulig. Det være seg i form av praktisk hjelp eller bare at de er der og gir kjærlighet og omtanke. Man kan trenge det selv om man er godt voksen. Det å åpne opp, tørre å la andre få hjelpe. I det hele tatt bruke alt man kan støtte seg på for alt det er verdt.

 

Ingen kjenner en bedre enn en selv, og derfor skal man stole på egne vurderinger (f.eks. jeg føler det ville være hjelp i en kort innleggelse nå, på tross av at jeg ikke er regelrett psyk - ennå." Det er veldig viktig å lytte til seg selv. Hva har vært bra før? Hva har jeg i så fall å tape på å forsøke det igjen?

 

Ellers er det jo de vanlige rådene om å leve regelmessig, ete sunt, ikke stresse (lettere sagt enn gjort...), få nok søvn, sette grenser for de som krever for mye... Dette er store utfordringer for mange (meg inkludert). Derfor er det bedre å ta i mot noen terapitimer for mye. Å føle at man ikke trenger noe fordi man ikke er skikkelig psyk, medfører bare (etter min erfaring i alle fall) at man ender opp med å bli så psyk om man ikke er føre var.

 

Vet ikke om dette var til nytte, men det er nå i alle fall slik mine erfaringer er.

 

Håper du finner en måte å stå i den situasjonen du er i nå. Bruk hjelpeapparatet for hva det er verdt. Fastlegen, psykolog, psykiater, psykiatrisk hjemmetjeneste - alt etter hvilke tilbud man har. Samme med venner og pårørende om dere har et godt forhold.

[Gjest]

.

Jeg har vurdert å avslutte hos psykologen, men tror jeg heller skal ringe å få hyppigere samtaler i denne perioden. Jeg har også mulighet for å øke lithium.

[Nycora]

Jeg har vurdert å avslutte hos psykologen, men tror jeg heller skal ringe å få hyppigere samtaler i denne perioden. Jeg har også mulighet for å øke lithium.

Dette tror jeg er smart av deg, bedre føre var enn etter snar . Eller tror jeg ikke at vi bipolare skal henge oss for mye opp i den at vi er så tandre ovenfor endringer. Jeg tror det er bedre å ha et beskuende, aksepterende forhold til livet. Godta at livet ER sånn, ikke tenke på at oi, jeg blir syk nå, nå er det noe som skjer, blir jeg syk nå? Slike tanker tror jeg ikke er sunne. Tror man blir sterkere av å tenke positivt og ikke la seg bekymre av alt.

[Gjest]

Dette tror jeg er smart av deg, bedre føre var enn etter snar . Eller tror jeg ikke at vi bipolare skal henge oss for mye opp i den at vi er så tandre ovenfor endringer. Jeg tror det er bedre å ha et beskuende, aksepterende forhold til livet. Godta at livet ER sånn, ikke tenke på at oi, jeg blir syk nå, nå er det noe som skjer, blir jeg syk nå? Slike tanker tror jeg ikke er sunne. Tror man blir sterkere av å tenke positivt og ikke la seg bekymre av alt.

Enig med deg i det. Jeg tenker ikke at nå blir jeg syk, men jeg er redd for å bli syk på grunn av tidligere erfaringer, og at jeg begynner å merke endringer på meg selv igjen.  Men jeg håper lithium skal beskytte meg denne gang.  Jeg overreagerer ikke så mye etter at jeg begynte på de. 

 

Når jeg ikke kan skrive detaljer om situasjonen på et åpent forum, så er det nok ikke så lett å forstå. Jeg kan heller ikke skrive detaljert om hvordan det har gått tidligere i lignende situasjoner. Men reaksjonene mine har ødelagt mye for meg før, så jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å unngå det.

[Nycora]

Nei, man kan jo ikke si alt på et åpent forum. Bra du tar tak i situasjonen i hvert fall. Ønsker deg masse lykke til :-).