Fortelle eller ikke fortelle om halvbror.

[Mann XXXII]

Har følgende dillemma:

Har en stesønn fra et annet land siden han var 11 år som jeg er svært glad i, og han i meg. Har kalt meg for pappa hele tiden. Han er nå 22 år.

Den biologiske faren forsvant fullstendig ut fra hans liv da han var to, og han fraskrev seg alt ansvar både muntlig og skriftlig.

 

Min kone nevnte plutselig i en bisetning at han har en halvbror som er bare to år yngre i opprinnelseslandet, og etter litt søking fant vi hans profil på nettet. Likheten mellom dem er slående, og det virker som om han også i likhet med min stesønn er enebarn.

 

Dette har gitt meg et dilemma. Skal jeg fortelle om ham eller ikke? Min kone er veldig i mot, og mener det er helt unødvendig, siden sønnen selv aldri har spurt om noe som angår faren og hans liv, mens jeg som selv er nokså opptatt av røtter og slekt synes det er direkte umoralsk å holde dette skjult.

 

Noen gode råd?

[Gjest]

Tror at jeg ville fortalt han det, da har han mulighet til å ta kontakt med halvbroren hvis han vil.

[MissAftereight]

Selvsagt skal du fortelle han om det. Det er en menneskerett å vite hvem familien er. Det finnes ingen god grunn til å frarøve han den muligheten å få kontakt med sin halvbror.

[Lille M]

Jeg ville definitivt fortalt det. Han er 22 år, voksen, og har rett til å ta egne beslutninger rundt dette. Hvorvidt han vil ønske kontakt eller ei er opptil han, ikke dere, etter mitt syn. Synes det er nesten litt hårreisende å faktisk holde en slik ting hemmelig med vilje.... Det kan også komme for en dag i fremtiden, og det er fare for at han aldri vil tilgi dere for at dere valgte å holde kjeft om noe så viktig.

 

Men jeg mener altså man er forpliktet til å informere om noe så viktig og så grunnleggende. En (halv)bror!

[frosken]

Har følgende dillemma:

Har en stesønn fra et annet land siden han var 11 år som jeg er svært glad i, og han i meg. Har kalt meg for pappa hele tiden. Han er nå 22 år.

Den biologiske faren forsvant fullstendig ut fra hans liv da han var to, og han fraskrev seg alt ansvar både muntlig og skriftlig.

 

Min kone nevnte plutselig i en bisetning at han har en halvbror som er bare to år yngre i opprinnelseslandet, og etter litt søking fant vi hans profil på nettet. Likheten mellom dem er slående, og det virker som om han også i likhet med min stesønn er enebarn.

 

Dette har gitt meg et dilemma. Skal jeg fortelle om ham eller ikke? Min kone er veldig i mot, og mener det er helt unødvendig, siden sønnen selv aldri har spurt om noe som angår faren og hans liv, mens jeg som selv er nokså opptatt av røtter og slekt synes det er direkte umoralsk å holde dette skjult.

 

Noen gode råd?

Jeg villa ha nærmet meg dette temaet svært forsiktig. Det er ikke på noen måte sikkert at han ønsker å ta kontakt med biologisk familie siden du er hans sosiale far. Tror jeg hadde valgt å informere ham om halvbroren, men samtidig vært tydelig på at det er greit enten han velger å ta kontakt eller ikke.

 

Jeg har en halvbror som aldri har ønsket kontakt med sin biologiske familie på farssiden.

[tonie]

Jeg synes han bør få vite om det, så kan han selv ta stilling til om han vil eller ikke vil gjøre noe med det. Jeg ble selv kontaktet av ukjente halvsøsken. Jeg synes det var veldig dumt av familien min å ikke si noe tidligere, for det er ganske snålt å oppleve at en fremmed plutselig står i døra og påstår at hun er din søster. Sånt er det i grunnen veldig ok å vite om så tidlig som mulig! 

[Mann XXXII]

 

Jeg villa ha nærmet meg dette temaet svært forsiktig. Det er ikke på noen måte sikkert at han ønsker å ta kontakt med biologisk familie siden du er hans sosiale far. Tror jeg hadde valgt å informere ham om halvbroren, men samtidig vært tydelig på at det er greit enten han velger å ta kontakt eller ikke.

 

Jeg har en halvbror som aldri har ønsket kontakt med sin biologiske familie på farssiden.

Takk for godt svar. Ja, jeg må jo for det første trosse morens (min kones) vilje, med hva det innebærer av trøbbel...dessuten er det godt mulig at det bare vil rive opp mer enn det gavner i hans liv. Det bør også anføres at den biologiske faren i følge min kone er en voldelig og til tider bevæpnet psykopat, i alle fall for tyve år siden.

Tror jeg nærmer meg temaet meget forsiktig, slik du gir råd om under en kommende fisketur og forsøker danne et bilde av om dette med blodsbånd i det hele tatt betyr noe for ham. Min kone har ingen kontakt med sin far og halvbror, slik at temaet muligens må sees med andre øyne enn de fleste i Norge inkudert meg selv gjør.

Min kone har imidlertid sagt at hvis gutten kommer selv og spør, skal han få vite det han vil. Faren har visstnok aldri vært snakket om noen gang dem imellom, heller ikke da han var liten.

Endret 22. september 2013 av Mann XXXII

[Melissi]

Fortell!!! 

[Gjest]

Jeg villa ha nærmet meg dette temaet svært forsiktig. Det er ikke på noen måte sikkert at han ønsker å ta kontakt med biologisk familie siden du er hans sosiale far. Tror jeg hadde valgt å informere ham om halvbroren, men samtidig vært tydelig på at det er greit enten han velger å ta kontakt eller ikke.

Jeg har en halvbror som aldri har ønsket kontakt med sin biologiske familie på farssiden.

Jeg tenkte/tenker akkurat det samme - fordi jeg også har en halvbror som aldri har ønsket kontakt med sin biologiske fam.