Empati og sinne

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med manglende empati i perioder. Det er spesielt i perioder med langvarig depresjon og når jeg føler sterkt sinne/irritasjon. I perioder når jeg har ro i kroppen, mye positive følelser og er tilstede i meg selv kan jeg være veldig empatisk.

 

Har lest at et tegn på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er manglende empati. Jeg oppfylte kriteriene til denne diagnosen før, men har et relativt ordnet og rolig liv nå, så tror ikke jeg oppfyller nok kriterier lenger.

 

Jeg tror det har noe å gjøre med barndommen min å gjøre, at jeg lærte meg å skru av følelsene når det ble vanskelig (noe det var mesteparten av tiden). Jeg ville stadig framover og skulle ikke la meg knekke. I forhold til å holde en fasade fungerte det ganske greit. Jeg tror jeg var "skrudd av" i ganske mange år, men innså det først i etterkant (fikk et sammenbrudd og kom i kontakt med følelsene mine igjen da).

 

Har også vansker med å håndtere/legge bak meg sinne (både mot meg selv og mot andre). Jeg bærer lett nag.

 

Føler meg som et dårlig menneske på grunn av dette. Hva kan jeg egentlig gjøre for å komme mer i kontakt med følelsene mine? Er mindfullness svaret? Er jeg den eneste som har det på denne måten (og innser det selv)?

Anonymous poster hash: bfa64...875

[TulleKoppen]

Man kan ha trekk ved en personlighetsforstyrrelse uten å kvalifisere for en diagnose. Kanskje terapien ikke har kommet helt i mål selv om du er kvitt "det verste".

 

Bare noen (helt generelle) tanker.

[Gjest]

Jeg var også skrudd av følelsesmessig og hadde ikke kontakt med mine følelser. Sannsynligvis fordi vi tidlig lærte å undertrykke våre følelser pga hensynet til andre. Jeg ville som deg heller ikke la meg knekke, jeg trodde t o m at jeg var psykisk sterk fordi jeg sto på beina tross mye motgang og traumer.

Så ja, jeg kjenner meg igjen. Jeg kom i kontakt med følelsene da jeg begynte å åpne meg for andre. For meg var det en stor overgang å komme i kontakt med følelsene, for jeg hadde ikke lært å håndtere og regulere de. De kom også som en stor overraskelse. Men jeg går i terapi for det, og jeg opplever en fremgang - men det tar tid og krever mye arbeid til en hver tid.

Dette med manglende empati i særlig perioder med depresjon har jeg følgende tanker om: kan det ha noe med at en blir selvsentrert? Det er iallefall logisk for min del.

Har du gått i terapi, og har dette vært tema? Jeg er sikker på at det går an å gjøre noe med det.

[motorPrøysen]

 

 

Har også vansker med å håndtere/legge bak meg sinne (både mot meg selv og mot andre). Jeg bærer lett nag.

 

Føler meg som et dårlig menneske på grunn av dette. Hva kan jeg egentlig gjøre for å komme mer i kontakt med følelsene mine? Er mindfullness svaret? Er jeg den eneste som har det på denne måten (og innser det selv)?

 

 

Følelsene som dukker opp i deg har du ikke kontroll over og du kan derfor ikke noe for dem. Derfor: Blir du sint, så vær sint. Aksepter at det er slik det er. Handlingene dine kan du derimot kontrollere, og da kan du f.eks. velge i hvilken grad du vil uttrykke at du bærer nag til noen.