Om terapi, voldtekt og PTSD

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.adressa.no/nyheter/helse/article8361087.ece

[ISW]

http://www.adressa.no/nyheter/helse/article8361087.ece

 

Var det ikke noe forskning på om propranolol i ganske høye doser hjalp forebyggende for PTSD? Mener dette ble forsøkt blant krigsveteraner i alle fall.

[AnonymBruker]

http://www.adressa.no/nyheter/helse/article8361087.ece

Jeg tror at fra naturens side er vi laget for å tåle en del påkjenninger. Det varierer imidlertid veldig mye hvor mye den enkelte tåler. Dette er medfødt, noen er mere sårbare enn andre.

 

At vi lar kroppen vår få en sjanse til å lege seg selv, tror jeg er fornuftig. Hva gjorte folk for mange år siden, når det ikke fantes psykologer?

 

 

Anonymous poster hash: c6f70...3a3

[MissAftereight]

Normalt sett tåler man jo en del traumer og de aller fleste utvikler ikke PTSD i etterkant. Men hvor mange utvikler angstlidelser? Det kan være mange mørketall her og kanskje de som faller utenom statistikken igjen utvikler alkoholproblemer ol. Jeg kan ikke forstå at det kan være bra å vente med å gå til psykolog. Psykologen er jo utdannet til å hjelpe mennesker å bearbeide traumer. Kan de da bli sykere av denne hjelpen?

 

Personer som har hatt psykiske problemer forut for hendelsen, og som har svak sosial støtte vil vel være særlig utsatt for å utvikle PTSD? De har vel godt av å komme tidligst mulig i terapi da sannsynligheten er større for å utvikle PTSD enn for å ikke utvikle det.

[ISW]

Kan nevne som en "fun fact" at jeg en gang fikk "veldig mild PTSD" som diagnose av psykologen min før jeg fikk diagnose OCD. Den traumatiske hendelsen var en gang jeg fikk et anfall av supraventrikulær takykardi med puls på 240-250 som jeg selvsagt selvdiagnoserte som en eller annen form for ventrikulær takykardi og trodde jeg var døende. Og der hjalp jo propranolol en god del, både på symptomer og "flashbacks".

[AnonymBruker]

Normalt sett tåler man jo en del traumer og de aller fleste utvikler ikke PTSD i etterkant. Men hvor mange utvikler angstlidelser? Det kan være mange mørketall her og kanskje de som faller utenom statistikken igjen utvikler alkoholproblemer ol. Jeg kan ikke forstå at det kan være bra å vente med å gå til psykolog. Psykologen er jo utdannet til å hjelpe mennesker å bearbeide traumer. Kan de da bli sykere av denne hjelpen?

 

Personer som har hatt psykiske problemer forut for hendelsen, og som har svak sosial støtte vil vel være særlig utsatt for å utvikle PTSD? De har vel godt av å komme tidligst mulig i terapi da sannsynligheten er større for å utvikle PTSD enn for å ikke utvikle det.

Jeg vet egentlig ikke hva som er bra og ikke bra. Kanskje er de som blir voldtatt i dag mere åpen om det enn hva som var vanlig før? Personlig fortalte jeg ingen at jeg ble misbrukt/voldtatt. Det gikk vel sånn ca 24 år. Det var det siste jeg kunne ha fortalt til noen, da var jeg sikker på at himmelen kom til å ramle ned i hodet mitt.

 

Tror alder kanskje spiller en rolle? Er det forskjell på å bli voldtatt når man er 10 år og 90 år? Er det større sjanse for et barn å utvikle ptsd? Hvis jeg hadde fått hjelp med det samme, ville jeg ha vært frisk i dag? Tror faktisk at om noen hadde tilbudt meg hjelp den gangen, så hadde veien til himmelen vært kort (for å si det på en pen måte). For meg var det å fortelle det samme som at jeg ikke kunne leve lengre. Da ville alle få vite om dette og da kunne ikke jeg leve lengre. Jeg kunne ikke leve med at "alle vet".

 

I dag virker det som om voldtekt blir anmeldt raskt, i hvert fall i mange tilfeller. Det har kanskje blitt større åpenhet om slike ting, mere hjelp å få?

Anonymous poster hash: c6f70...3a3

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så stor fare for at man kommer til psykolog så fort som 1-3 måneder etter er overgrep uansett?

Anonymous poster hash: a27df...0e7

[MissAftereight]

 

Jeg vet egentlig ikke hva som er bra og ikke bra. Kanskje er de som blir voldtatt i dag mere åpen om det enn hva som var vanlig før? Personlig fortalte jeg ingen at jeg ble misbrukt/voldtatt. Det gikk vel sånn ca 24 år. Det var det siste jeg kunne ha fortalt til noen, da var jeg sikker på at himmelen kom til å ramle ned i hodet mitt.

 

Tror alder kanskje spiller en rolle? Er det forskjell på å bli voldtatt når man er 10 år og 90 år? Er det større sjanse for et barn å utvikle ptsd? Hvis jeg hadde fått hjelp med det samme, ville jeg ha vært frisk i dag? Tror faktisk at om noen hadde tilbudt meg hjelp den gangen, så hadde veien til himmelen vært kort (for å si det på en pen måte). For meg var det å fortelle det samme som at jeg ikke kunne leve lengre. Da ville alle få vite om dette og da kunne ikke jeg leve lengre. Jeg kunne ikke leve med at "alle vet".

 

I dag virker det som om voldtekt blir anmeldt raskt, i hvert fall i mange tilfeller. Det har kanskje blitt større åpenhet om slike ting, mere hjelp å få?

Anonymous poster hash: c6f70...3a3

 

Vel nå antok jeg at dette kun gjaldt voksne mennesker som ble voldtatt og ikke barn. Voksne mennesker er stort sett mer moden til å takle en voldtekt enn et barn er. Vokse har seksuell erfaring, livserfaring, de vet hva som er moralsk rett og hva som ikke er det. De er ikke avhengige av foreldrene som for noen barn er de som voldtar. Barn kan ikke bearbeide en voldtekt alene, men jeg vil påstå at mange voksne kan det. Men det er kanskje mer de som har en sterk psyke, som er godt skolert, som har et godt selvbilde og mye støtte fra familie. Dette er personer som føler seg mer krenket enn skammelig etter en voldtekt. Disse er sterke nok til å anmelde også. 

 

De svake og sårbare. Barn og ressurssvake, sårbare mennesker som har liten tro på seg selv og sin verdi. Hvordan takler de en voldtekt? De trenger muligens mer støtte enn ressurssterke og de er også mer utsatte for å utvikle PTSD enn den "vanlige" mann i gaten. Det er mitt poeng.

 

At du som barn ikke hadde taklet terapi fordi du da hadde tatt livet ditt har jeg liten tro på. Det kan tenkes at du følte det sånn, men jeg tror en erfaren terapeut ville kunnet hjulpet deg med å gradvis konfrontere traumene dine. Uansett er poenget i denne artikkelen at man bør vente noen mnd før man oppsøker terapi fordi man kan bli verre om man oppsøker hjelp for tidlig. Det er ikke snakk om 24 år som i ditt tilfelle, men noen mnd etter hendelsen. Akkurat den biten forstår jeg ikke. jeg mener å ha lest en plass at jo tidligere man oppsøker hjelp jo lettere er det å forebygge en utvikling av PTSD og for ikke å snakke om kronisk PTSD som er resultatet for mange som ikke oppsøker hjelp før det har gått alt for lang tid. 

 

Det er nok større åpenhet rundt voldtekter i dag enn før. Men jeg tror det ligger en del skam rundt det enda. Jeg ble selv voldtatt og det eneste jeg følte var selvbebreidelse. Jeg følte det var min skyld, jeg følte ikke jeg fortjente bedre....forvrengte sannheter en har om en selv gjør enkelte av oss til et lett offer dessverre. Jeg anmeldte ikke fordi jeg følte som jeg gjorde. I dag ville jeg helt klart anmeldt selv om disse sakene stort sett blir henlagt. 

[MissAftereight]

 

Det er vel ikke så stor fare for at man kommer til psykolog så fort som 1-3 måneder etter er overgrep uansett?

Anonymous poster hash: a27df...0e7

 

Hvis man har penger og kan gå til privat praktiserende. Eller går det neppe så fort.....

[AnonymBruker]

Vel nå antok jeg at dette kun gjaldt voksne mennesker som ble voldtatt og ikke barn. Voksne mennesker er stort sett mer moden til å takle en voldtekt enn et barn er. Vokse har seksuell erfaring, livserfaring, de vet hva som er moralsk rett og hva som ikke er det. De er ikke avhengige av foreldrene som for noen barn er de som voldtar. Barn kan ikke bearbeide en voldtekt alene, men jeg vil påstå at mange voksne kan det. Men det er kanskje mer de som har en sterk psyke, som er godt skolert, som har et godt selvbilde og mye støtte fra familie. Dette er personer som føler seg mer krenket enn skammelig etter en voldtekt. Disse er sterke nok til å anmelde også. 

 

De svake og sårbare. Barn og ressurssvake, sårbare mennesker som har liten tro på seg selv og sin verdi. Hvordan takler de en voldtekt? De trenger muligens mer støtte enn ressurssterke og de er også mer utsatte for å utvikle PTSD enn den "vanlige" mann i gaten. Det er mitt poeng.

 

At du som barn ikke hadde taklet terapi fordi du da hadde tatt livet ditt har jeg liten tro på. Det kan tenkes at du følte det sånn, men jeg tror en erfaren terapeut ville kunnet hjulpet deg med å gradvis konfrontere traumene dine. Uansett er poenget i denne artikkelen at man bør vente noen mnd før man oppsøker terapi fordi man kan bli verre om man oppsøker hjelp for tidlig. Det er ikke snakk om 24 år som i ditt tilfelle, men noen mnd etter hendelsen. Akkurat den biten forstår jeg ikke. jeg mener å ha lest en plass at jo tidligere man oppsøker hjelp jo lettere er det å forebygge en utvikling av PTSD og for ikke å snakke om kronisk PTSD som er resultatet for mange som ikke oppsøker hjelp før det har gått alt for lang tid. 

 

Det er nok større åpenhet rundt voldtekter i dag enn før. Men jeg tror det ligger en del skam rundt det enda. Jeg ble selv voldtatt og det eneste jeg følte var selvbebreidelse. Jeg følte det var min skyld, jeg følte ikke jeg fortjente bedre....forvrengte sannheter en har om en selv gjør enkelte av oss til et lett offer dessverre. Jeg anmeldte ikke fordi jeg følte som jeg gjorde. I dag ville jeg helt klart anmeldt selv om disse sakene stort sett blir henlagt. 

Ja, det er lett å legge all skyld på seg selv. Vet ikke om det var det jeg gjorde, men jeg ble totalforandret etterpå. Jeg snakket ikke ,spiste meget lite, så ikke folk i øynene, gjemte meg på et rom, eller jeg gjemte meg i skogen. Skolen var et mareritt, ble mobbet, og det ser jeg jo nå var fordi jeg ble så forandret.

 

Ser for meg at unge jenter i dag har bedre sjanse, det står faktisk skrevet en del om slike ting nå. Mere opplyst og da er det nok lettere å søke hjelp.

 

Personlig har jeg den oppfatningen at ikke alle trenger psykologhjelp. Det gjelder forresten alle typer kriser. Tror at å snakke, snakke, snakke, kan gjøre vondt verre i enkelte traumatiske situasjoner. Problemet er vel å finne ut hvem som ikke takler det og hvem som må ha hjelp tidlig?

Anonymous poster hash: c6f70...3a3