sosial angst:/

[Gjest Anonym bruker]

jeg bare lurer på om jeg har rett på uføretryg når jeg har hatt det siden jeg var 18 år,har også sliti med tvangs tanker ei stund:/ har det tungt:/

[100%ull]

.

 

Er det ikke bedre at du prøver å bli frisk...dvs bli kvitt tvangstankene...enn å bli uføretrygdet?

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen diagnoser som gir umiddelbar "rett til" uføretrygd. Det skal alltid være en individuell vurdering, og alle behandlingstiltak skal være utprøvd.

 

Du må ta dette opp med fastlegen din.

[Gondor]

Du må, som nhd sier, ha prøvd alt. Jeg har vært innom Vilje Viser Vei (vet du ikke hva dette er, må du kontakte nav. Et virkelig godt tiltak!), nav har søkt jobber for meg uten noe godt resultat, jeg har funnet jobber selv og gjort en helhjertes innsats for å lykkes (den siste jobben endte med at jeg ble bedt om å slutte), tatt utdannelse, tatt kurs via nav, vært aktiv i samarbeid med diverse saksbehandlere og jeg husker ikke hva ellers.

For min del har det endt i nederlag etter nederlag. Min fastlege og psykiater har erklært meg som arbeidsufør og jeg sitter her som 100 % ufør pga stadig av stadig synkende funsksjonsnivå som følge av min psykdoms virkning på meg. Og det er slett ikke bra. Jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke svinne hen.

Neste år har jeg muligheten til å jobbe noe, og den muligheten skal jeg gripe. Den siste jobben min var en 50 % stilling, men selv ikke det maktet jeg. Men jeg makter noe. Jeg vet ikke helt om jeg skal kontakte nav, eller om jeg skal sondere terrenget i nærmiljøet alene. Kanskje en kombinasjon. Hadde jeg bare fått beholde den 50% stillingen jeg hadde! Men som sagt ble jeg bedt om å slutte fordi jeg ikke var dyktig nok. Det eneste jeg trøster meg med, er at jeg var en godt likt kollega.

Jeg håper bare at jeg i januar 2014, har krefter og initiativ nok til å sette igang. Jeg regner med at jeg ovenfor en potensiell arbeidsgiver bør legge kortene på bordet. Kanskje jeg kan jobbe i den lokale blomsterforretningen? Stelle med planter? Men da må jeg selvfølgelig vite en god del om planter. Og med min sjabre hukommelse.... jeg vet ikke. Kanskje i den lokale bokhandelen? Den lokale grønnsaksforretningen? Og ja, jeg har faktisk utdannelse på universitetsnivå. Men hva hjelper det, når man ikke makter å bruke den?

Prøv så godt du kan å fungere normalt. Det er ingen drømmetilværelse å være uføretrygdet. Man er fullstendig utenfor samfunnslivet og det er vanskelig å opparbeide seg den stolthet og verdighet som følger med et godt utført dagsverk.

[Madelenemie]

jeg bare lurer på om jeg har rett på uføretryg når jeg har hatt det siden jeg var 18 år,har også sliti med tvangs tanker ei stund:/ har det tungt:/

Hei!

 

Jeg tror sosialangst er vanskelig å behandle hos voksne, jeg vet ikke, men bedring betyr jo ikke at man blir kvitt det. 

 

Min mann ansatte mange mennesker gjennom NAV, han fikk mer og mer i mot systemet med arbeidstrening, han sa til meg at han fikk vondt av disse menneskene som rett og slett var for syke for arbeidslivet. 

 

Jeg tror man må gå igjennom arbeidstrening gjennom NAV, hvis du ikke klarer de jobbene du får vil du få uføretrygd.

 

Jeg tror er man i 20 eller 30 årene så kan man sikkert satse på å bli frisk og komme ut i arbeidslivet, er man opp i 40 og 50 årene tror jeg man bør heller satse på andre tiltak, uføretrygd men gjerne med aktivitet på dagtid, feks at man får jobb i ATV bedrift gjennom nav, det er et fint tiltak. Det betyr "varig tilrettelagt arbeide", jeg ville valgt det hvis det fantes en asperger bedrift, jeg liker ikke for mye prat, og verre jeg blir syk av for mange ord, det er stressende.

[AnonymBruker]

.

 

Er det ikke bedre at du prøver å bli frisk...dvs bli kvitt tvangstankene...enn å bli uføretrygdet?

 

Du blir i alle fall ikke frisk med å gå hjemme. Beste måten å bli kvitt sosialangst på er faktisk å være ute blant folk, og det er jo ikke så lett om en bare sitter hjemme. da må du ha et sosialt nettverk, bli med på en gruppe eller noe sånt. Jeg har også sosialangst, men min medisin ble arbeidsplassen min, der er det utrolig godt miljø og jeg må ha med folk å gjøre hver dag - perfekt trening Nå prater jeg med omtrent hvem som helst og gruer meg ikke så fælt til sosiale ting lenger. Og ang tvangstankene og, - snakk med fastlegen din - som kan henvise deg til behandling... Du skal ikke gå rett ut i uføretrygd uten å prøve å bli frisk først... og man blir ikke uføretrygdet sånn pang.... Ofte må man gjennom et arbeidstreningsprogram først og terapi (gruppe og individuelt).... og det syns jeg er bra. 

Anonymous poster hash: a1098...cb8