Gå til innhold

Dystymi og asperger.


Anbefalte innlegg

 

Jeg trodde det var slik at asperger symdrom IKKE var en psykisk lidelse?

Anonymous poster hash: 60d2f...e93

 

Hei!

 

Ja i følge min psykiater så sier hun det slik " asperger syndrom er ingen sykdom og ingen psykiatrisk lidelse, men en medfødt annerledeshet".

 

Derfor skrev jeg at nhd og min psykiater i vertfall er enige om noe, feks mener min psykiater asperger er lett å skille fra psykisk lidelse eks dystymi, depresjon,, angst personlighets-relaterte vansker osv...

Men så har hun lang erfaring da hun snart er 70 år, fra arbeide med andre pasientgrupper.

 

Man er seg selv, og man endres lite, de grunnleggende trekkene vil være der, selv om man lærer seg oppskriftene og justerer seg i forhold til sine medmennesker, på den måten går de mellommenneskelige relasjoner bedre, men det betyr ikke at endringen er annet enn en teknisk omprogrammering, som man stadig må friske opp med ny programmering/oppdatering. Vet ikke om du forstår.

Fortsetter under...

  • Svar 45
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    15

  • FGT

    12

  • Bella Dotte

    7

  • stjernestøv

    4

Man er seg selv, og man endres lite, de grunnleggende trekkene vil være der, selv om man lærer seg oppskriftene og justerer seg i forhold til sine medmennesker, på den måten går de mellommenneskelige relasjoner bedre, men det betyr ikke at endringen er annet enn en teknisk omprogrammering, som man stadig må friske opp med ny programmering/oppdatering. Vet ikke om du forstår.

 

Jeg forstår. Etter et kjapt nettsøk virker det som om de fleste er uenig med NHD om at Asperger en en psykisk lidelse, f.eks:

 

Asperger syndrom er ingen psykisk lidelse, men en medfødt, hjerneorganisk 
funksjonshemming innen autismespekteret. 
 
 
Despite Asperger's being listed in the APA's Diagnostic manual  it is not a mental illness, it cannot be caused by trauma or neglect and it cannot be cured with therapy or a change in lifestyle or attitude.
 

Anonymous poster hash: 0ef85...fa5

 

Jeg forstår. Etter et kjapt nettsøk virker det som om de fleste er uenig med NHD om at Asperger en en psykisk lidelse, f.eks:

 

Asperger syndrom er ingen psykisk lidelse, men en medfødt, hjerneorganisk 
funksjonshemming innen autismespekteret. 
 
 
Despite Asperger's being listed in the APA's Diagnostic manual  it is not a mental illness, it cannot be caused by trauma or neglect and it cannot be cured with therapy or a change in lifestyle or attitude.
 

Anonymous poster hash: 0ef85...fa5

 

Hei!

 

:) bra.

 

Man er nok litt mer sårbar for å utvikle psykisk lidelse, jeg tror det har med stress- sensitivitet å gjøre.

 

Man er oftest lydsensitiv og kanskje i tillegg lyssensitiv, så filtrerer man ikke ut lyd og det blir fort stressende og uoversiktlig for oss med autismespekterforstyrrelse.

Hei!

 

:) bra.

 

Man er nok litt mer sårbar for å utvikle psykisk lidelse, jeg tror det har med stress- sensitivitet å gjøre.

 

Man er oftest lydsensitiv og kanskje i tillegg lyssensitiv, så filtrerer man ikke ut lyd og det blir fort stressende og uoversiktlig for oss med autismespekterforstyrrelse.

Kan godt sende deg noen spørsmål  Madelenemie ?

Annonse

ok, men jeg kunne også sende på en melding her.

Hei!

 

Bare send her eller der :-)

 

Men håper du har forstått hovedpoenget, at dystymi ikke har noe med asperger å gjøre.

 

Synd du må streve med det. Vet ikke om fins behandling? kanskje medisiner?

 

Min mann har ikke dette, men han er kronisk pessimist :-) Nå sist helg sa jeg det til han og da lo jeg og han lo, for vi er så motsatte, jeg er optimist, han må alltid tenke at det verste skal skje:-)

Jeg har det vel lettere på et vis, og det var han enig i.

 

Jeg kan være tungsindig , men så tenker jeg meg frem, sorterer og systematiserer, og da ser det lovende ut etter litt arbeide, gode løsninger kommer alltid ut av systematisering av det som er vanskelig.

 

Denne konstruktive angripen av alle forhold i livet har mange mye å lære av tror jeg.

Hei!

 

Bare send her eller der :-)

 

Men håper du har forstått hovedpoenget, at dystymi ikke har noe med asperger å gjøre.

 

Synd du må streve med det. Vet ikke om fins behandling? kanskje medisiner?

 

Min mann har ikke dette, men han er kronisk pessimist :-) Nå sist helg sa jeg det til han og da lo jeg og han lo, for vi er så motsatte, jeg er optimist, han må alltid tenke at det verste skal skje:-)

Jeg har det vel lettere på et vis, og det var han enig i.

 

Jeg kan være tungsindig , men så tenker jeg meg frem, sorterer og systematiserer, og da ser det lovende ut etter litt arbeide, gode løsninger kommer alltid ut av systematisering av det som er vanskelig.

 

Denne konstruktive angripen av alle forhold i livet har mange mye å lære av tror jeg.

Kunne jeg blitt frisk av dystymien, eller hva det nå er, så kunne det være letter å se aspergeren, for å si det slik. En an ting er det, at siden så mange med AS har en nedstemthet, så må en jo spørre seg om det ihvertfall kan være en konsekvens av å ha AS, slik Tony Atwood og mente. 

Kunne jeg blitt frisk av dystymien, eller hva det nå er, så kunne det være letter å se aspergeren, for å si det slik. En an ting er det, at siden så mange med AS har en nedstemthet, så må en jo spørre seg om det ihvertfall kan være en konsekvens av å ha AS, slik Tony Atwood og mente. 

Hei!

 

Det er nok ikke noe som følger med asperger.

 

men snarere noe som utvikler seg når man ikke får hjelp eller har et stabilt og trygt liv.

 

Sikkert du har asperger, men det er også tankevekkende at de ukentlig får flere voksne inn på voksenhabiliteringene som har helt andre problemstillinger enn asperger syndrom. Altså feilaktig satte diagnoser.

Hvis man så feks får en slik diagnose, og ikke hjelp, da går det kanskje ikke så bra videre.

 

Ved asperger trenger man kun instrukser og oppskrifter for hvordan manøvrere i verden og forholde seg til sine medmennesker, altså man trenger å få forklart systemene.

Dette trenger ikke "vanlige mennesker" med feks kun dystymi eller andre personlighetsrelaterte vansker.

 

De trenger kanskje mer vanlig terapi og SSRI, over lang tid. Jeg vet ikke om du forstår hva jeg mener?

 

I Australia får langt flere asperger syndrom enn i Norge, tror tallene er som for USA, de setter altså diagnosen enda fortere. I Norge settes ofte på helt feil grunnlag og feks uten å se langt nok tilbake og innhente nok informasjon fra barndom. Autisme oppstår ikke i tenårene eller i voksenalderen, men i barndommen, man er jo født med det.

Kunne jeg blitt frisk av dystymien, eller hva det nå er, så kunne det være letter å se aspergeren, for å si det slik. En an ting er det, at siden så mange med AS har en nedstemthet, så må en jo spørre seg om det ihvertfall kan være en konsekvens av å ha AS, slik Tony Atwood og mente. 

Hei!

 

Glemte: Hjelper ikke SSRI mot dystymi? Har du ikke prøvd det?

Jeg har tatt SSRI i 23 år.Vet også om ei ung voksen jente med AS diagnose som har slitt depresjon i flere år nå, men ingen ting hjelper, sier hun. Vet  ihvertfall at depresjonen kom som lyn fra klar himmel, så det har ikke noe jeg har følt på før det var der, for å si det slik. Men en psykisk stressituasjon lå nok der på bånn. 

Endret av FGT

Annonse

Ritalin hjalp mot dystymi hos meg. Jeg merket en stor forandring rundt april/mai i fjor, da jeg startet opp for alvor. Jeg trodde jeg var normalt glad, men så plutselig fikk jeg en følelse av at jeg gledet meg til noe, som jeg ikke visste hva var. Og følelsen bare fortsatte. Det var nok slik det var å være "normal" i humøret... (Jeg fikk ikke bedret konsentrasjon, så jeg sluttet, men det var utrolig hvilken effekt den hadde.)

Ritalin hjalp mot dystymi hos meg. Jeg merket en stor forandring rundt april/mai i fjor, da jeg startet opp for alvor. Jeg trodde jeg var normalt glad, men så plutselig fikk jeg en følelse av at jeg gledet meg til noe, som jeg ikke visste hva var. Og følelsen bare fortsatte. Det var nok slik det var å være "normal" i humøret... (Jeg fikk ikke bedret konsentrasjon, så jeg sluttet, men det var utrolig hvilken effekt den hadde.)

 

Inneholder ikke Ritalin amfetamin?

Nei, metylfenidat, som er et amfetamin-liknende stoff.

Hei!

 

Av samme grunn som en narkoman blir man nok glad av det :-)

Det står man blir både kjekkas og vågal av det også. Merket noe til det :lol:

 

Fint du sluttet:-) Jeg orket mer jeg, så jeg savner det av den grunn, kunne være våken om natten, og ble liksom ikke sliten. Etter at jeg fortalte noe til min psykiater sa hun "du skal aldri få en tabl mer", hun kunne sagt resept, men hun mente resept. Men resultatet er jo det samme for meg, jeg må bli sliten hver dag. 

Nå tror jeg at jeg er deprimert. Jeg har vært på møte i kveld, og jeg takler ikke grupper på mer enn fire. Det er for mye støy og uro og ingen er verken intereserte eller interessante. Først ble jeg frustrert, så irritert, så likegyldig, og så lei meg. Jeg gråt på veien hjem. Men det er ikke synd på meg, jeg fikser bare ikke sånne settinger; jeg trives best alene.

Nå tror jeg at jeg er deprimert. Jeg har vært på møte i kveld, og jeg takler ikke grupper på mer enn fire. Det er for mye støy og uro og ingen er verken intereserte eller interessante. Først ble jeg frustrert, så irritert, så likegyldig, og så lei meg. Jeg gråt på veien hjem. Men det er ikke synd på meg, jeg fikser bare ikke sånne settinger; jeg trives best alene.

Hei!

 

Hvordan møte var du på?

 

Trodde du som gikk i alle disse gruppene likte deg?

 

Jeg har vært forundret over at du orket med feks adhd treff, angstring, ocd ring osv...

Jeg viste ikke at du ikke liker deg, og blir sliten.

 

Selv har jeg nok med asperger gruppen, den liker jeg :-) 

Og noe veldig rart er at jeg har samarbeidet med flere mennesker uten å bli forvirret og sliten??

Det startet ved at en nordlending sa til meg da jeg sa at "jeg samarbeider ikke bra, jeg jobber best alene", så sa hun " Da får du trene på det" jeg sa så" Jeg har alltid vært dårlig på det", også sa hun noe om at det bare var trening. Jeg tenkte litt på det hun sa og at jeg jo kan bli bittelitt flinkere, jeg kan jo forsøke litt mer. Nå i to dager har jeg samarbeidet så veldig, merkelig, jeg pleier ikke klare det, for jeg klarer ikke forstå hva andre tenker, hvor de er, jeg er i mitt, sånn er det.

 

Nå var jeg merkelig mer fleksibel inni meg, må jo være det? Stadig avbrøt hun meg med spørsmål og jeg uten å tenke, reiste meg og forklarte, tenkte videre, skiftet til hennes tanke/spørsmål, løste dette, og fortsatte så med mitt?? Der og da tenkte jeg ikke på det, før jeg kom hjem sent på kvelden og tenkte på hvor lett det hadde gått å samarbeide??

Dette var ADHD-treff. Det har med "dagsformen" å gjøre, tror jeg. Eller snarere om jeg kommer skjevt ut fra start eller ikke. Jeg klarte ikke å komme til orde, klarte ikke å time innspillene mine, jeg følte ikke at det jeg ønsket å si var interessant, det jeg møtte ha å komme med var ikke ønsket. Jeg blir forferdelig sliten når jeg ikke klarer å delta.

Jentegruppa vår er bra, men fellesgruppa er slitsom å være med på, jeg hadde det sånn sist gang, det er helt uutholdelig når det er en som prater nesten hele tiden, og kverner på det samme uten å komme til poenget.

Jeg lurer på om oxytocinen har vist enda en virkning på deg? Det hørtes kjempebra ut at det er lettere for deg å samarbeide og holde tråden!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...