Dystymi og asperger.

[Madelenemie]

Dette var ADHD-treff. Det har med "dagsformen" å gjøre, tror jeg. Eller snarere om jeg kommer skjevt ut fra start eller ikke. Jeg klarte ikke å komme til orde, klarte ikke å time innspillene mine, jeg følte ikke at det jeg ønsket å si var interessant, det jeg møtte ha å komme med var ikke ønsket. Jeg blir forferdelig sliten når jeg ikke klarer å delta.

Jentegruppa vår er bra, men fellesgruppa er slitsom å være med på, jeg hadde det sånn sist gang, det er helt uutholdelig når det er en som prater nesten hele tiden, og kverner på det samme uten å komme til poenget.

Jeg lurer på om oxytocinen har vist enda en virkning på deg? Det hørtes kjempebra ut at det er lettere for deg å samarbeide og holde tråden!

Hei!

 

Fint om du kan huske dette, for jeg glemmer det, min psykiater bad meg skrive den forandring og jeg har ikke skrevet noe, for når jeg skal sette meg ned husker jeg ingenting. 

 

Tror den adhd gruppen er vanskelig fordi de har adhd og det har ikke du, det er naturlig.

 

Bruker du oxytocin for tiden? Jeg bruker en halv flaske pr dag og jeg har funnet ut at vinkelen og hvordan man tar den er viktig, bruk høyre hånd for høyre nesebor og skift til venstre hånd for venstre nesebor, da treffer du blodårene mer direkte og ikke bare neseveggen. Skyll også nesen så den er ren og uten snørr før du tar nesespray, og spray i vei :-)

 

Kjedelig at du er lei deg da, man er vel lei seg når man er deprimert?

 

Bruker du aldri mer ritalin?

[Bella Dotte]

Ja, skravla gikk i ett på dem... Alle har ikke ADHD, noen har bare Asperger, OCD eller andre ting, men det blir for mange personer på en gang. Jeg blir ukonsentrert når noen snakker utydelig eller lenge om ting jeg ikke interesserer meg for, og da mister jeg enda mer futten slik at jeg ikke engang gidder å skjerpe meg for å bli hørt eller har lyst til å prate om noen plutselig får øye på meg. Ja, jeg følte meg usynlig. Det var ekkelt.

Dessuten gjorde jeg en litt dum ting, jeg trodde jeg hjalp til ved å rydde sammen tallerkner, fordi det var slutt på maten, men så var det plutselig mer mat likevel og jeg følte meg teit selv om det ikke gjorde noe, og jeg hadde lyst på mer mat, men jeg hadde allerede forsynt meg to ganger, og så begynte jeg å gruble på det også...

Jeg bruker ikke Ritalin lenger, ikke amfetamin heller, det ga meg ikke noen effekt bortsett fra den gledesboosten helt i begynnelsen. Oxytocin bruker jeg, men jeg vet ikke om den har noen effekt, kanskje er jeg mer stabil i humøret, men jeg er jo ikke fullstendig stabil, det er vel heller ikke å forvente. Jeg tar mer enn før, men jeg husker ikke på å spraye ofte nok. Flaska jeg bruker nå er ikke helt god, vanskelig å få ordentlig sprut fra den.

[Madelenemie]

Ja, skravla gikk i ett på dem... Alle har ikke ADHD, noen har bare Asperger, OCD eller andre ting, men det blir for mange personer på en gang. Jeg blir ukonsentrert når noen snakker utydelig eller lenge om ting jeg ikke interesserer meg for, og da mister jeg enda mer futten slik at jeg ikke engang gidder å skjerpe meg for å bli hørt eller har lyst til å prate om noen plutselig får øye på meg. Ja, jeg følte meg usynlig. Det var ekkelt.

Dessuten gjorde jeg en litt dum ting, jeg trodde jeg hjalp til ved å rydde sammen tallerkner, fordi det var slutt på maten, men så var det plutselig mer mat likevel og jeg følte meg teit selv om det ikke gjorde noe, og jeg hadde lyst på mer mat, men jeg hadde allerede forsynt meg to ganger, og så begynte jeg å gruble på det også...

Jeg bruker ikke Ritalin lenger, ikke amfetamin heller, det ga meg ikke noen effekt bortsett fra den gledesboosten helt i begynnelsen. Oxytocin bruker jeg, men jeg vet ikke om den har noen effekt, kanskje er jeg mer stabil i humøret, men jeg er jo ikke fullstendig stabil, det er vel heller ikke å forvente. Jeg tar mer enn før, men jeg husker ikke på å spraye ofte nok. Flaska jeg bruker nå er ikke helt god, vanskelig å få ordentlig sprut fra den.

Hei!

 

Du kunne jo bare bedt om en ny tallerken.

Som når jeg kom på besøk til deg og jeg var sulten, da bad jeg om mat, jeg grubler ikke på det.

 

Men jeg grubler på andre ting, mer før, sånt som at det er feil å si at noen er heldige som kan spise mye, jeg vil også kunne spise mye, men magesekken min er liten, da er det jo et kompliment, men det er jeg alene om å synes osv... sånt er forunderlig, men man må akseptere det.

 

Like fult som at man spør hvordan maten smaker også skal jeg ikke svare ærlig??

Hvorfor spør man da?

 

Sånt er merkelig!

 

Du får bestemme deg på å gå på hyggelige ting,:-)

Lær av hendelsen i kveld, håper du føler deg bedre snart.

[Bella Dotte]

Jeg kunne bare ha tatt en ny tallerken, det var ikke problemet. Men jeg hadde satt min tallerken i stabel sammen med flere andres, det virket plutselig uhøflig. Og jeg hadde fått nok mat, jeg skal ikke ha mer enn to porsjoner; det smakte bare så godt at jeg hadde lyst på mer. Og det kom så uventet at det plutselig ble mer mat, sånt setter meg alltid ut og jeg klarer ikke å komme forbi det.

Ja, du er nok ganske alene om å synes at det er en fordel i våre dager å ha en stor magesekk...

Når man spør om maten smaker bra, så er det bare høflighetsfraser... Man forventer å få ros. Faktisk er det frekt, når jeg tenker meg om!

Jeg prøver å gå på hyggelige ting, og dette har vært hyggelig før.

Hva slags lærdom kan jeg trekke ut av det jeg opplevde i kveld?

Takk skal du ha for ønsket om god bedring. Det går over, jeg blir bare så grinete så lenge det varer.

[Madelenemie]

Jeg kunne bare ha tatt en ny tallerken, det var ikke problemet. Men jeg hadde satt min tallerken i stabel sammen med flere andres, det virket plutselig uhøflig. Og jeg hadde fått nok mat, jeg skal ikke ha mer enn to porsjoner; det smakte bare så godt at jeg hadde lyst på mer. Og det kom så uventet at det plutselig ble mer mat, sånt setter meg alltid ut og jeg klarer ikke å komme forbi det.

Ja, du er nok ganske alene om å synes at det er en fordel i våre dager å ha en stor magesekk...

Når man spør om maten smaker bra, så er det bare høflighetsfraser... Man forventer å få ros. Faktisk er det frekt, når jeg tenker meg om!

Jeg prøver å gå på hyggelige ting, og dette har vært hyggelig før.

Hva slags lærdom kan jeg trekke ut av det jeg opplevde i kveld?

Takk skal du ha for ønsket om god bedring. Det går over, jeg blir bare så grinete så lenge det varer.

Hei!

 

Takk selv, for nå gikk det opp for meg at det er jo uhøflig å spørre meg om maten smakte godt, og forvente at jeg ikke svarer ærlig. 

 

Fordelen nå er at tannlegen ble riktig glad for at jeg svarte ærlig på spørsmålet om tennene hans, han spurte, og jeg trodde han ville ha ærlig svar, han lo, for han skulle teste meg, for han leste at jeg hadde asperger, også hadde han lest en bok nettopp om det. Han virket glad, jeg beklaget det, men da lo han enda mer, så mange syns det er en fordel.

 

Menneskene er delt i sin oppfatning, mange syns det er befriende og forfriskende med ærlighet og tydelighet, andre blir fornærmet og forventer at man svarer uærlig. Da burde de ikke spørre heller.

Ofte er jo ikke maten vond heller, den mangler bare feks litt krydder.

 

Jeg gjør selv best i å holde meg til noen få mennesker, de kjenner meg, og skal jeg utvide, skal jeg utvide med solide og stabile mennesker har min psykiater sagt.

 

Kanskje skal du trekke lærdommen at noen ganger er det greit å lære seg å ikke være i sentrum for andres oppmerksomhet. Mener du har sagt du før har blitt sur av å ikke være i sentrum?

 

Jeg syns ofte det er deilig å ikke være i sentrum for andres oppmerksomhet, jeg liker være litt for meg selv, i vertfall liker jeg ikke å bli stirret på. Jeg kan si mine ting, og best er det hvis andre hører, men ikke ser på meg, i vertfall bør de se mest en annen vei, da er jeg mest komfortabel.

Jeg liker at andre syns det jeg sier er bra, eller det jeg skriver.

 

 

Håper du har en god dag i dag da.

[FGT]

slabbedask skrev (På 12.10.2013 den 15.36):

 

Hvor har du dette fra?

fra meg selv