Hjelp, bare selvmordskandidater rundt meg?

[AnonymBruker]

Lurer på om andre også har det sånn? Er det vanlig å ha så mange deprimerte rundt seg hele tiden? Jeg har 5 stykker bare i nærmeste familie. Føler ansvaret ligger på mine skuldre. Hva kan jeg gjøre? Makter liksom ikke å hjelpe alle hele tiden.

Anonymous poster hash: 4a9d9...33f

[ISW]

Ansvaret ligger ikke på dine skuldre. 

 

Men det er klart, man ønsker jo så gjerne å gjøre det man kan for familien sin. Men når det gjelder denne typen problematikk, så må du, og skal du, overlate det til helsevesenet/psykiatrien når det gjelder behandling. Din rolle må utelukkende være å støtte, samt å ofre deg selv noen tanker oppi alt dette.

 

En mager trøst får være at tanker om selvmord er relativt vanlige i befolkningen, og selvmord heldigvis er svært sjeldent. De fleste deprimerte mennesker får tanker om at de enten ikke fortjener å leve, eller at livet ikke er verdt å leve. Heldigvis tar de aller færreste sitt eget liv.

 

Det er utrolig stor forskjell på tanker og handling.

 

Men når noen tar livet sitt, blir man ofte sittende og tenke "hva kunne jeg gjort annerledes" eller "burde jeg sett dette komme". Det er en tung byrde å bære. Derfor bør all selvmordsrelatert adferd håndteres av helsepersonell så langt det er mulig.

 

Men selv om noen sier "livet er ikke verdt å leve" så betyr ikke det at du må bryte fartsgrensen på vei til legevakten, for å si det på den måten.

Endret 21. oktober 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Ansvaret ligger ikke på dine skuldre. 

 

Men det er klart, man ønsker jo så gjerne å gjøre det man kan for familien sin. Men når det gjelder denne typen problematikk, så må du, og skal du, overlate det til helsevesenet/psykiatrien når det gjelder behandling. Din rolle må utelukkende være å støtte, samt å ofre deg selv noen tanker oppi alt dette.

 

En mager trøst får være at tanker om selvmord er relativt vanlige i befolkningen, og selvmord heldigvis er svært sjeldent. De fleste deprimerte mennesker får tanker om at de enten ikke fortjener å leve, eller at livet ikke er verdt å leve. Heldigvis tar de aller færreste sitt eget liv.

 

Det er utrolig stor forskjell på tanker og handling.

 

Men når noen tar livet sitt, blir man ofte sittende og tenke "hva kunne jeg gjort annerledes" eller "burde jeg sett dette komme". Det er en tung byrde å bære. Derfor bør all selvmordsrelatert adferd håndteres av helsepersonell så langt det er mulig.

 

Men selv om noen sier "livet er ikke verdt å leve" så betyr ikke det at du må bryte fartsgrensen på vei til legevakten, for å si det på den måten.

Jeg har hatt et par stykker i huset mitt som har truet med å ta sitt liv med våpen. Har venner som har tatt sitt liv. Min mor truet med å forlate livet x antall ganger mens jeg vokste opp. Kanskje det som er det verste. Jeg la det på mine skuldre og måtte passe på henne fordi vi var mye alene. Siden har jeg liksom tatt på meg ansvar for flere i familien som gjør forskjellige ting. Som å putte børsa i munnen, true med pistol, true med å sovne inn etter å ha tent på huset osv. Tror jeg må ha hjelp for dette, kjenner jeg takler det dårlig. Tar liksom på meg skylden for alt  .

Anonymous poster hash: 4a9d9...33f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du bør vurdere å endre/utvide omgangskretsen din.

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør vurdere å endre/utvide omgangskretsen din.

Heldigvis har jeg også en annen omgangskrets som gir energi i stedet for å stjele den. Men ikke morsomt når noen kommer inni huset ditt og skal ta livet sitt. Jeg har ikke selv valgt min mor, jeg prøver å holde avstand. Nå skal jeg stikke av en stund. Ha en fin dag!

Anonymous poster hash: 4a9d9...33f

[FGT]

Ja det er en tung burde å føle et ansvar for hele familien ? Men har du spurt noen andre hva de føler da ?

 

Det du skrev om  skyldfølelse tenkte jeg litt på da jeg leste det.