Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er uendelig trist over hvordan livet mitt er og hvor det bærer. Til ingen steder.

 

Det er en evig skygge over meg og et tomrom jeg ikke får til å fylle. Ingen tilhørighet, ingen mennesker nær meg. Ikke et liv jeg klarer å overleve, og folk forsvinner stadig bort fra meg til sitt uten meg.

 

Hvordan skal jeg orke å bli en av dem, de som strever hele livet igjennom. Skjønner ikke hvordan jeg skal orke å overleve. Jeg finner ingen vei, noe å gripe tak i. Bare holde det gående i redsel.

 

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre, hvilke grep jeg skal ta. Er så redd for at det ikke er noe mer å hente noe sted. Det er bare angst igjen av meg i et stille rom.

 

Beklager uttrykket, ikke meningen å dra noen ned med meg. Ikke kom hit, her vil man ikke være.

Fortsetter under...

Skrevet (endret)

Klem til deg

Endret av cilie
Skrevet

Vi får håpe for deg at du snart får det litt bedre igjen.

Skrevet

Hvis det er noen trøst så er du ikke alene om å ha sånne tanker iblant.

Når jeg har det sånn prøver jeg å tenke på at jeg tross alt er frisk og har ingen smerter, og å gripe fatt i de små ting i hverdagen som gir glede.

Det kan være musikk, et tv-program ( charterfeber ler jeg av, og det i kveld:)... ellers spise noe godt og prøve å få meg litt luft.

Stor klem til deg.

Skrevet

Leit at du har en så tøff periode. Noen ganger tenker jeg at det ville vært bra for deg å bo på et mindre sted. Man blir mer synlig på småsteder, og det er mindre hektisk. Folk har mer tid, virker det som. De glemmer deg ikke så lett, og tar vare på de vennene de har. Men jeg vet ikke, det er jo mye positivt med større steder også. Mer å finne på, og noen ganger er det vidunderlig å kunne være helt anonym. Håper dagen i dag er litt bedre! :)

  • 3 uker senere...
Skrevet

Jeg er uendelig trist over hvordan livet mitt er og hvor det bærer. Til ingen steder.

 

Det er en evig skygge over meg og et tomrom jeg ikke får til å fylle. Ingen tilhørighet, ingen mennesker nær meg. Ikke et liv jeg klarer å overleve, og folk forsvinner stadig bort fra meg til sitt uten meg.

 

Hvordan skal jeg orke å bli en av dem, de som strever hele livet igjennom. Skjønner ikke hvordan jeg skal orke å overleve. Jeg finner ingen vei, noe å gripe tak i. Bare holde det gående i redsel.

 

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre, hvilke grep jeg skal ta. Er så redd for at det ikke er noe mer å hente noe sted. Det er bare angst igjen av meg i et stille rom.

 

Beklager uttrykket, ikke meningen å dra noen ned med meg. Ikke kom hit, her vil man ikke være.

 

Ikke tenk.

Ikke tenk.

Ikke tenk.

Ikke tenk.

 

Hold deg fast cath. Det skal bli bedre enn dette.

Annonse

Skrevet

Det blir ihvertfall ikke bedre av å si det der til seg selv hver dag. Det er det letteste i verden å gjøre det der, fokusere på hva som ikke fungerer og så la seg bli nedtrykt og sliten av seg selv.

Dette er noe du KAN gjøre noe med, men ikke alt på en gang. Ting KAN bli bedre og du KAN mestre livet. Hva er det du ser på som et bra liv og hvordan kan du oppnå det litt etter litt? Hva du tenker på som et bra liv kan avvike veldig fra hva jeg har som målestokk. Men det FINNES glede, det FINNES oppmuntring og det FINNES folk som bryr seg om deg. Men det kommer ikke gratis og du må jobbe for det. Akkurat som jeg må. Opp med seg :)

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg tror ikke jeg hadde våget å begynne å tenke slike tanker engang... for da er jeg redd jeg ville begynt å føle det slik selv om jeg synes jeg har et flott liv...

 

Man skal ikke kimse av sin egen tankekraft...

 

*klem*

Skrevet

Takk for omtanken! Beklager at jeg ikke følger med og følger opp tråden. Jeg føler meg ugrei som gir uttrykk for håpløshet som har kommet over meg. Jeg liker best å vise meg i godt humør :)

 

Nei, det er visst en vanskelig tid. Føler jeg har mistet noe, er mye redd og jeg begynner å bli for gammel til å kunne få det bra. Tiden og livet går fra meg. Jeg har blitt for stille og livløs over lengre tid og det er vanskelig å finne seg selv igjen. Mange år forsvant, og det er vanskelig å være alene, og å se at andre stifter familie, lever livene sine og jeg føler meg ofte utenfor og ikke en del av noe. Men kanskje det er bra å våkne litt opp og være redd. Jeg vet ikke. Har ikke kommet så mye godt ut av det til nå, dog :)

 

Ordner seg nok. Jeg skal ikke tenke så mye. Godt råd! B)

Skrevet

Takk for omtanken! Beklager at jeg ikke følger med og følger opp tråden. Jeg føler meg ugrei som gir uttrykk for håpløshet som har kommet over meg. Jeg liker best å vise meg i godt humør :)

 

Nei, det er visst en vanskelig tid. Føler jeg har mistet noe, er mye redd og jeg begynner å bli for gammel til å kunne få det bra. Tiden og livet går fra meg. Jeg har blitt for stille og livløs over lengre tid og det er vanskelig å finne seg selv igjen. Mange år forsvant, og det er vanskelig å være alene, og å se at andre stifter familie, lever livene sine og jeg føler meg ofte utenfor og ikke en del av noe. Men kanskje det er bra å våkne litt opp og være redd. Jeg vet ikke. Har ikke kommet så mye godt ut av det til nå, dog :)

 

Ordner seg nok. Jeg skal ikke tenke så mye. Godt råd! B)

 

Vel, du er savnet her.

 

Det er tydelig du ikke har det bra. Jeg håper du har noen gode samtalepartnere på de områdene du opplever som vanskelig. Ikke isoler deg. 

Gi livstegn i blant.

  • 3 uker senere...
Skrevet

Vel, du er savnet her.

 

Det er tydelig du ikke har det bra. Jeg håper du har noen gode samtalepartnere på de områdene du opplever som vanskelig. Ikke isoler deg. 

Gi livstegn i blant.

Takk skal du ha, xbellax, du er nå grei! :-)

 

Fikk til slutt tatt alle eksamener jeg skulle før jul med få forberedelser. Det hadde jeg aldri trodd ville gå, så noe må jeg jo ha som er i orden.

 

Har aldri vært god på samtaleterapi, for øvrig, men skal forsøke å finne tilbake til noe kreativitet, hvis ikke juleapatien har kommet for å bli.

 

God jul! :) Hvordan går det med deg? Håper du har det greit!

Skrevet

Takk skal du ha, xbellax, du er nå grei! :-)

 

Fikk til slutt tatt alle eksamener jeg skulle før jul med få forberedelser. Det hadde jeg aldri trodd ville gå, så noe må jeg jo ha som er i orden.

 

Har aldri vært god på samtaleterapi, for øvrig, men skal forsøke å finne tilbake til noe kreativitet, hvis ikke juleapatien har kommet for å bli.

 

God jul! :) Hvordan går det med deg? Håper du har det greit!

 

Herlig å høre Cath, well done :-)

Jeg har det strålende, det meste er i boks før jul,.. og det som ikke er det bare overser jeg(!).

Kanskje 2014 står i samtaleterapiens-år, for deg? ;-)

Annonse

Skrevet

Herlig å høre Cath, well done :-)

Jeg har det strålende, det meste er i boks før jul,.. og det som ikke er det bare overser jeg(!).

Kanskje 2014 står i samtaleterapiens-år, for deg? ;-)

Hehe, kanskje. Jeg hadde egentlig tenkt å førtidspensjonere meg, men jeg kan jo alltids snakke om det.

Skrevet

God jul, Cathlin :-)

Hilsen ei som tenker på deg i blandt :-)

God jul.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...