ADOS

[Madelenemie]

Hei!

Kan jeg få konkrete eksempler på hvilke oppgaver spørsmål som man får i ados intervju?

Jeg vil gjerne vite mer konkret med eksemplifisering, noe jeg ikke finner på net.

Feks antar jeg at ados av voksen må bety modul 4, men hva går det konkret ut på, hvilke spørsmål kan bli stilt?

Håper på svar.

[motorPrøysen]

ADOS er ikke ment som en test man kan ta selv, det er retningslinjer for fagpersonen som vurderer pasienten. Hvis pasienten kjenner detaljene i hva som blir spurt om/observert kan pasienten forberede/tilpasse seg og gjøre resultatet mindre gyldig.

 

Hvis du selv skal vurderes gjennom ADOS anbefaler jeg deg å ikke forsøke å finne ut av hva det går ut på eller forberede deg.

[Madelenemie]

ADOS er ikke ment som en test man kan ta selv, det er retningslinjer for fagpersonen som vurderer pasienten. Hvis pasienten kjenner detaljene i hva som blir spurt om/observert kan pasienten forberede/tilpasse seg og gjøre resultatet mindre gyldig.

 

Hvis du selv skal vurderes gjennom ADOS anbefaler jeg deg å ikke forsøke å finne ut av hva det går ut på eller forberede deg.

Hei!

Jeg liker ikke tester, jeg får ikke sove.

Jeg er med i en studie og liker å være forberedt, feks oppdaget jeg nå at de testet mine eksekutive funksjoner sist, hadde jeg vist dette før jeg tok testen, ville jeg slapphet mer av og ikke engstet meg. Feks holdt jeg meg nesten for ørene da jeg ble frustrert over at spillereglene endret seg:-( hadde jeg vist dette hadde jeg ikke fått indre sammenbrudd. ( som psykologen ikke så, da jeg fort rettet meg opp ) jeg får sterk indre frustrasjon når jeg finner en løsning så endres reglene uten at jeg vet det. Jeg trenger ikke vite løsningene, det forstår jeg, men feks at her endres reglene underveis. Jeg ble kjempesur inni meg, og jeg skjøv meg tilbake og viste tydelig at dette gikk for langt. Men så tok jeg meg sammen da jeg ikke ville ødelegge testingen for psykologen.

Halvveis ut i spillet sa jeg " greit, nå vet jeg, reglene endrer seg straks jeg finner sorteringsmetoden.

Da slapphet jeg mer av, ja fordi jeg da fort forstod når pc endret reglene. Da smilte jeg for meg selv, brukte noen få tastetrykk, fant den nye metoden g fortsatte fort... Helt til nye regler...

Poenget er bare at jeg liker å være litt forberedt.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har nå sjekket you tube, hvis jeg må lage en historie eller forklare en tegneserie uten ord:-( i bobler,

Akkurat det er ikke lett. Men det blir ikke bedre av at jeg ikke får sove, har hodepine....

Jeg prøvde meg på tegneserier ala theory of mind...og jeg mister på en måte fotfestet, føler det er ganske vanskelig å gjette hvordan rekkefølgen er. Jeg liker å få til, i morgen kommer jeg til å gå på en smell ( som er ordet for psykisk overbelastning)

Jeg skal prøve å ta dette som en " uhøytidelighetstest" hvis jeg gjør det dårlig på tegneseriene har jeg mye autisme, klarer jeg ikke lage en historie ved stikkord og figurer, er det også mye autisme osv....

Saken er bare at jeg mangler fantasi. Jeg liker fantasy men det er ikke jeg som skriver historiene...

Dessuten kan jeg aldri!, late som en kloss er noe annet enn en kloss.

Det er helt umulig.

Resultatet blir dermed ikke overraskende, men jeg skulle gjerne tenkt ut noe lurt nå.

Mest vil jeg sove, og det går ikke, det er ikke sikkert jeg kan gjøre ados hvis jeg er trøtt?

Det er første gang i Norge ados gjøres på voksen med autisme sa min psykiater, hun hørtes ut som om hun skulle glede meg, jeg smilte ikke, men mumler nedtrykt. Senere på dagen skrev jeg og beklaget uhøfligheten, til svar fikk jeg at jeg ikke var uhøflig og har lov til å si hva jeg mener.

Da ble jeg lettet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Må understreke viktigheten av det motorPrøysen skriver. Hvis psykologiske tester og en del strukturerte intervjuer skal beholde sin verdi, er det viktig at en respekterer forutsetningene. Ofte er en av forutsetningene at testpersonen ikke skal kjenne spørsmålene på forhånd.

 

Enhver bør forstå at f.eks en IQ-test ikke blir valid om testpersonen får spørsmålene på forhånd og kan forberede seg.

 

Og alle ønsker vel å få et riktig testresultat?

[Bella Dotte]

Jeg er enig i at man ikke skal få fasiten på forhånd. Det blir jo juks, selv om dette ikke er en eksamen. Men det er interessant det Madelenemie tar opp. Selve premissene for testingen - for det første å vite at man blir testet, og at det feks kan komme tester som måler evne til å omstille seg. Skal man ikke få vite dette heller? Og hva hvis man ikke klarer å uttrykke, eller ikke tenker på å si ifra, eller ikke blir spurt, om hva som var vanskelig med oppgaven? Kan ikke det forstyrre testresultatet?

 

Vi med Asperger mangler forestillingsevne. For min egen del, bare det å vite at en situasjon kanskje ikke blir som jeg hadde forestilt meg, gjør at jeg takler uventet endring lettere.

[ColaZero]

Jeg er enig i at man ikke skal få fasiten på forhånd. Det blir jo juks, selv om dette ikke er en eksamen. Men det er interessant det Madelenemie tar opp. Selve premissene for testingen - for det første å vite at man blir testet, og at det feks kan komme tester som måler evne til å omstille seg. Skal man ikke få vite dette heller? Og hva hvis man ikke klarer å uttrykke, eller ikke tenker på å si ifra, eller ikke blir spurt, om hva som var vanskelig med oppgaven? Kan ikke det forstyrre testresultatet?

 

Vi med Asperger mangler forestillingsevne. For min egen del, bare det å vite at en situasjon kanskje ikke blir som jeg hadde forestilt meg, gjør at jeg takler uventet endring lettere.

 

 

Og det er kanskje nettopp det siste du nevner man i denne studien vil avdekke. Derfor kan det bli feil med "forhåndsinfo".

[frosken]

Hei!

Jeg liker ikke tester, jeg får ikke sove.

Jeg er med i en studie og liker å være forberedt, feks oppdaget jeg nå at de testet mine eksekutive funksjoner sist, hadde jeg vist dette før jeg tok testen, ville jeg slapphet mer av og ikke engstet meg. Feks holdt jeg meg nesten for ørene da jeg ble frustrert over at spillereglene endret seg:-( hadde jeg vist dette hadde jeg ikke fått indre sammenbrudd. ( som psykologen ikke så, da jeg fort rettet meg opp ) jeg får sterk indre frustrasjon når jeg finner en løsning så endres reglene uten at jeg vet det. Jeg trenger ikke vite løsningene, det forstår jeg, men feks at her endres reglene underveis. Jeg ble kjempesur inni meg, og jeg skjøv meg tilbake og viste tydelig at dette gikk for langt. Men så tok jeg meg sammen da jeg ikke ville ødelegge testingen for psykologen.

Halvveis ut i spillet sa jeg " greit, nå vet jeg, reglene endrer seg straks jeg finner sorteringsmetoden.

Da slapphet jeg mer av, ja fordi jeg da fort forstod når pc endret reglene. Da smilte jeg for meg selv, brukte noen få tastetrykk, fant den nye metoden g fortsatte fort... Helt til nye regler...

Poenget er bare at jeg liker å være litt forberedt.

Et av hovedpoengene med den testen du beskriver, er nettopp å se på hvordan du reagerer på at reglene endres underveis. Denne formen for omstilling forventes å være vanskeligere for mennesker med lidelser innenfor autismespekteret.  Dersom du da nøye informeres om dette på forhånd, så blir testens resultater mindre valide.

[Madelenemie]

Jeg er enig i at man ikke skal få fasiten på forhånd. Det blir jo juks, selv om dette ikke er en eksamen. Men det er interessant det Madelenemie tar opp. Selve premissene for testingen - for det første å vite at man blir testet, og at det feks kan komme tester som måler evne til å omstille seg. Skal man ikke få vite dette heller? Og hva hvis man ikke klarer å uttrykke, eller ikke tenker på å si ifra, eller ikke blir spurt, om hva som var vanskelig med oppgaven? Kan ikke det forstyrre testresultatet?

 

Vi med Asperger mangler forestillingsevne. For min egen del, bare det å vite at en situasjon kanskje ikke blir som jeg hadde forestilt meg, gjør at jeg takler uventet endring lettere.

Hei!

 

Du har forstått det rett!

 

Psykologen virket overrasket over at jeg nettopp ikke forstod hva oppgaven gikk ut på, informasjonen jeg fikk, muntlig, misforstod jeg flere ganger/ eller bedre psykologen formulerte seg upresist.

 

Selve testen trenger jeg ikke svar på/fasit, spørsmålene forstår jeg at jeg skal ta der og da, men selve det å ikke forstå hva det går ut på? Det syns jeg blir meningsløst.

 

Nå er IQ testingen ferdig :-) den gikk bra:-) Selv om jeg ikke før halvveis ut i testen forstod hva testen ønsket. Min psykiater skrev gratulerer meg godt testresultat. 

 

Ados er et semistrukturert intervju der jeg ser barn feks skal lage historier med figurer....

Det klarer jeg nok ikke, jeg har liten fantasi, det er ikke en IQ test,

 

IQ tester er således enklere da jeg feks la figurtester på et bord, jeg klarte alle og det er uvanlig:-) sa psykologen. Jeg er også god på tallhukommelse, ser mønstre fort, og husket alle ord på lister samt skilte hvilke ord som stod på hvilke lister fra hverandre. Egentlig husket jeg det enda bedre dagen etter.

 

Det er theory of mind og tegneserier, lage historier, fantasere som er komplisert.

[Madelenemie]

Et av hovedpoengene med den testen du beskriver, er nettopp å se på hvordan du reagerer på at reglene endres underveis. Denne formen for omstilling forventes å være vanskeligere for mennesker med lidelser innenfor autismespekteret.  Dersom du da nøye informeres om dette på forhånd, så blir testens resultater mindre valide.

Hei!

 

Ja vel.

 

Jeg skal spørre psykologen nå om det er sånn.

 

Jeg oppdaget bare at fra det øyeblikk jeg selv oppdaget at reglene i spillet stadig endret seg, i det øyeblikket fikk jeg overtaket på PC jeg tenkte og sa inni meg til pc`en, du lurer ikke meg, også etter ca 4 tastetrykk fant jeg det nye mønstret:-) det irriterende er min egen fortvilelse til å begynne med, når jeg oppdaget sorteringemåten også endret den seg??

 

Jeg skal spørre i dag om det er en del av testen å oppdage dette selv, eller om det er noe jeg burde vist før testen startet. Jeg bruker ganske lang tid til tider på å oppfatte muntlige beskjeder korrekt, særlig under press og stoppeklokke og nye omgivelser. Jeg oppfatter bokstavelig og andre kan til tider glemme seg og formulere seg upresist.

 

Hvis du har rett, så er alt i orden, hvis testen gikk ut på å finne løsninger, men ikke vite at programmet endret spillereglene underveis.

[Madelenemie]

Må understreke viktigheten av det motorPrøysen skriver. Hvis psykologiske tester og en del strukturerte intervjuer skal beholde sin verdi, er det viktig at en respekterer forutsetningene. Ofte er en av forutsetningene at testpersonen ikke skal kjenne spørsmålene på forhånd.

 

Enhver bør forstå at f.eks en IQ-test ikke blir valid om testpersonen får spørsmålene på forhånd og kan forberede seg.

 

Og alle ønsker vel å få et riktig testresultat?

Hei!

 

Det var ikke IQ test jeg skrev jeg ville vite svar og ha fasit på.

 

Det var ados som er et semistrukturert lekeintervju, som måler sosiale evner.

 

Det er dette jeg liker være litt forberedt på. Jeg kan uansett ikke bli fantasifull ved å lese hva det går ut på, men jeg kan forberede meg på at jeg blir ulykkelig av å ikke legge sosiale historier riktig.

 

Jeg liker ikke tegneserier der jeg må finne ut hva personen som tegnet og skrev den, tenkte, sånt er ofte over min fantasievne.

[ColaZero]

Hei!

 

Det var ikke IQ test jeg skrev jeg ville vite svar og ha fasit på.

 

Det var ados som er et semistrukturert lekeintervju, som måler sosiale evner.

 

Det er dette jeg liker være litt forberedt på. Jeg kan uansett ikke bli fantasifull ved å lese hva det går ut på, men jeg kan forberede meg på at jeg blir ulykkelig av å ikke legge sosiale historier riktig.

 

Jeg liker ikke tegneserier der jeg må finne ut hva personen som tegnet og skrev den, tenkte, sånt er ofte over min fantasievne.

 

 

Han skrev:...f.eks en IQ test.

[Madelenemie]

Hei!

 

Da er jeg ferdig og sliten.

 

Jeg syns det var utrolige historier...

 

Og merkelige ting jeg skulle gjøre feks med skrot.

 

Og jeg klarte ikke gjenfortelle historier med feks en katt som stjeler en fisk med poten og legger den i en pelikan sitt nebb? Grunnen var at det ble for utrolig! (jeg spurte hva som var meningen med feks slike merkelige historier, og svaret var som følger" Du gjenfortalte og er svært sterk verbalt, mye sterkere enn meg, men du bruker ingen gester, men står helt rett med hendene ned langs siden" jeg måtte nemlig reise meg å stå på gulvet og gjenfortelle historier for psykologen. Fordi jeg konsentrerte meg ble jeg stiv/stivere enn jeg normalt er.

 

Jeg sa sånt skjer ikke! Jeg sa også at frosker flyr ikke på blader og av den grunn ble starten vanskelig for meg, når jeg kom inn i fantasien ble det lettere, men jeg sa bare nøyaktig hva jeg så på bildene, feks en mann bøyer seg ned og plukker opp bladet etter frosken (hva mer skal jeg si?) (jeg klarer ikke lage en fantasihistorie)Jeg forstod heller ikke hvor apekatten kom fra, først var det en så en til og den kastet en kokosnøtt i hodet på den andre. Absurd.

 

Alt var urealistisk, til og med de sosiale historiene.

 

Jeg svarte sjelden at det ble sagt noe galt i dem, mulig det var feil å gå til slakteren å spørre om frittgående kyllinger, men det får jeg forhåpentligvis svaret på en gang?

 

Er det feil å si når man kommer på besøk og noen har bakt kake at "det lukter deilig, mm, det eneste jeg ikke liker er eplepai", man har vel da uflaks hvis vertskapet av alle kaker har lagd akkurat eplepai, det er jo ikke galt å si hva man ikke liker, når det er i kategorien at man føler vemmelse.. Kanskje litt sterkt ord, men da har man sagt at alle kaker er velkommen unntatt eplepai. Så var spørsmålet om det ble sagt noe galt. Jeg svarte nei, for det syns jeg ikke, men det var jo uflaks at vertinnen hadde lagd akkurat eplepai av alle tenkelige kaker. Og på spørsmålet om hva vertinnen følte svarte jeg "hun ble vel lei seg". og at det går over fort.

 

Jeg var selv på besøk hos noen og sa at jeg gledet meg til middag og at det eneste jeg ikke spiser er oppdrettslaks, da sa vertinnen "så da må jeg kaste middagen da?". Siden jeg forstod at hun altså hadde laget oppdrettslaks svarte jeg "nei det går fint, jeg overlever jo". Egentlig husker jeg ikke helt hva jeg svarte, jeg husker jeg ble flau og at jeg sa det gikk greit, og overleve gjør man jo selv om den er full av giftstoffer og medisiner. Og det var detaljene om oppdrettslaks som ble det problematiske, detaljene jeg hadde lagt ut om, for det la jo en demper rundt bordet, men jeg ble fort ferdig med det, desserten var feks god. Vi ble aldri invitert tilbake og om jeg skal være glad eller ikke vet jeg ikke, men jeg er glad, for det var et komplisert måltid, særlig siden vertskapet ble så sure som min mann sa. Jeg merket ikke det, fisken med alle dens medisiner i seg smakte godt :-) og det sa jeg jo.

 

Det var en del rare oppfølgingsspørsmål av typen "hva tror du den andre følte da ?" Ja hvordan skal jeg vite det, smilte jeg, men jeg svarte feks lei seg, irritert osv...mye gjetninger, en del tatt fra RL/egen erfaring.

 

Hva med feks en mann som søler kaffe også roper på en annen mann ved kassen "kan du komme og tørke opp?" mannen ved kassen var en gjest, ikke en ansatt, da er det jo bare å si "beklager jeg jobber ikke her" det er da ikke noe pinlig i den situasjonen? Spørsmålet fra psykologen var "var det noen pinlige spørsmål i historien?" igjen svarte jeg Nei.

 

Jeg gjenkjenner historien da jeg feks har bedt kunder om noe og de har sagt "jeg jobber ikke her" det er greit så spør jeg noen annen tenker jeg da, men flau blir jeg ikke. Merkelige spørsmål, mange gikk nemlig på om det var pinlig, og siden ingen ting var pinlig, aner jeg uråd ved svarene mine.

 

Derfor mot slutten brukte jeg mer tid på å analysere de små historiene, og da vi kom til historien om de frittgående kyllingene, om slakteren hadde noen slike, svarte jeg at, "det er kanskje ikke rette stedet å spørre etter frittgående kyllinger?" til det svarte psykologen at hun var enig.

 

Nå er jeg mest lettet, og fra nå av er jeg kvitt engstelsen tror jeg for tester:-)

 

Jeg har sikkert svart mye jeg ved nærmere ettertanke ville endret, men nå er svart, svart, og jeg skal bare skrive til min psykiater å forklare at jeg var sliten og nå vllle gjort noen endringer.

[tonie]

Svarene dine forteller vel ca hvordan du ville taklet slike situasjoner i virkeligheten? Skjønner ikke hvorfor du bekymrer deg sånn for å ha svart feil. Svarene dine vil jo hjelpe dem til å forstå hva det er du sliter med, slik at de kan hjelpe deg best mulig. Antar det er derfor du testes? De usannsynlige historiene skulle du vel bare gjenfortelle. Ikke nødvendig å forstå dem da. 

 

Godt du tror du nå er kvitt engstelsen for tester!

[Madelenemie]

Svarene dine forteller vel ca hvordan du ville taklet slike situasjoner i virkeligheten? Skjønner ikke hvorfor du bekymrer deg sånn for å ha svart feil. Svarene dine vil jo hjelpe dem til å forstå hva det er du sliter med, slik at de kan hjelpe deg best mulig. Antar det er derfor du testes? De usannsynlige historiene skulle du vel bare gjenfortelle. Ikke nødvendig å forstå dem da. 

 

Godt du tror du nå er kvitt engstelsen for tester!

Hei!

 

testene er kun pga av oxytocinstudien. Det er ikke for å hjelpe meg.

 

Jeg er alene om fortvilelsen nå!

 

Jeg er kvitt engstelsen, for lenger ned kan ikke noen få meg. Ikke klare forstå frosker på blader og apekatter med kokosnøtter og frittgående kyllinger hos slakter, og så mye mer.

Feks kan man kjøpe frittgående kylling hos slakteren, meningen er som frittgående egg.

 

Jeg er lei meg fordi jeg gjorde ALT galt, og ingenting sånn som jeg pleier

Enda jeg hadde googlet ados hele natten.

 

Jeg måtte holde meg fast i stolen fordi jeg vred håndleddene mine :-( 

( og derfor sa psykologen jeg skulle krysse av på håndvifting m.m., enda jeg ikke gjør det. Jeg sa "jeg vrir hendene når jeg blir stresset, jeg vifter ikke, men det stod feks)

 

Jeg hadde sjelden øyekontakt, noe jeg er flinkere på nå enn noen gang.

Da jeg gjør det med jevne mellomrom for å være hyggelig.

 

Jeg ble så urolig og frustrert at jeg tok meg selv i å gynge på stolen.

(noe jeg sjelden gjør i offentlighet)

 

Og jeg ga opp og forklare, for jeg tenkte det høres ut som bortforklaringer.

Jeg skrev nå til min psykiater om hvordan jeg ikke var meg selv i dag, av flere grunner, nye omstendigheter, nye omgivelser, nye mennesker, merkelige spørsmål, mangel på fantasi, og mangel på søvn.

 

At jeg forklarte historiene med hendene ned langs siden uten gestikulering, var jo fordi jeg glemte å være henslengt og hvordan systemet med hendene langs siden virker på andre. Jeg kan teorien.

 

jeg skal legge meg nå og jeg skal gråte alt ut, all min irritasjon mot meg selv, frustrasjon, sorg, ukompetanse, glemsomhet, håndvridning, alt det idiotiske jeg glemte, bare fordi jeg konsentrerte meg så hardt om de dumme historiene, og da glemte jeg meg.

 

Jeg glemte til og med at jeg hadde venner men kom på hvorfor jeg glemmer dem. Jeg sa til psykologen "jeg har hyller og arkivsystemer for mange temaer i hodet, men vennehylle har jeg ikke".

Jeg ble så glad og sa "jeg har jo venner" og "jeg bare glemmer det" og "nå skal jeg lage en hylle for det også". for da hun spurte om venner så jeg opp i taket og sa "jeg vet ikke helt hva det er" og da orket jeg ikke si mer, og hun sa "jeg ser du blir lei deg" og da så jeg i vertfall enda mer opp i taket og snudde meg og sa, "jeg trodde det var ferdig sortert, men det er og blir for komplisert"

 

I morgen er det bra, i kveld er det ikke,l sånn er det for alle mennesker iblant,.

[frosken]

Nå må du hvile deg, og så kan du kanskje tenke på at det var tappert av deg å stille opp på denne testingen du hadde så liten lyst til. Testingen er jo ikke av hensyn til deg, men av hensyn til forskning og muligheten for ny kunnskap for fagfeltet.

 

Testen i dag er designet for å avdekke de tingene du strever mest med. Selv om du håndterer mange av disse situasjonene godt i hverdagen, så er det fordi du har lært deg det og fordi du er flink til å følge dine egne regler og å strekke deg slik at din annerledeshet ikke skal være synlig. I testsituasjonen rekker du ikke å ta i bruk mestringsstrategiene dine, du blir litt for stresset og alle oppgavene blir overveldende.

 

Det gjør ikke noe at testresultatene på akkurat denne testen kanskje ikke er så gode. Det er ikke meningen at du skal klare alle tester designet for å avdekke den typen vansker som er typisk for autisme. Dessuten trenger du sånn uhøytidelighetstrening, som du snakket om for noen dager siden :-)

[tonie]

Ja, alle har tunge dager innimellom. Du har gjort en kjempeinnsats! All grunn til å være fornøyd med det.

 

Jeg leste ikke hovedinnlegget før jeg svarte, bare oppdateringen din, så jeg fikk ikke med meg hvorfor du skulle gjennom disse testene. Beklager. Jeg er litt sliten i hodet av dagens prøvelser jeg også.

[Madelenemie]

Nå må du hvile deg, og så kan du kanskje tenke på at det var tappert av deg å stille opp på denne testingen du hadde så liten lyst til. Testingen er jo ikke av hensyn til deg, men av hensyn til forskning og muligheten for ny kunnskap for fagfeltet.

 

Testen i dag er designet for å avdekke de tingene du strever mest med. Selv om du håndterer mange av disse situasjonene godt i hverdagen, så er det fordi du har lært deg det og fordi du er flink til å følge dine egne regler og å strekke deg slik at din annerledeshet ikke skal være synlig. I testsituasjonen rekker du ikke å ta i bruk mestringsstrategiene dine, du blir litt for stresset og alle oppgavene blir overveldende.

 

Det gjør ikke noe at testresultatene på akkurat denne testen kanskje ikke er så gode. Det er ikke meningen at du skal klare alle tester designet for å avdekke den typen vansker som er typisk for autisme. Dessuten trenger du sånn uhøytidelighetstrening, som du snakket om for noen dager siden :-)

Hei!

 

Jeg får ikke sove jeg er så lei meg :-(

 

Jeg syns selv det er dumt at jeg ble så fortvilt nå, etter at jeg fikk tenkt gjennom alle feilene...

Jeg ville egentlig imponere nevropsykologen, og jeg vet det virker tåpelig.

 

At jeg måtte krysse av på håndvifting :-( enda jeg har sluttet meg det for en stund siden.

 

Min psykiater vet ikke om dette, da jeg er så komfortabel med henne at jeg sjelden trenger å gjøre det.

Jeg gjorde det da hun diagnostiserte meg, så sluttet jeg gradvis, fordi jeg ville være som henne.

 

Nå gjorde jeg det masse på rommet mitt, jeg gjorde det fordi noen ord om hva som kan roe meg ned dukket opp. Hver gang skrek det inni meg, "nei nei nei, det gjør jeg ikke lenger, jeg er flink og normal" Når jeg nesten fikk krampe i kroppen, armene og bena av spenninger gjorde jeg det, vugget og viftet og ble glad og ulykkelig i en blanding. Glad fordi jeg ble rolig, ulykkelig fordi jeg er sånn. Jeg vet ikke hvem stemmen tilhørte, den som sa " hvordan kan du slappe av?" " så flink du er pust rolig og vugg" og " så flink du er og så fint det går". Til slutt ble jeg tvers gjennom glad og lykkelig og jeg smilte, men det var ingen der, så hvem smilte jeg til? Det var ikke en hørbar stemme, den var i meg, den hørtes ut som min psykiater, men siden hun ikke er her eller vet hvor sorgfull jeg er, er det ikke henne.

 

Jeg tenkte at om det var en psykiater her, for de forstår sånt vill jeg lent meg nesten helt inntil sånn at bare ca 5 cm i mellom personen og meg, da ville være helt trygg og ikke redd mer. Hvis ville være snill og holde meg, jeg ikke vil, vil være 5 cm på avstand, da trygg og da vet at ikke farlig lenger.

 

Dere snille så jeg skal prøve å sove, sove bort sorgen og tulleriet over alt jeg ikke fikk til, men ønsket, selv om ikke fornuftig på et vis.

[Madelenemie]

Ja, alle har tunge dager innimellom. Du har gjort en kjempeinnsats! All grunn til å være fornøyd med det.

 

Jeg leste ikke hovedinnlegget før jeg svarte, bare oppdateringen din, så jeg fikk ikke med meg hvorfor du skulle gjennom disse testene. Beklager. Jeg er litt sliten i hodet av dagens prøvelser jeg også.

Hei!

 

Takk

 

Da er vi to som er slitne :-) men heldig er du og alle som ikke har autisme, jeg hater det, og jeg finner ikke noen måte å like eller elske eller bli komfortabel med det på, ikke med all min tankekraft.

 

Om jeg kunne bli glad i meg selv og sagt "jeg har autisme, sånn er jeg og noen andre, og det er strevsomt men jeg er fin og flink på min egen måte" Det jeg ville sagt til andre, ment og ønsket de skulle ta til seg og føle, det klarer jeg ikke gi til meg selv.

[Madelenemie]

Hei!

 

Til meg selv og andre.

 

Jeg har ikke sendt sms til min psykiater. ( dette selv om jeg kan, får lov, og ønsker, jeg gjør ikke likevel)

 

Jeg drar ikke til legevakten.

 

Jeg vet jeg har det best med å sortere ting selv. ( av erfaring har jeg lært dette)

 

Jeg forstår på en måte meg selv bedre enn legevakten.

 

Særlig psykiatere der som spør om man har kjøpt rep, om man skjærer seg, når man bare har nok vansker.... inni seg, og ikke helt forstår hvordan man skal orke med flere tanker og problemstillinger.

 

Men en stor fordel er det ved å være verbalt sterk som psykologen kalte meg, ordene er kanalen ut, for hjelp, systematisering og forståelse.

 

Derfor trenger jeg ikke kniv eller overdose eller rep.

 

På den måten er jeg heldig, selv om jeg har autisme, jeg har ord og gode formuleringer, logisk sans og evne til å roe meg selv ned, ved logikk, ved tenkning og fornuft.

 

Det har min psykiater sagt er et gode ved å ha høyt-fungerende autisme uten annen problematikk.

 

Jeg oppmuntrer meg selv akkurat nå, det er det jeg driver med.