noe galt?

[stjernestøv]

Er det greit å ikke ville være sosial og ikke ville ha så mange venner, er det en personlighetstype som er sånn?

 

Eller må det være noe galt en plass da?

[Gjest]

Jeg spurte om noe tilsvarende en gang jeg også, og det er ikke noe galt i dette

[vestenforsol]

Trenger ikke være noe galt nei.

[Melissi]

Nei er ikke noe galt for det,jeg har noen få gode venner,men treffer de ikke så ofte,men litt nå og da,synes det er en grei løsning.

[frosken]

Er det greit å ikke ville være sosial og ikke ville ha så mange venner, er det en personlighetstype som er sånn?

 

Eller må det være noe galt en plass da?

Nei, det _må_ ikke være noe galt om man ikke ønsker å være noe særlig med andre mennesker. Voksne mennesker kan selv velge hvordan de lever sine liv i fritiden. Men dersom barn eller ungdom jeg kjenner, ikke er noe særlig med andre, så ville jeg ha vært opptatt av hvorvidt dette var til beste for dem eller ikke. De fleste mennesker trenger i det minste noe sosial kontakt.

[schizoid1337]

du kan være schizoid da, eller du kan ikke. Uansett ikke noe galt, bare annerledes

[AnonymBruker]

Er det greit å ikke ville være sosial og ikke ville ha så mange venner, 

 

Eller må det være noe galt en plass da?

 

Nei, det er ikke galt. Folk er forskjellige.

 

er det en personlighetstype som er sånn?

 

 

Ja, schizoid, og kanskje andre som unnvikende pf?

Anonymous poster hash: f7230...1a9

[vestenforsol]

Bare for å rette på svaret mitt over: Det kan være galt dersom vedkommende unngår kontakt pga usikkerhet / angst etc.

[YoplaitDouble]

Bare for å rette på svaret mitt over: Det kan være galt dersom vedkommende unngår kontakt pga usikkerhet / angst etc.

Enig. Også dersom det å ikke omgås folk i særlig grad fører psykisk helse i negativ retning, noe det hvertfall kan gjøre over lengre tid.

[stjernestøv]

Tusen takk for svarene

 

Jeg forstår det sånn at det ikke trenger å være noe galt, men at enkelte folk bare er sånn. Og når foreldrene ikke er så sosiale kan det jo gå litt i arv, at man liker seg best med minst mulig folk. Folk er jo forskjellige.

[Angustia1]

Nei, det _må_ ikke være noe galt om man ikke ønsker å være noe særlig med andre mennesker. Voksne mennesker kan selv velge hvordan de lever sine liv i fritiden. Men dersom barn eller ungdom jeg kjenner, ikke er noe særlig med andre, så ville jeg ha vært opptatt av hvorvidt dette var til beste for dem eller ikke. De fleste mennesker trenger i det minste noe sosial kontakt.

 

Enig med deg. Nå har vel TS mann og barn og tilhørende "forpliktelser", så det er vel ikke særlig bekymringsverdig om ho ikke ønsker et aktivt sosialt liv utover dette.

 

Ang ungdom er jeg hjertens enig! Av ulike årsaker er det urovekkende mange barn og unge som er asosiale, og det tror jeg ikke er bra for "friske" unge.

 

Eksempelvis hadde jeg seinest i dag et møte med en ung mann (heretter kalt Ola) og hans foreldre. Bakgrunnen var at han søkte sosialhjelp fra den dagen han fylte 18 (godt hjulpet av foreldrene som over natta ikke hadde råd til å forsørge han lenger  ). Det viste seg at Ola droppa ut av første året på vgs og bodde hjemme i et par år uten fysisk kontakt med venner. Sosialt samspill skjedde via sosiale fora på nett og nettspill. Forrige skoleår gikk han på folkehøgskole, men i følge ledelsen der tilbragte han skoleåret under dyna med Ipad'en. Foreldrene til Ola synes dette er fortreffelig; "for han gjør aldri noe galt, han fester ikke, tar ikke del i ulovligheter, vi har full kontroll!".

 

På spørsmål om hva Ola ønsker pr i dag og drømmer om i framtida, får jeg et nedslått blikk fra Ola og høye sukk fra foreldrene. På spørsmål om venner svarte Ola at han har nettvenner, og foreldrene konstaterte nok en gang denne sosiale omgangsformens fortreffeligheter - da har de nemlig full kontroll og Ola reker ikke gatelangs.

 

Ja, foreldrene til Ola har full kontroll ang "utagerende festing" etc, men man kan finne på mye djevelskap online også om det er i Olas interesse - for ikke å snakke om hva det gjør med et ungt menneske å ikke ha noe sosialt fellesskap i RL.

 

Puh 

[frosken]

Enig med deg. Nå har vel TS mann og barn og tilhørende "forpliktelser", så det er vel ikke særlig bekymringsverdig om ho ikke ønsker et aktivt sosialt liv utover dette.

 

Ang ungdom er jeg hjertens enig! Av ulike årsaker er det urovekkende mange barn og unge som er asosiale, og det tror jeg ikke er bra for "friske" unge.

 

Eksempelvis hadde jeg seinest i dag et møte med en ung mann (heretter kalt Ola) og hans foreldre. Bakgrunnen var at han søkte sosialhjelp fra den dagen han fylte 18 (godt hjulpet av foreldrene som over natta ikke hadde råd til å forsørge han lenger  ). Det viste seg at Ola droppa ut av første året på vgs og bodde hjemme i et par år uten fysisk kontakt med venner. Sosialt samspill skjedde via sosiale fora på nett og nettspill. Forrige skoleår gikk han på folkehøgskole, men i følge ledelsen der tilbragte han skoleåret under dyna med Ipad'en. Foreldrene til Ola synes dette er fortreffelig; "for han gjør aldri noe galt, han fester ikke, tar ikke del i ulovligheter, vi har full kontroll!".

 

På spørsmål om hva Ola ønsker pr i dag og drømmer om i framtida, får jeg et nedslått blikk fra Ola og høye sukk fra foreldrene. På spørsmål om venner svarte Ola at han har nettvenner, og foreldrene konstaterte nok en gang denne sosiale omgangsformens fortreffeligheter - da har de nemlig full kontroll og Ola reker ikke gatelangs.

 

Ja, foreldrene til Ola har full kontroll ang "utagerende festing" etc, men man kan finne på mye djevelskap online også om det er i Olas interesse - for ikke å snakke om hva det gjør med et ungt menneske å ikke ha noe sosialt fellesskap i RL.

 

Puh 

Med tanke på diskusjonen om ungdomsopprør som vi hadde for noen dager siden, så tror jeg at jeg heller vil at ungdom skal være litt i opposisjon enn å være så "prektig" som Ola. Det er en utrolig trist start på et voksenliv.

[sur kjerring]

Enig med deg. Nå har vel TS mann og barn og tilhørende "forpliktelser", så det er vel ikke særlig bekymringsverdig om ho ikke ønsker et aktivt sosialt liv utover dette.

 

Ang ungdom er jeg hjertens enig! Av ulike årsaker er det urovekkende mange barn og unge som er asosiale, og det tror jeg ikke er bra for "friske" unge.

 

Eksempelvis hadde jeg seinest i dag et møte med en ung mann (heretter kalt Ola) og hans foreldre. Bakgrunnen var at han søkte sosialhjelp fra den dagen han fylte 18 (godt hjulpet av foreldrene som over natta ikke hadde råd til å forsørge han lenger  ). 

 

I et slikt tilfelle vil nok Frps forslag om arbeidsplikt for friske sosialhjelpsmottakere ikke være så dumt.

[stjernestøv]

Med tanke på diskusjonen om ungdomsopprør som vi hadde for noen dager siden, så tror jeg at jeg heller vil at ungdom skal være litt i opposisjon enn å være så "prektig" som Ola. Det er en utrolig trist start på et voksenliv.

Ungdommer tar et valg de og, ikke lett å tvinge de til noe de ikke vil.

[frosken]

Ungdommer tar et valg de og, ikke lett å tvinge de til noe de ikke vil.

Nei, det er så avgjort ikke lett å tvinge ungdom. Men man kan kanskje utforske hvilke muligheter som finnes dersom en ungdom er ensom, jeg synes blant annet at det bør utelukkes at det er sosial angst/utrygghet som forårsaker ensomheten.

[Kayia]

Med tanke på diskusjonen om ungdomsopprør som vi hadde for noen dager siden, så tror jeg at jeg heller vil at ungdom skal være litt i opposisjon enn å være så "prektig" som Ola. Det er en utrolig trist start på et voksenliv.

Om man setter "Litt i opposisjon" opp mot "Ensom"/ "Uregjerlig" blir ikke valget så veldig vanskelig da....

 

"Sitter bare hjemme, spiller hele tiden og mangler venner i rl" vs "Dropper skolen, er aldri hjemme og er frekk mot lærere og foreldre" er vel begge - på hver sin måte - et like stort problem. Jeg ville iallefall ikke vært lettet om jr befant seg i siste gruppe framfor første.

Endret 23. oktober 2013 av Kayia

[stjernestøv]

Nei, det er så avgjort ikke lett å tvinge ungdom. Men man kan kanskje utforske hvilke muligheter som finnes dersom en ungdom er ensom, jeg synes blant annet at det bør utelukkes at det er sosial angst/utrygghet som forårsaker ensomheten.

Noen liker ensomhet og velger det selv. Men ungdommen ble mobbet i barndommen så kan hende det henger igjen, utrolig hvor mye mobbing kan ødelegge. Men sier selv at det er ikke problemet.

[Angustia1]

Er det greit å ikke ville være sosial og ikke ville ha så mange venner, er det en personlighetstype som er sånn?

 

Eller må det være noe galt en plass da?

 

Jeg har ikke lest heile tråden, men jeg tenker at du er i "din fulle rett" til å velge hvem du ønsker å være sammen med? Det har sjelden noe med diagnose å gjøre, og man prioriterer  dem man har mest kontakt med. Kos deg med de vennene du har  eller nyervervede 

[stjernestøv]

Jeg har ikke lest heile tråden, men jeg tenker at du er i "din fulle rett" til å velge hvem du ønsker å være sammen med? Det har sjelden noe med diagnose å gjøre, og man prioriterer  dem man har mest kontakt med. Kos deg med de vennene du har  eller nyervervede 

Ja jeg er fornøyd med lite sosial kontakt, har ei venninne og noen fjerne venner og er fornøyd med det. Dette gjelder ungdommen i huset som har kun en venn, men som velger dette selv. Er det like greit?

[frosken]

Om man setter "Litt i opposisjon" opp mot "Ensom"/ "Uregjerlig" blir ikke valget så veldig vanskelig da....

 

"Sitter bare hjemme, spiller hele tiden og mangler venner i rl" vs "Dropper skolen, er aldri hjemme og er frekk mot lærere og foreldre" er vel begge - på hver sin måte - et like stort problem. Jeg ville iallefall ikke vært lettet om jr befant seg i siste gruppe framfor første.

Ingen av de alternativene er selvfølgelig ok, og det er vel nettopp poenget i denne sammenhengen. Ytterpunktene er ugreit, enten det er snakk om protest eller passivitet.