Halitofobi - innbilt dårlig ånde

[AnonymBruker]

Min historie i korte trekk:

I tolvårs-alderen begynte jeg å bli mer enn normalt oppmerksom på min egen ånde, bl.a fordi ei venninne en gang påpekte at den var dårlig, og at mange rundt meg faktisk hadde dårlig ånde også. Jeg begynte med tyggis og pastiller, pusset tennene flere ganger om dagen, gurglet munnskyllemidler, hadde med meg tannkrem på skolen i små bokser, etc. Til slutt tok frykten for dårlig ånde helt overhånd, og jeg begynte å trekke meg unna folk og holde pusten hvis jeg måtte være nær noen. Forandret personlighet fra sprudlende og glad, til stille og deprimert. Problemet var så flaut at jeg ikke kunne betro meg til noen, så jeg led og led, samtidig som jeg skulle skjule og være ”normal”. Å dra på kino, stå i butikk-kø, danse med noen, dele pult med noen på skolen, generelt alle former for samvær med andre, gav meg angst og flukttrang. Til slutt ble det så ille at jeg engang ikke turde å puste på dyr eller blomster. Selvmord virket som eneste utvei, men det ble med tanken. Det var så vondt å skyve folk fra seg, og samtidig ikke kunne si hvorfor, ikke kunne gi noen forklaring på hvorfor man oppførte seg slik. Ble fylt av, (og bærer fremdeles på), mye skam og lav selvfølelse, og har nok såret de nærmeste og venner en del opp igjennom årene pga min ”rare” oppførsel.
Jeg tok meg sammen i slutten av tenårene, gjennomførte utdannelse og har i dag jobb, mann og barn, men har hele tiden lidd av angst for å være nært noen, og har redusert livskvalitet pga dette. Tok mandlene for noen år siden, det hjalp, og er rimelig ekspert på ”hvordan få frisk ånde”, men bruker fremdeles mye energi i løpet av dagen til å kjempe mot negative tankemønstre, unnvikelsestaktikker og sosial angst. Fornuften min sier at jeg ikke har mer dårlig ånde enn andre, men halitofobi kan sammenlignes med for eksempel anoreksi. Ser tynn ut, men tror jeg er tjukk. Og har jeg andre problemer, legger jeg mye av skylden på ”den dårlige ånden”. Noe som blir helt galt og bare forsterker problemet.  Har prøvd psykolog to ganger (forsøk nr. 2 måtte avbrytes pga ytre omstendigheter), tankefelt-terapi, lykkepiller, mange former for alternativ behandling, healing, selvhjelpsbøker, you name it.  Fremdeles er tvangslidelsen forbundet med veldig mye skam og flauhet for meg, og det er bare et fåtall av mine nærmeste som vet om dette. Har inntrykk av at halitofobi er lite kjent i helsevesenet og ellers generelt sett, men at mange kanskje har det, og lider i skjul. Vet at det finnes ei gruppe i England som kaller seg for Halitophobics Anonymous, men disse har ikke noe nettsted, så vidt jeg vet. Jeg skulle gjerne hatt kontakt med noen som opplever, eller har opplevd dette selv. Derfor dette innlegget på doctoronline. Nå vil jeg ikke ha denne tvangslidelsen lengre.

Spørsmål til psykiateren:
1. Jeg skal prøve kognitiv terapi hos en privat psykolog nå. Har du noen formening om kognitiv terapi er rett vei å gå, eller er det noe annet jeg kan prøve for å få hjelp?

2. Har hørt det skal finnes behandlingssted i Trondheim og i Bergen som behandler tvangslidelser med kognitiv terapi, hvor man over noen dager blir eksponert for det man har angst for. Vet du eller noen andre om dette? Finnes det andre behandlingssteder?

3. Bør jeg være ærlig på jobb og til venner om halitofobien min?  

4. Er det noen fora på nettet hvor jeg kan få kontakt med folk som lider av det samme som meg?

Anonymous poster hash: 84cff...ba0