Rekkehus - for tett på andre?

[AnonymBruker]

Vi tenker å flytte til et rekkehus, har sett på flere. Det er praktisk på mange måter. Men: Jeg er så redd jeg vil føle helt klaustrofobi ved å bo så tett innpå andre. Især å være ute i hagen, og kunne bli glant på av naboene ved siden av. Hvis neste-dørs nabo har barn (som vi), er jeg redd ungene vil fly ut og inn til oss via hagen, istedenfor å ringe på døra.

 

Hadde vi fått tak i en ende-leilighet i rekkehuset, ville det vært enklere, men det visst veldig populært og vanskelig å få tak i der hvor vi titter på bolig.

 

Jeg er sånn som har stort behov for å skjerme mitt privatliv, bare så det er sagt.

Til nå har jeg stort sett alltid bodd i blokk - og tro det eller ei, der er man mye mer "for seg selv", vi kjenner knapt naboen. Kanskje fordi man nettopp bor så tett, holder man mer avstand. Dessuten har vi ingen hage her heller da.

 

Noen her som bor i rekkehus, og kan si litt om hvordan dere opplever disse tingene?

Anonymous poster hash: c8966...437

[Gjest]

Vi tenker å flytte til et rekkehus, har sett på flere. Det er praktisk på mange måter. Men: Jeg er så redd jeg vil føle helt klaustrofobi ved å bo så tett innpå andre. Især å være ute i hagen, og kunne bli glant på av naboene ved siden av. Hvis neste-dørs nabo har barn (som vi), er jeg redd ungene vil fly ut og inn til oss via hagen, istedenfor å ringe på døra. Hadde vi fått tak i en ende-leilighet i rekkehuset, ville det vært enklere, men det visst veldig populært og vanskelig å få tak i der hvor vi titter på bolig. Jeg er sånn som har stort behov for å skjerme mitt privatliv, bare så det er sagt.Til nå har jeg stort sett alltid bodd i blokk - og tro det eller ei, der er man mye mer "for seg selv", vi kjenner knapt naboen. Kanskje fordi man nettopp bor så tett, holder man mer avstand. Dessuten har vi ingen hage her heller da. Noen her som bor i rekkehus, og kan si litt om hvordan dere opplever disse tingene? Anonymous poster hash: c8966...437

Har bodd i både enebolig, blokk og rekkehus. Har mer privatliv i en rekkehusleilighet enn i en blokkleilighet.

[AnonymBruker]

Har bodd i både enebolig, blokk og rekkehus. Har mer privatliv i en rekkehusleilighet enn i en blokkleilighet.

 

Kan du forklare meg hvorfor? Hva med de tingene jeg nevner over her, opplevde du ikke sånt?

Anonymous poster hash: c8966...437

[Gjest]

I rekkehus har du ikke noen over og under deg (nå er det den type rekkehus jeg snakker om - ikke om de som er to leiligheter oppå hverandre).

Du har egen inngang og egen hage.

Jeg har bodd i rekkehus 4 ganger og aldri opplevd de tingene du nevner. Jeg har også opplevd det du skriver ang blokk - at du er mye deg selv og knapt kjenner naboen.

PS. Er det borettslag du tenker på? Er bare det jeg har erfaring med.

Lykke til spennende

[Lillemus]

Jeg gleder meg nesten grenseløst til jeg kan flytte ut til kjæresten. Jeg trives i leiligheten min, men det er dette med at man gjerne hører andre da - ikke nødvendigvis bråk, men naboen under meg f.eks. bruker soverommet under mitt til en stue nr. 2 eller noe sånt tror jeg, i alle fall er det ofte mye snakking der om kvelden etter at jeg har lagt meg. Ikke kan jeg ha verandadøren oppe på fine sommerdager/kvelder for da sitter naboen under og røyker og røyklufta siver opp til meg og det er så heslig at jeg må lukke døra - å bruke verandaen kan jeg bare glemme!

 

Det samme vil det nok være i et rekkehus, til en viss grad i alle fall. Der er man nok enda mer utsatt dersom man liker å tilbringe mye tid i hagen og har nysgjerrige naboer.

 

Nei - jeg ser virkelig frem til å flytte til en liten enebolig hvor vi selv bestemmer over lyd og røyk og sånt.

[påskelilje]

Som barn og ungdom bodde jeg først i blokk, deretter i rekkehus. Min mor bor fortsatt i rekkehuset. Trivdes godt, og kan ikke huske at vi opplevde innpåtrengende naboer. Det kommer selvsagt litt an på naboene da.

 

Da mannen og jeg skulle ha vårt eget, var han klar på at han ønsket å bo i enebolig. For ham var det viktig å kunne ha hage, kunne gå rundt eget hus, og ikke ha noen tett innpå. Vi har nå bodd i enebolig i nærmere 20 år, og kunne vel ikke tenkt oss rekkehus.

 

Jeg tror ikke unger flyr mer ut og inn av et rekkehus enn i en enebolig. Skjønte ikke helt hva du mente her. Vi bor i et boligfelt der det har vrimlet av barn, og i den perioden det vrimlet, syntes jeg det var koselig med mange barn i huset og i hagen. Nå vrimler de litt mindre, og jeg ønsker meg egentlig mer besøk til barn og ungdommene ;-)

[laban]

Vi har bodd i rekkehus i hele perioden vi har hatt barn. Helt ideelt etter vår mening. I vårt sameie er det en del beslutninger som tas pr. bygning (beising og annet enkelt vedlikehold). I en periode var det en nabo (ikke vegg i vegg med oss) som hadde problemer med å følge flertallet, for å uttrykke det diplomatisk. Men han er nå på et sted uten returmulighet og alle fellessaker er enklere.

Vi ble best kjent med de naboene som hadde småbarn samtidig med oss, og det var helt supert å ha dem i nærheten, både for barna og oss voksne. Siden barn våre ikke har jevnaldrende søsken, var vi glade for at de kunne leke med andre barn uten å ha "lang" vei ut og inn av porter og inngjerdede hager. Vi passet på hverandres unger når noen måtte stikke av et øyeblikk (i garasjen, butikken osv.), og det var nesten alltid noen ute som barna kunne være sammen med. Hos oss er det store friarealer på feltet, så de er ikke bare i egen eller andres hager.

Alle blir litt avslappet når det er både småbarn, tenåringer og eldre par i samme rekke, uten at det blir altfor tett. Men det er selvfølgelig en fordel at man er LITT sosialt anlagt.

[Gjest Xtra]

Har bodd i både enebolig, blokk og rekkehus. Har mer privatliv i en rekkehusleilighet enn i en blokkleilighet.

 

Jeg tenker at man har mindre personlig forhold til naboene i en blokkleilighet, og nærheten kan derved føles mindre påtrengende enn i et rekkehus, hvor man bare har en eller to. Om forholdet er godt spiller det vel liten rolle, men jeg ville heller ha en "dårlig" nabo i blokk enn i rekkehus, for å si det slik.

[trollemor;o)]

 

Vi tenker å flytte til et rekkehus, har sett på flere. Det er praktisk på mange måter. Men: Jeg er så redd jeg vil føle helt klaustrofobi ved å bo så tett innpå andre. Især å være ute i hagen, og kunne bli glant på av naboene ved siden av. Hvis neste-dørs nabo har barn (som vi), er jeg redd ungene vil fly ut og inn til oss via hagen, istedenfor å ringe på døra.

 

Hadde vi fått tak i en ende-leilighet i rekkehuset, ville det vært enklere, men det visst veldig populært og vanskelig å få tak i der hvor vi titter på bolig.

 

Jeg er sånn som har stort behov for å skjerme mitt privatliv, bare så det er sagt.

Til nå har jeg stort sett alltid bodd i blokk - og tro det eller ei, der er man mye mer "for seg selv", vi kjenner knapt naboen. Kanskje fordi man nettopp bor så tett, holder man mer avstand. Dessuten har vi ingen hage her heller da.

 

Noen her som bor i rekkehus, og kan si litt om hvordan dere opplever disse tingene?

Anonymous poster hash: c8966...437

 

Hvis du har stort behov for å skjerme ditt privatliv syns jeg du skal droppe tanken på rekkehus. Vi har bodd i rekkehus og det var helt ok. Nå som vi bor i en litt mer skjerma enebolig uten innsikt i hagen kjenner vi hvor utrolig deilig det er. Da vi bodde i rekkehus var huset fullt av unger nesten hele tiden..det var slitsomt, men akkurat den delen savner jeg av og til. Det kan nok også hamed alderen på ungene å gjøre..

[Gjest]

Jeg tenker at man har mindre personlig forhold til naboene i en blokkleilighet, og nærheten kan derved føles mindre påtrengende enn i et rekkehus, hvor man bare har en eller to. Om forholdet er godt spiller det vel liten rolle, men jeg ville heller ha en "dårlig" nabo i blokk enn i rekkehus, for å si det slik.

Jeg ser den

Kanskje jeg bare har vært heldig med naboene og det at jeg har bodd i endeleilighet alle 4 gangene.