- Vi velger å leve på en inntekt!

[sur kjerring]

- Vi har en helt normal inntekt, forteller Grete. Hun er utdannet lærer og er for tiden hjemme i permisjon med sønnen sin, mannen hennes jobber innen it-bransjen. Allikevel planlegger de at Grete skal slutte å jobbe når permisjonen hennes går ut, men går det virkelig an i dagens samfunn?

 

Familien har et godt økonomisk utgangspunkt, men har allikevel gjort en rekke grep i forhold til den nye hverdagen.

 

– Vi har kjøpt et rimelig rekkehus med tanke på å kunne håndtere huslånet med en lønn, forteller Grete.

 

Familien klarer seg godt med bare en bil, og har valgt å spare penger ved ikke å ha TV.

 

I dagens samfunn er det mye snakk om pensjon, og Grete vil gå glipp av mange viktige pensjonspoeng om hun er hjemmeværende over flere år.

 

– Det bekymrer jeg meg lite over, sier hun. – Tid med barna er verdt mye mer enn penger. Om jeg bare får minstepensjon når jeg blir gammel, så tror jeg det skal gå bra. 

 

Grete og mannen er enige om at hun skal være hjemme så lenge de synes det er nødvendig, og i alle fall til alle barna har begynt på skolen. Men selv da har hun et ønske om å være hjemme når barna kommer hjem fra skolen. Det er viktig for henne at barna ikke skal ha lange dager på Aktivitetsskolen og komme hjem til et tomt hus. 

 

– Småbarnstiden får vi aldri tilbake. Jeg ønsker å være den som ser dem ta det første skrittet, høre dem si det første ordet og følge med på den daglige utviklingen. Jeg vil ikke overlate denne viktige tiden til fremmede. Vi ønsker også å være de som oppdrar barna våre og lærer dem hva som er rett og galt og de verdiene vi synes er viktige. 

 

http://mammanett.no/foreldre/vi_lever_en_inntekt

 

Ja, går dette virkelig an eller blir man uglesett hvis man velger slik?

[tonie]

Jeg synes folk må få være hjemme så lenge de vil hvis de klarer å forsørge seg selv, men jeg lurer jo litt på om Grete i det hele tatt har tenkt på at hun sakker akterut i arbeidslivet, og at det kan bli vanskelig å få jobb etter mange års fravær. Mannen hennes kan finne på å bytte henne ut med en ny og mer interessant kvinne når hun er 55 og barna er store. Vi hun da synes det var verdt det? Hun kan få slite skikkelig med å få seg jobb da. Han lever livet, mens hun sitter der med skjegget i postkassa. Det høres fint ut for barna å komme hjem til en hus som lukter boller og grønnsåpe, men jeg forstår ikke at kvinner tør å ta sjansen på at kjærligheten varer evig.

[Madelenemie]

Hei!

 

Det går an.

 

Og ja jeg tror man blir uglesett (merkelig uttrykk, men det betyr vel at man blir iakttatt/ gransket?) 

 

Jeg syns det har mange fordeler i seg, men jeg vet ikke om de holder for den type kultur og samfunn vi har. Feks er kvinner og menn ikke nødvendigvis gifte hele livet lenger og da blir det mer alvorlig om man er hjemme og borte fra arbeidslivet mange år.

 

Derfor syns jeg ikke det er en så grei løsning lenger, men andre løsninger har mange negativer i seg, det beste er nok om mor og far deler mer likt på være hjemme greia.

[laban]

Hun (eller journalisten) får det til å virke som det å bo i rekkehus, ha én bil og rimelige møbler er en slags øvelse i nøysomhet - da bor de nok på et sted der romslige eneboliger er standarden     

 

Vi har også bodd i rekkehus og hatt én bil og rimelige møbler siden vi giftet oss for snart 25 år siden, men prisnivået der vi holder til, gjorde det umulig å betjene boliglånet og drifte familien på én inntekt. 

 

Jeg var faktisk også flink til å spare opp penger som student, men de pengene var egenkapitalen vår da vi kjøpte rekkehuset.  Vi hadde også "bare" boliglånet og mitt studielån, men det var rikelig nok - den gangen var rentene tosifret. Det var ikke dyr livsstil som kleskjøp, fancy TV og designermøbler(!) som gjorde det nødvendig med to inntekter.

 

Dessuten hadde jeg ikke fått jobb innenfor min bransje igjen, hvis jeg hadde holdt meg hjemme i årevis.  Jeg synes heller ikke jeg har nedprioritert ungene selv om de har gått i barnehagen og på SFO.  Jeg har vært mye sammen med dem allikevel, og begge er så sosiale at de ville mislikt å være omtrent de eneste barna i området som var hjemme på dagtid.  Forhåpentligvis er det flere i Gretes situasjon der hun bor.

 

Jeg synes hver familie skal finne ut av hva som er den beste løsningen selv, uten å rakke ned på andres valg.  Om det "går an", kommer jo helt an på en hel masse ting - folk har ikke samme økonomiske utgangspunkt, uansett hvor flink man er til å spare strøm.  Grete vil klare seg uten pensjonspoeng, jeg har klart meg uten å være hjemme når barna kom fra skolen.  Jeg angrer ikke - håper ikke hun kommer til å gjøre det, heller.

[cilie]

Jeg synes folk må få være hjemme så lenge de vil hvis de klarer å forsørge seg selv, men jeg lurer jo litt på om Grete i det hele tatt har tenkt på at hun sakker akterut i arbeidslivet, og at det kan bli vanskelig å få jobb etter mange års fravær. Mannen hennes kan finne på å bytte henne ut med en ny og mer interessant kvinne når hun er 55 og barna er store. Vi hun da synes det var verdt det? Hun kan få slite skikkelig med å få seg jobb da. Han lever livet, mens hun sitter der med skjegget i postkassa. Det høres fint ut for barna å komme hjem til en hus som lukter boller og grønnsåpe, men jeg forstår ikke at kvinner tør å ta sjansen på at kjærligheten varer evig.

Jeg hadde jobbet i alle fall 50% og ville blitt kompensert utover det mtp pensjon, nedbetaling av lån osv.

[Kayia]

Det forbauser meg at "hva andre tror" anses å være det som er verd å diskutere i forhold til denne problemstillingen.

 

Saken er - som tonie er inne på - at Grete velger akkurat som hun vil selvfølgelig, men er hun smart og ikke så naiv bør hun se litt lenger fram enn her & nå. Herre så mange kvinner i 40-åra jeg vet om som var hjemme med unger mens jeg studerte, og som nå irriterer seg over sine eksmenns romslige økonomi mens de selv knapt makter å ta med ungene - som nå er kostbare tenåringer - på ferie engang. Det er for sent å snyte seg når nesa er borte som vi sier i Trøndelag. 

 

Fint og flott - og sant - at man ikke får småbarnstiden tilbake, men jeg som avsluttet studier mens jr var liten, sitter heller ikke igjen i ettertid uten å ha delt småbarnstiden med jr. Gretes framstilling her blir for enkel, og for meg høres det ut som hun driver og forsvarer eget valg gjennom å framstille verden mer sort-hvitt enn den er.

 

Hver sitt valg - men jeg ville, om jeg gikk i Gretes sko, sikret egen økonomiske framtid i allefall, samt gitt blanke i hva andre tenker om mitt valg. 

Endret 1. november 2013 av Kayia

[Husker]

Jeg var hjemme når barna var små. Ender opp som minstepensjonist, noe jeg synes er dumt. Men jeg har likevel aldri angret på at jeg valgte å være hjemme. Jeg synes vi var heldige som hadde anledning til å være hjemme med barna. Alle må selv velge hva de ønsker å gjøre ut i fra de muligheter de har.

Jeg og mannen min satset på å holde sammen resten av livet når vi giftet oss, og har fått hatt det godt sammen selv om vi også har møtt på problemer. Så det finnes fremdeles ekteskap som holder hele livet.

[Lillemus]

Jeg hadde blitt sprø av å gå hjemme med småunger, men det er meg. Om Grete og mannen trives med denne ordningen og synes den er godt gjennomtenkt i forhold til pensjon og ting som kan skje mellom nå og pensjonsalder så er jo det deres sak.

 

For meg var det viktig at jeg visste jeg var i stand til å forsørge meg selv om jeg skulle bli alene, og det ble jeg også.

 

Og man sparer ikke såååå innihampen mye på ikke å ha tv... Hvordan er det for unger å vokse opp uten det fellesskapet med andre unger som tv'n gir forresten? Faller de ikke fort litt utenfor når de ikke aner hva som går på barne-tv engang? Om de ikke ser barne-tv på nettet da selvfølgelig, det er vel godt mulig i dag.

[slabbedask]

Jeg hadde blitt sprø av å gå hjemme med småunger, men det er meg. Om Grete og mannen trives med denne ordningen og synes den er godt gjennomtenkt i forhold til pensjon og ting som kan skje mellom nå og pensjonsalder så er jo det deres sak.

 

For meg var det viktig at jeg visste jeg var i stand til å forsørge meg selv om jeg skulle bli alene, og det ble jeg også.

 

Og man sparer ikke såååå innihampen mye på ikke å ha tv... Hvordan er det for unger å vokse opp uten det fellesskapet med andre unger som tv'n gir forresten? Faller de ikke fort litt utenfor når de ikke aner hva som går på barne-tv engang? Om de ikke ser barne-tv på nettet da selvfølgelig, det er vel godt mulig i dag.

 

Har du lest artikkelen?

 

– I stedet har vi prosjektor og ser filmer og lignende på den ene veggen i stua. Og med Internett får vi med oss det vi vil der.

[Lillemus]

Har du lest artikkelen?

 

– I stedet har vi prosjektor og ser filmer og lignende på den ene veggen i stua. Og med Internett får vi med oss det vi vil der.

Jeg leste bare dol-innlegget.  

[gullfisk]

Det går fint an, og jeg tror ungene skal langt opp i skolealder før man eventuelt blir uglesett. Eller, jeg tror uglesett er feil, men folk er nysgjerrige, misunnerlige eller noe. Og hva så? Jeg kjenner da hjemmeværende folk i dag, vi har da ingenting med å mene noe om deres privatøkonomi eller pensjonssparing. Å være hjemme noen år har jeg inntrykk av at er ganske vanlig.

[Løvemamma]

For all del, Grethe må få velge akkurat det hun vi for min del, men jeg må innrømme at jeg synes at hun er rimelig naiv og korttenkt.

Det ene er det det økonomiske. Hun gjør seg veldig avhengig av sin mann, som hun har få garantier for vil være der med åpen lommebok for alltid. Å bare blåse bort tanken på fremtidig pensjon er ikke bare naivt, det er idiotisk. Hun har få garantier for at en minstepensjon er tilstrekkelig når hun blir pensjonist.

Det andre er likestillingsperspektivet. For meg er det helt uforståelig at noen med åpne øyne kan gjøre seg så avhengig av andre økonomisk. Hun vil også falle akterut i forhold til jobbmuligheter den dagen hun vil tilbake i yrkeslivet. En utdanning går mer og mer "ut på dato" jo lengre man er borte, valgene blir færre og lønnen lavere. Forskjellen på menn og kvinners økonomiske, katierremessige og sosiale status blir større.

Det tredje, og kanskje det viktigste er barnas beste. Etterhvert er det ikke nok for et barn å bare være hjemme med mor, uansett hvor mange ferske boller og rosa skyer hun kan trylle frem. Det er jo ingen andre barn der. De er i barnehagen eller SFO.

[Kayia]

Har du lest artikkelen?

 

– I stedet har vi prosjektor og ser filmer og lignende på den ene veggen i stua. Og med Internett får vi med oss det vi vil der.

Om de har internett sparer de ikke rare kronene på å ikke ha tv. Prosjektor er by the way ikke billige heller, om du skal ha en god en. 

[slabbedask]

Om de har internett sparer de ikke rare kronene på å ikke ha tv. Prosjektor er by the way ikke billige heller, om du skal ha en god en. 

 

Man sparer 2700 i årlig nrk lisens.

[Kayia]

Man sparer 2700 i årlig nrk lisens.

Pluss evt kabelutgifter, som mange har i dag. Men dette er likevel ikke rare greiene i et årsperspektiv om man er på spareren. Jeg mistenker at dette legges fram som et sparetiltak, mens det i virkeligheten er resultat av et ideologisk/ politisk standpunkt.

Endret 2. november 2013 av Kayia

[mariaflyfly]

Jeg synes folk må få være hjemme så lenge de vil hvis de klarer å forsørge seg selv, men jeg lurer jo litt på om Grete i det hele tatt har tenkt på at hun sakker akterut i arbeidslivet, og at det kan bli vanskelig å få jobb etter mange års fravær. Mannen hennes kan finne på å bytte henne ut med en ny og mer interessant kvinne når hun er 55 og barna er store. Vi hun da synes det var verdt det? Hun kan få slite skikkelig med å få seg jobb da. Han lever livet, mens hun sitter der med skjegget i postkassa. Det høres fint ut for barna å komme hjem til en hus som lukter boller og grønnsåpe, men jeg forstår ikke at kvinner tør å ta sjansen på at kjærligheten varer evig.

Amen.

[slabbedask]

Pluss evt kabelutgifter, som mange har i dag. Men dette er likevel ikke rare greiene i et årsperspektiv om man er på spareren. Jeg mistenker at dette legges fram som et sparetiltak, mens det i virkeligheten er resultat av et ideologisk/ politisk standpunkt.

 

Legger du til kabelutgifter kommer du fort opp i 5000,- årlig, og det er vel endel hvis man har stram økonomi?

[AnonymBruker]

- Vi har en helt normal inntekt, forteller Grete. Hun er utdannet lærer og er for tiden hjemme i permisjon med sønnen sin, mannen hennes jobber innen it-bransjen. Allikevel planlegger de at Grete skal slutte å jobbe når permisjonen hennes går ut, men går det virkelig an i dagens samfunn?

 

Familien har et godt økonomisk utgangspunkt, men har allikevel gjort en rekke grep i forhold til den nye hverdagen.

 

– Vi har kjøpt et rimelig rekkehus med tanke på å kunne håndtere huslånet med en lønn, forteller Grete.

 

Familien klarer seg godt med bare en bil, og har valgt å spare penger ved ikke å ha TV.

 

I dagens samfunn er det mye snakk om pensjon, og Grete vil gå glipp av mange viktige pensjonspoeng om hun er hjemmeværende over flere år.

 

– Det bekymrer jeg meg lite over, sier hun. – Tid med barna er verdt mye mer enn penger. Om jeg bare får minstepensjon når jeg blir gammel, så tror jeg det skal gå bra. 

 

Grete og mannen er enige om at hun skal være hjemme så lenge de synes det er nødvendig, og i alle fall til alle barna har begynt på skolen. Men selv da har hun et ønske om å være hjemme når barna kommer hjem fra skolen. Det er viktig for henne at barna ikke skal ha lange dager på Aktivitetsskolen og komme hjem til et tomt hus. 

 

– Småbarnstiden får vi aldri tilbake. Jeg ønsker å være den som ser dem ta det første skrittet, høre dem si det første ordet og følge med på den daglige utviklingen. Jeg vil ikke overlate denne viktige tiden til fremmede. Vi ønsker også å være de som oppdrar barna våre og lærer dem hva som er rett og galt og de verdiene vi synes er viktige. 

 

http://mammanett.no/foreldre/vi_lever_en_inntekt

 

Ja, går dette virkelig an eller blir man uglesett hvis man velger slik?

Jeg syns de er heldige som har muligheten, jeg skulle mer enn gjerne hatt mer tid med mine barn, men selv med to inntekter strever vi med å få endene til å møtes, barna trenger ting hele tiden og vil vil gjerne at de skal få være med på fritidsaktiviteter når de blir større... jeg fikk ikke det da jeg var liten, moren min var hjemmeværende og jeg gikk ikke i barnehage... dermed falt jeg litt utenfor når jeg begynte på skole. Det vil jeg at mine barn skal slippe. De er av den forsiktige typen og trenger den dra hjelp de kan. 

Anonymous poster hash: 19af1...d65

[Lillemus]

Legger du til kabelutgifter kommer du fort opp i 5000,- årlig, og det er vel endel hvis man har stram økonomi?

I en del borettslag (dette rekkehuset kan jo tilhøre et slikt) er slike utgifter innbakt i husleia.

[slabbedask]

I en del borettslag (dette rekkehuset kan jo tilhøre et slikt) er slike utgifter innbakt i husleia.

 

Det var da måte på til kverulering da!