Lykke

[Gondor]

Går det an å bestemme seg for å være lykkelig? Jeg tenker ikke på når man er psyk; depresjon, angst osv, men når man er frisk. For selv om man er frisk kan man jo ha lagt til seg den uvanen å alltid være negativ.

I dag skal jeg i hvert fall gå inn for å være lykkelig. Nekte å forfølge tanker som drar meg ned. Legge baken i fortida. Eller kanskje det er riktigere å snakke om tilfredshet med det livet man har, selv om det er vanskelig. Det er ikke lykkerus jeg tenker på.

Jeg er velsignet med en god fantasi som jeg kan trekke meg tilbake til når jeg vil. Det blir vel kanskje til at jeg forsvinner opp i den sfæren i dag og.

[Gjest]

Ja, om ikke lykkelig så få det bedre iallefall.

Jeg har drevet og trent på å være positiv - både utad og innad. Det synes jeg har hjelpa meg mye i forhold til flere ting.

Det er noe med "fake it till you make it", tror jeg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det går an å se det positive i situasjoner og se egne utfordringer i lys av andres utfordringer. Få litt perspektiv på livsvilkårene våre.

Etter en stund vil dette påvirke lykkefølelsen.

 

Lørdag var jeg på et utendørsarrangement jeg hadde gledet meg svært til. Det varte i 8 timer, det var intet ly, og regnet strømmet ned hele tiden.

Fokus på de fine oppgavene, de hyggelige menneskene og utfordringene gjorde hele opplevelsen god. Tankene på folket på Filippinene satte styrtregnet i perspektiv.

[Solemnity]

Hver gang ungene mine klager over at de ikke "får" og ikke "har" og synes livet er for kjipt på grunn av ubetydelige bagateller, så tvinger jeg de til å se en dokumentar om barn i vårt eget land som ikke har råd til middag hver dag. Jeg har valgt fra vårt eget land, fordi det er et lettere perspektiv for barn å ta til seg.

 

Merkelig nok hjelper den dokumentaren på min takknemlighet også.

 

Jeg tror, som du nevner, at man skal vare seg for å "jakte" på lykke. Ingen er hysterisk lykkelige hele tiden. Det er mye bedre å ta seg tid til å kjenne etter når man har det helt greit.

[Gjest]

Hver gang ungene mine klager over at de ikke "får" og ikke "har" og synes livet er for kjipt på grunn av ubetydelige bagateller, så tvinger jeg de til å se en dokumentar om barn i vårt eget land som ikke har råd til middag hver dag. Jeg har valgt fra vårt eget land, fordi det er et lettere perspektiv for barn å ta til seg.

 

Merkelig nok hjelper den dokumentaren på min takknemlighet også.

 

Jeg tror, som du nevner, at man skal vare seg for å "jakte" på lykke. Ingen er hysterisk lykkelige hele tiden. Det er mye bedre å ta seg tid til å kjenne etter når man har det helt greit.

Dette med dokumentaren var veldig bra . Godt forslag, synes jeg da..

[Nycora]

Det går an å se det positive i situasjoner og se egne utfordringer i lys av andres utfordringer. Få litt perspektiv på livsvilkårene våre.

Etter en stund vil dette påvirke lykkefølelsen.

 

Lørdag var jeg på et utendørsarrangement jeg hadde gledet meg svært til. Det varte i 8 timer, det var intet ly, og regnet strømmet ned hele tiden.

Fokus på de fine oppgavene, de hyggelige menneskene og utfordringene gjorde hele opplevelsen god. Tankene på folket på Filippinene satte styrtregnet i perspektiv.

Ja, stakkar de ungene og folkene der. Har gitt mine siste kroner dit jeg. Nå har jeg 16 kr å rutte med til jeg får lønn. Det gjør meg virkelig ingenting, om bare jeg kan få hjelpe til litt.

[ISW]

Det går an å se det positive i situasjoner og se egne utfordringer i lys av andres utfordringer. Få litt perspektiv på livsvilkårene våre.

Etter en stund vil dette påvirke lykkefølelsen.

 

Lørdag var jeg på et utendørsarrangement jeg hadde gledet meg svært til. Det varte i 8 timer, det var intet ly, og regnet strømmet ned hele tiden.

Fokus på de fine oppgavene, de hyggelige menneskene og utfordringene gjorde hele opplevelsen god. Tankene på folket på Filippinene satte styrtregnet i perspektiv.

Jeg er ganske interessert i historie og har lest mange bøker om innsatte i konsentrasjonsleirer.

Et sitat fra en meget god bok var (fra en innsatt jøde):

"I korte øyeblikk lurte vi på om livet var verdt å leve, men slo det raskt fra oss"

Synes det er viktige ord å huske på til de som har psykiske lidelser. Konsensus i dag er liksom "vi skal ha alt, ellers kan det være det samme"

Stakkars meg som må ta medisiner som har litt bivirkninger. Huff a meg. Av og til er det godt å se ting litt i perspektiv.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske interessert i historie og har lest mange bøker om innsatte i konsentrasjonsleirer.

Et sitat fra en meget god bok var (fra en innsatt jøde):

"I korte øyeblikk lurte vi på om livet var verdt å leve, men slo det raskt fra oss"

Synes det er viktige ord å huske på til de som har psykiske lidelser. Konsensus i dag er liksom "vi skal ha alt, ellers kan det være det samme"

Stakkars meg som må ta medisiner som har litt bivirkninger. Huff a meg. Av og til er det godt å se ting litt i perspektiv.

Si meg, vet du noenting om hvordan det er å være skikkelig psykisk syk? Har du hatt kjempeekle bivirkninger noengang? Snakk om å se ting kun ut fra sin egen navle.

Anonymous poster hash: 95df5...a05

[ISW]

Si meg, vet du noenting om hvordan det er å være skikkelig psykisk syk? Har du hatt kjempeekle bivirkninger noengang? Snakk om å se ting kun ut fra sin egen navle.

Anonymous poster hash: 95df5...a05

 

Det er nok uansett bedre enn å sitte i en konsentrasjonsleir, jobbe 16 timer om dagen uten mat, med lik strødd rundt overalt.

[AnonymBruker]

Det er nok uansett bedre enn å sitte i en konsentrasjonsleir, jobbe 16 timer om dagen uten mat, med lik strødd rundt overalt.

Er dette en slags konkuranse i å ha hatt det verst mulig? Jeg regner med at de som opplevde Auswisch og lignende steder, overlevde der og da. Hvor mange var det som strevde i ettertid med psykisk sykdom kanskje resten av livet?

Jeg tror veldig mange er sterke når vi opplever traumer, men etterpå og kanskje år senere, blir noen psykisk syke.

De som fikk senskader da etter konsentrasjonsleirene, skulle de skamme seg fordi de kanskje ikke maktet livet lengre. Krav fra samfunnet, som de før tok på strak arm, nå måtte de skjerme seg for inntrykk. Medisiner kanskje, ja, hva hvis medisinene faktisk ga verre bivirkninger enn selve sykdommen? Skulle de likevel ta disse medisinene for å tilfredstille slike " forståsegpåere" som deg?

Anonymous poster hash: 95df5...a05

[ISW]

Er dette en slags konkuranse i å ha hatt det verst mulig? Jeg regner med at de som opplevde Auswisch og lignende steder, overlevde der og da. Hvor mange var det som strevde i ettertid med psykisk sykdom kanskje resten av livet?

Jeg tror veldig mange er sterke når vi opplever traumer, men etterpå og kanskje år senere, blir noen psykisk syke.

De som fikk senskader da etter konsentrasjonsleirene, skulle de skamme seg fordi de kanskje ikke maktet livet lengre. Krav fra samfunnet, som de før tok på strak arm, nå måtte de skjerme seg for inntrykk. Medisiner kanskje, ja, hva hvis medisinene faktisk ga verre bivirkninger enn selve sykdommen? Skulle de likevel ta disse medisinene for å tilfredstille slike " forståsegpåere" som deg?

Anonymous poster hash: 95df5...a05

 

Av en eller annen grunn blir ting jeg skriver tolket i verste mening, nesten uansett.

 

Det jeg mener er at alle, psykisk syke eller psykisk friske, kroppslig syke eller friske, har en god del ting å være takknemlige for.

 

Vi bor i et godt land, de aller fleste av oss har tak over hodet og mat på bordet. Vi klager over ting som burde være selvfølgeligheter, at vi må gå på jobb, gjøre som legen sier, etc.

 

Jeg er oppriktig bekymret for at vi havner i en situasjon så preget av at vi absolutt må ha det behagelig at vi ignorerer mange positive ting i livet.

[future life]

Det er en ting du ikke har forstått. Hvis noen brekker foten, pakker du da i dem smertestillende medisiner og ber dem gå uten krykker?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Av og til kan det være nyttig å gå tilbake til første innlegg for å sjekke hva tråden egentlig handler om før en skriver et svar.

[ISW]

Av og til kan det være nyttig å gå tilbake til første innlegg for å sjekke hva tråden egentlig handler om før en skriver et svar.

 

Ja, men jeg mener personlig (med forbehold hvis svaret ikke var til meg) at en del av det å bestemme seg for å være lykkelig omhandler å se realitetene - hva har jeg, objektivt sett, å glede meg over.

 

Man tenker jo veldig ofte på lykke som en relativ sak. Det er nok morsommere å kjøre Ferrari hvis du eier byens eneste Ferrari. Hvis alle nordmenn eide en Ferrari og fartsgrensene var 160 km/t, så ville neppe Ferrarien skapt så mye lykke i lengden. I Norge kjører vi alle Ferrari, sammenlignet med mange andre land. Og vi blir ikke lykkeligere av det fordi vi sammenligner oss så mye med hverandre og burde ha det så mye bedre.

[future life]

Av og til kan det være nyttig å gå tilbake til første innlegg for å sjekke hva tråden egentlig handler om før en skriver et svar.

Dette har du nok helt rett i. Jeg likte bare dårlig at noen " håner" de som får store bivirkninger av medisiner.

Nå har jeg tenkt litt på dette og funnet ut at hver gang jeg blir syk av medisiner, så skal jeg tenke på konsentrasjonsleirene i Tyskland. Da blir det nok enklere å leve med disse pillene. Sykdommene jeg har vil da forsvinne og jeg kan igjen begynne og jobbe å tjene samfunnet slik jeg burde gjøre.

At jeg ikke har skjønt dette før????????????????

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mistenker at du setter likhetstegn mellom syk/frisk og ulykkelig/lykkelig.

Det er imidlertid to ulike dimensjoner.

[future life]

Jeg mistenker at du setter likhetstegn mellom syk/frisk og ulykkelig/lykkelig.

Det er imidlertid to ulike dimensjoner.

Nå vet ikke jeg om det var meg eller ISW du svarte. Det jeg skrev var litt ironisk ment.

Når jeg er psyk og mye sengeliggende, greier knapt å løfte barnebarnet mitt, da tenker jeg veldig ofte på hvor heldig jeg er som er født i Norge. Jeg får faktisk dekket de grunnleggende behovene, jeg får utbetalt penger, noen hjelper meg osv.

Like forb..... er jeg psyk. Det hjelper ikke meg å tenke på at jødene har/ hadde det ille. Det blir som å si til en kreftpasient: ta deg sammen og tenk på hvor fælt alle andre har det. Du er heldig som kjører Ferrari, du burde skamme deg!

Når jeg er psyk, greier jeg så og si ingenting, alt er mørkt og jeg har ingen krefter. Ja, jeg ser forskjellen på sykdom og det å oppleve katastrofer. Har faktisk prøvd litt av begge deler, og det er ikke det samme!

[Gondor]

I forrige uke satt jeg meg ned og gikk gjennom økonomien vår til den minste detalj. Jeg fikk sjokk da jeg regnet ut at jeg har brukt 50.000 kroner på ti år i vaskeriet her i blokka. Jeg snakket med psykiateren min om dette og han oppfordret meg til å ta det som en lek å finne poster som tilsynelatende ikke suger penger, men som over tid faktisk utgjør en betydelig sum. Dette har gitt meg trygghet og tilfredshet. Nei, vi har ikke mye penger, men vi klarer oss. Det er det viktigste.

Hele poenget med det jeg forteller er om man faktisk ikke kan oppdage hva man kan GJØRE for å bli mer tilfreds. Det kan være enklere enn å hele tiden TENKE seg glad.

[future life]

Jeg prøver febrilsk å tenke positivt, hører etter ;-). Hva er egentlig positivt med 7 kredtkort og 210000 i kreditgjeld? Jeg har nok vært altfor happy en stund. Nå kjenner jeg liksom baksiden av gleden min. Men pyttpytt, det blir vel ei råd, bare det at jeg er veldig sint på meg selv. Jeg er en stor tosk!!!

[Gondor]

Du kan ringe navs økonomiske rådgivningskontor, tlf: 80 04 53 53. Stikke innom banken din og be dem hjelpe deg å finne en løsning. Frem med saksa og klipp i stykker alle kredittkort. Rett deg opp i ryggen når du gjør disse tingene. Du er ingen tosk, men kanskje du svever litt oppe i skyene? Det er i hvert fall der jeg foretrekker å være. Økonomi er dødsens kjedelig. Jeg er ikke så veldig flink selv og har forvaltningskonto på nav,som jeg til dags dato ikke tør gi slipp på. Men nå gidder jeg ikke å snakke økonomi mer.

Kanskje du rett og slett skal finne en dato hvor du lover deg selv og sette deg ned med økonomien så lenge du makter. Som nevnt er jeg ikke så veldig flink selv, så det kan godt gå en uke før jeg orker å se på regninger.Økonomi er liksom ikke min nådegave, men i det siste har jeg fått til mye.

Du har sikkert dine sterke sider på andre felt i livet. Prøv å finne frem til hva det er.