Hva i helvete er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en gutt/mann. Hver gang han ikke svarer på en stund kommer katastrofe tankene "Tenk om han hater meg" "Tenk om jeg blir forlat" "Har jeg gjort noe galt".  Jeg tenker det verste. Føler uro og angst i kroppen helt til han svarer. Da puster jeg lettet ut men så skjer det samme på nytt og på nytt. Det er slitsomt. Jeg klarer ikke konsentrere meg med noe som helst. Jeg gråter nesten hver gang han ikke svarer. Herregud jeg er tragisk. 

 

Og det verste av alt er at jeg tenker "Jeg må drikke meg full" når han ikke har svart på lenge. Sist helg drakk jeg med en venn fordi jeg var deppa og det fungerte kjempebra. Kom unna det vonde en stund. Jeg driver også med selvskading. Før tenkte jeg "Nå må jeg selvskade" men nå tenker jeg "Nå må jeg drikke meg full"

 

Hva i helvete liksom?

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Tror jeg bare..... etter jeg fikk facebook går alt til helvete. Jeg må være på 24/7 for å skjekke om folk liker meg. Om de vil prate til meg, hvor mange likes jeg får osv. Har bare lyst til å dra til byen å drikke meg full. Dette er ikke til å holde ut. Det er umenneskelig. Det er forferdelig.

 

¨Jeg kommer til å bli en alkoholikker eller en grusom selvskader. Fy fader...  

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Yes! Nå svarte han :DDD

Anonymous poster hash: da1d2...627

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette minner om borderline personlighetsforstyrrelse, men jeg har for få opplysninger til å si noe mer enn "minner om".

 

Jeg synes du skal søke hjelp for dette.

[ISW]

Tror det er lurt å oppsøke en form for hjelp for din angst og dine katastrofetanker.

Du tenker "hva om det verste skjer" hele tiden og det er dette uhensiktsmessige tankemønsteret som skaper angst og nedstemthet.

I terapi får du hjelp til å se annerledes på disse tankene. Du må ha mindre fokus på egne tanker/bekymring og mer på realitetene. Det er relativt sjeldent det verste skjer, og om det skjer har ikke tankene dine hjulpet deg noe.

"I spoke to an old man on one of his last days. He told me he had spent most of his life worrying. Most of the things never happened"

[Dima -76]

 

Jeg holder på med en gutt/mann. Hver gang han ikke svarer på en stund kommer katastrofe tankene "Tenk om han hater meg" "Tenk om jeg blir forlat" "Har jeg gjort noe galt".  Jeg tenker det verste. Føler uro og angst i kroppen helt til han svarer. Da puster jeg lettet ut men så skjer det samme på nytt og på nytt. Det er slitsomt. Jeg klarer ikke konsentrere meg med noe som helst. Jeg gråter nesten hver gang han ikke svarer. Herregud jeg er tragisk. 

 

Og det verste av alt er at jeg tenker "Jeg må drikke meg full" når han ikke har svart på lenge. Sist helg drakk jeg med en venn fordi jeg var deppa og det fungerte kjempebra. Kom unna det vonde en stund. Jeg driver også med selvskading. Før tenkte jeg "Nå må jeg selvskade" men nå tenker jeg "Nå må jeg drikke meg full"

 

Hva i helvete liksom?

Anonymous poster hash: da1d2...627

 

Jeg ble overrasket da jeg leste innlegget ditt.

For jeg har det på akkurat samme måte, og det er ikke til å holde ut.

Og spesielt når det er noen man er forelsket i, eller bare betatt av, det gjelder.

Da får jeg også de samme tankene som du  beskriver.

 

For meg er ventetid noe av det verste som finnes.

Og spesielt å vente på svar for noen.

Bare å måtte vente en time på at noen skal ringe meg tilbake kan drive meg til vannvidd.

Den timen er knapt til å holde ut for meg.

 

Og sånn er det stort sett for meg.

De helt vanlige tingene i livet som folk flest gjør, gjennomfører, takler og håndterer uten problemer er for meg (ofte) helt uoverkommelig.

 

Jeg har også lurt på hva som er galt med meg.

Endret 18. november 2013 av Dima -76

[Captain Cheeseheart]

Det er ikke disse "paranoide" tankene som kan gjøre at en kvalifiserer for en borderline-diagnose, det er eventuelle handlinger som følge av det. Selvskading eller trusler om det og overdrevne reaksjoner for å "vinne tilbake" folk man reellt eller innbilt har mistet, er stikkord.

[Gjest]

Jeg holder på med en gutt/mann. Hver gang han ikke svarer på en stund kommer katastrofe tankene "Tenk om han hater meg" "Tenk om jeg blir forlat" "Har jeg gjort noe galt".  Jeg tenker det verste. Føler uro og angst i kroppen helt til han svarer. Da puster jeg lettet ut men så skjer det samme på nytt og på nytt. Det er slitsomt. Jeg klarer ikke konsentrere meg med noe som helst. Jeg gråter nesten hver gang han ikke svarer. Herregud jeg er tragisk.  Og det verste av alt er at jeg tenker "Jeg må drikke meg full" når han ikke har svart på lenge. Sist helg drakk jeg med en venn fordi jeg var deppa og det fungerte kjempebra. Kom unna det vonde en stund. Jeg driver også med selvskading. Før tenkte jeg "Nå må jeg selvskade" men nå tenker jeg "Nå må jeg drikke meg full" Hva i helvete liksom? Anonymous poster hash: da1d2...627

Det var litt merkelig å lese for jeg kjenner meg igjen i mange av disse følelsene. Noe på en annen måte og andre situasjoner da. Er bedre nå, men det er nok mitt indres reaksjonsmønster. Det er vondt å ha det slik, og jeg synes du skal følge NHD sitt råd om å søke hjelp.

[AnonymBruker]

Nå er jeg i kjempe godt humør. Han har svart meg i hele kveld håper det forsetter ellers går jeg ned i dass igjen.

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Dette minner om borderline personlighetsforstyrrelse, men jeg har for få opplysninger til å si noe mer enn "minner om".

 

Jeg synes du skal søke hjelp for dette.

Jeg har gått til psykolog og fått utredning. Men fikk dessverre feil diagnose, feil behandling. Noe som førte til at jeg kuttet det ut.

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Tror det er lurt å oppsøke en form for hjelp for din angst og dine katastrofetanker.

Du tenker "hva om det verste skjer" hele tiden og det er dette uhensiktsmessige tankemønsteret som skaper angst og nedstemthet.

I terapi får du hjelp til å se annerledes på disse tankene. Du må ha mindre fokus på egne tanker/bekymring og mer på realitetene. Det er relativt sjeldent det verste skjer, og om det skjer har ikke tankene dine hjulpet deg noe.

"I spoke to an old man on one of his last days. He told me he had spent most of his life worrying. Most of the things never happened"

Jeg har gitt opp hjelp. Får bare leve med det resten av livet.. slitsomt men er realitet.

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Jeg ble overrasket da jeg leste innlegget ditt.

For jeg har det på akkurat samme måte, og det er ikke til å holde ut.

Og spesielt når det er noen man er forelsket i, eller bare betatt av, det gjelder.

Da får jeg også de samme tankene som du  beskriver.

 

For meg er ventetid noe av det verste som finnes.

Og spesielt å vente på svar for noen.

Bare å måtte vente en time på at noen skal ringe meg tilbake kan drive meg til vannvidd.

Den timen er knapt til å holde ut for meg.

 

Og sånn er det stort sett for meg.

De helt vanlige tingene i livet som folk flest gjør, gjennomfører, takler og håndterer uten problemer er for meg (ofte) helt uoverkommelig.

 

Jeg har også lurt på hva som er galt med meg.

"Godt" jeg ikke er alene. Synd du har det slik du også. Det er ikke noe hyggelig ha det sånn.

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

nå svarer han ikke

 

Bare glem hele tråden. Er bare fucka. Det er svaret.

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Jeg burde absolutt ikke gå inn i forhold. Blir sikkert helt knust hvis han slår opp da kan jeg bare ta å kutte opp hele kroppen

Anonymous poster hash: da1d2...627

[AnonymBruker]

Nå svarte han. Hurra ! Haha

Anonymous poster hash: da1d2...627

[Captain Cheeseheart]

Høres slitsomt ut. Det er vel sånn det er for veldig mange når man virkelig har lyst på noe, men jeg tenker mer på reaksjoner som selvskading og drikking pga. dette. Det er vel heller ikke vanlig å ha virkelig lyst på folk i hytt og pine heller. Slitsomt, søk hjelp.

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Det er vel sånn det er for veldig mange når man virkelig har lyst på noe, men jeg tenker mer på reaksjoner som selvskading og drikking pga. dette. Det er vel heller ikke vanlig å ha virkelig lyst på folk i hytt og pine heller. Slitsomt, søk hjelp.

Ja det er veldig slitsomt. Ikke vits med hjelp. en gang fucka alltid fucka

Anonymous poster hash: da1d2...627

[Captain Cheeseheart]

Ja det er veldig slitsomt. Ikke vits med hjelp. en gang fucka alltid fucka

 

Det er bare noe du sier for å slippe å ta tak i ting... kanskje du syns det er veldig ubehagelig med en terapeut du ikke kan skjule deg selv for. Jeg skjønner det godt, og jeg ville helt sikkert gjort det samme. Eneste jeg påpeker her er at det er feil at det ikke hjelper å gå i terapi og forsøke å endre seg.

[Lillemus]

 

Nå er jeg i kjempe godt humør. Han har svart meg i hele kveld håper det forsetter ellers går jeg ned i dass igjen.

Anonymous poster hash: da1d2...627

 

Det er ikke hans ansvar å svare deg konstant for å holde deg i godt humør. Legger du det ansvaret på ham så skyver du ham fra deg. Jeg hadde i alle fall ikke taklet det om min partner hadde tørnet om jeg ikke svarte på meldingene hans umiddelbart hele tiden.

 

Og det at du ikke gidder (tør?) ta kontakt og få hjelp fordi du mener du har fått feil diagnose og feil behandling tidligere er ansvarsfraskrivelse så det holder. Vil du beholde denne fyren så MÅ du selv ta ansvar for å bli bedre av lidelsen din og det gjør du ikke ved å holde på på denne måten.

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en gutt/mann. Hver gang han ikke svarer på en stund kommer katastrofe tankene "Tenk om han hater meg" "Tenk om jeg blir forlat" "Har jeg gjort noe galt". Jeg tenker det verste. Føler uro og angst i kroppen helt til han svarer. Da puster jeg lettet ut men så skjer det samme på nytt og på nytt. Det er slitsomt. Jeg klarer ikke konsentrere meg med noe som helst. Jeg gråter nesten hver gang han ikke svarer. Herregud jeg er tragisk.

Og det verste av alt er at jeg tenker "Jeg må drikke meg full" når han ikke har svart på lenge. Sist helg drakk jeg med en venn fordi jeg var deppa og det fungerte kjempebra. Kom unna det vonde en stund. Jeg driver også med selvskading. Før tenkte jeg "Nå må jeg selvskade" men nå tenker jeg "Nå må jeg drikke meg full"

Hva i helvete liksom?

Anonymous poster hash: da1d2...627

Hadde du følt det greit om partneren din oppførte seg så kontrollerende mot deg? Jeg var en gang sammen med en som til og med fulgte meg på do. Vi er ikke sammen idag.

Du er redd han forlater deg? Med den oppførselen der, risikerer du jo akkurat det. Stakkars fyren får jo ikke puste.

Du må endre adferd, gå til fastlegen din og be om hjelp, good luck!!!

Anonymous poster hash: dbb49...65b