Psykisk Syk venn?

[Gjest Anonym bruker]

Ville egentlig bare lufte tankene litt og få høre noen innspill. Har blitt kjent med en kar etter at studiene startet dette semesteret. VI var 3 stk som var mye rundt hverandre, og veldig "oppå" hverandre en god stund. Vi ble veldig raskt nære venner. Veldig hyggelig, før jeg etterhvert begynte å gå tom for samtaleemner med "Per". Fikk også veldig rare vibber fra han i begynnelsen, som om han la ann på meg, men snakket med min venninne og det viste seg å være det samme for henne. Kom fram til etterhvert at han ikke har noen intimgrense (noe han har innrømt selv.) Etterhvert ble ting kun negativt fra hans side, og han klagde mye over at våres andre venninne distanserte seg. Til slutt fikk han et sammenbrudd. Hun skulle sove hos han etter byen, fordi det var langt hjem, men endte opp hjemme hos en annen kar hun har noe på gang med. Han endte opp med å sende henne mange meldinger og hvor redd han var for å miste henne, hvor bekymret han var for henne og at hun måtte komme hjem til han med en eneste gang. Hun viste meg disse meldingene, og jeg dro for å snakke med han dagen etter. Vi fikk snakket ut og han forklarte om hva som skjer. Han forklarte at han eier ingen selvtillit og at han bare lar folk bruke han for penger fordi han har ingen selvverdi. (han spanderer hele tiden for mennesker og gjør ting for de, og stiller ingen krav tilbake.)

Vel, etter at vi hadde denne samtalen har ting vært veldig negativt. Han klager bare på hva folk ikke gir han, at folk aldri er der for han, samtidig som han takker meg veldig mye for at jeg er rundt og "orker" å snakke med han. Men ærlig talt føler jeg at han suger all energi ut av meg. Jeg prøver å si at han må endre tankesyn og fokusere på positive ting, kontra negative ting, og at han må slutte å gi ting blindt til folk. Han sier jo at han ikke forventer noe tilbake, men det gjør han jo, og ender opp med å bli skuffet hver gang.

Han får angstanfall med jevne mellomrom, og jeg føler at han klamrer seg fast til meg og venninna i frykt for at vi skal forlate han. (det har han faktisk sagt rett ut og.) Tingen er at jeg føler at jeg har endt opp med å bli hobbypsykologen hans, før jeg sa stopp og forklarte at det ble for mye for meg. Har bedt han om å oppsøke psykolog, men har ser ingen grunn til dette ettersom han har meg og venninna. Jeg føler at jeg vil bryte ut av vennskapet ettersom vi ikke har noe å snakke om lenger, utenom hans problemer (vi har nesten ingenting til felles), selv om han virker positiv, så føler jeg at han har et pålagt smil, og at han egentlig ikke er glad. Jeg er redd for å bryte ut fordi han har tatt det utrolig personlig når tidligere venner har gjort det tidligere. Han er jo egentlig en god person, bare ikke en god venn for meg. Han tar seg også utrolig nær av de minste ting, så jeg må være på topp humør når jeg er rundt han, "så jeg ikke tråkker på tærna hans".

Så er helt rådvill på hvordan jeg skal takle dette. Har ikke samvittighet til å bryte ut, men blir bare nedbrutt av å være rundt han.

Beklager for utrolig langt innlegg!

[AnonymBruker]

Forklare han instendig at han må oppsøke hjelp, ellers må dere trekke dere unna? Prøve og forklare han at du bryr deg om han, det er derfor du vil han skal søke hjelp. Høres ut som han har et eller annet som må diagnostiseres, hva det er må nok en lege finne ut av.

Anonymous poster hash: 45682...981

[mic88]

mhm. Skal se om jeg kan få gjort det. Har møtt moren hans, og det virker veldig som om hun er bekymret for han. Hun ba meg passe litt på han. Vi får nå se, har trukket meg litt unna nå, ettersom det har blitt litt veldig for mye. 

[AnonymBruker]

Det er veldig forståelig at du trekker deg litt unna. Det er ihvertfall ikke bra om du sliter deg ut oppe i dette. Finner du " den gyldne middelvei"? Trenger kanskje ikke være enten eller, men veldig begrenset kontakt?

Er moren så bekymret også, kanskje en av dere burde snakke med fastlegen hans og lufte bekymringene litt? Får han en time der, så vil da legen vite litt mere. Sånne ting er tøffe, du må føle på det selv, hvor mye tåler du? Kanskje gjøre en siste " krampetrekning" for å skaffe fyren hjelp ihvertfall? Ønsker deg lykke til.

Ole Lukkeøye stakk innom her et kort øyeblikk, så da er det nok best å høre etter :-).

Anonymous poster hash: 45682...981