Hva kan eventuelt gjøres med dette?

[AnonymBruker]

Etter endel hendelser sluttet jeg å snakke da jeg var i 11-12 års alderen. Dette sto på ihvertfall et år. Ble mobbet fordi jeg ikke snakket, tok aldri igjen. Mente på den tiden at jeg fortjente hver en ting som ble gjort med meg og "drittslenging".

Problemet er at dette fortsatt henger litt i når jeg blir syk. Snakker jeg, føler jeg at andre liksom håner meg og synes jeg sier veldig mye dumt. De tenker at hun der er motbydelig og må ikke ha noe med henne å gjøre.

Jeg er nok veldig var for avvisning og å bli forlatt og hatet av alle. Har problemer spesielt i forhold til store grupper.

Er det egentlig noe å gjøre med dette, tror jeg har en skade der som det ikke går an å rette opp? Eller er det normalt?

Anonymous poster hash: 19e43...f1e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En dyktig psykoterapeut kombinert med hardt arbeid fra din side kan endre disse tankene dine.

[AnonymBruker]

En dyktig psykoterapeut kombinert med hardt arbeid fra din side kan endre disse tankene dine.

Er det tanker når man seriøst tror det er noe feil med kroppen sin? Når jeg er syk, kjenner jeg at det lukter råttent av meg. Ser i speilet at jeg ikke er normal. Veldig ekkel følelse, som om jeg går i oppløsning på en måte. Er dette tanker?

Når jeg er på det verste blir mennesker liksom fra en annen verden, blir veldig redd, får besøk av døde. Bare at jeg vet at dette er ikke slik, likevel ser jeg alt dette. Øynene til folk endrer seg, jeg blir livredd. Er dette også tanker?

Anonymous poster hash: 19e43...f1e