Hvordan få bedre selvfølelse?

[Gjest Ladytron]

Jeg sliter veldig når jeg møter nye mennesker, i en setting der jeg ikke kjenner andre. På en måte har jeg lyst til å være åpen og imøtekommende, men jeg får en følelse av at folk ikke liker meg, at de ser ned på meg, at jeg er sosialt klønete, at jeg ikke har noe fornuftig å si likevel... Blir ofte til at jeg bare ser ned i gulvet eller begynner å fikle med mobilen eller generelt føler meg sosial mistilpasset. I settinger der jeg kjenner folk litt (har pratet med de før, er på hils, etc) har jeg ikke disse problemene. Er generelt litt introvert, men føler dette på problemet går forbi det med introversjon.

 

Tror at dette kommer av at jeg ble mobbet i mange år. Det er ikke et stort problem i det daglige, men kan bli ubehagelig i blant i forbindelse med ny jobb, studier, kurs, ny hobby og slike ting.

 

Kan noen gi meg noen råd om hvordan jeg kan bli en mer avslappet og mindre redd person i settinger der jeg møter nye mennesker? Føler det går litt på bekostning av livskvalitet og at det reduserer selvtilliten min med hensyn til denne typen situasjoner, noe som ofte kan gjøre det vanskeligere å gå i gang med nye ting.

[DoleMari]

Jeg synes du skriver det selv, at du ønsker å være åpen og imøtekommende, og da skal du være det:)

Selv har jeg hatt gode erfaringer med å møte hyggelige folk som tar kontakt med meg i div. festligheter ( blir like overrasket hver gang, i jobbsammenheng da). Og så har jeg etterhvert funnet ut hvem jeg trives sammen i sånne settinger. Det er gjerne de som ikke tar seg selv så høytidelig og er morsomme, slik at jeg kan le masse. Lett å si, men bare vær deg selv og smil og vær hyggelig så kommer du langt:)

[Gjest Ladytron]

Takk for svar Hmm, er vel bare den barrieren med at jeg føler at jeg ikke er verdt å bli kjent med som gjør det litt vanskelig. Ofte går ting seg til, men da er det som oftest fordi noen andre sier noe først. Noen ganger har jeg også presset meg til å se på vedkommende og smile, eller kanskje til og med si noe, og det har vel gått ganske greit (selv om det var veldig ubehagelig og jeg fortsatt sitter fast i de mindreverdighetskompleksene). Har også opplevd at det er ganske lett å komme i kontakt med noen hvis jeg spør de om noe. Noen ganger har jeg faktisk bare lurt på noe, og så har det endt i en lang samtale eller et varig bekjentskap.

 

Trives også sammen med litt uhøytidelige, morsomme folk. Ellers så føles det vel tryggest å være med noen jeg kjenner fra før. Men vil jo ikke virke klengete heller

[Gjest]

Det er litt rart - hos meg var det stikk motsatt; jeg ble usikker når jeg fikk folk jeg kjenner på tomannshånd.

Ellers kjenner jeg meg veldig igjen - hatt det likedan. Det som har hjelpa meg er hardt arbeid og en dyktig terapeut og tid er fullt mulig å endre dette går du i noe terapi?

[Gjest Ladytron]

Hehe, morsomt at vi er motsatt

Ja, går i gruppeterapi, men ikke samtaleterapi. Har egentlig begynt å bli litt lei av terapi, har holdt på med det så lenge. Føler meg ganske  frisk for tiden, men det med problemet jeg beskrev nå er vel blitt et mer varig personlighetstrekk som jeg skjønner at ikke gagner meg og derfor ønsker å bli kvitt.

 

Er vel viktig å sette fokus på det ja. Skjønner at jeg bør eksponere meg, og at av og til bør jeg handle på tross av det som føles komfortabelt. Men hvordan skal selvfølelsen min bli bedre? Lurte vel på om det var andre som hadde vært gjennom noe lignende og kommet forbi det, eller som kjenner seg igjen i situasjonen.

[Gjest]

Hehe, morsomt at vi er motsatt

Ja, går i gruppeterapi, men ikke samtaleterapi. Har egentlig begynt å bli litt lei av terapi, har holdt på med det så lenge. Føler meg ganske  frisk for tiden, men det med problemet jeg beskrev nå er vel blitt et mer varig personlighetstrekk som jeg skjønner at ikke gagner meg og derfor ønsker å bli kvitt.

 

Er vel viktig å sette fokus på det ja. Skjønner at jeg bør eksponere meg, og at av og til bør jeg handle på tross av det som føles komfortabelt. Men hvordan skal selvfølelsen min bli bedre? Lurte vel på om det var andre som hadde vært gjennom noe lignende og kommet forbi det, eller som kjenner seg igjen i situasjonen.

Jeg kjenner meg en del igjen. Men det som er litt merkelig er at jeg noen ganger opplever å være motsatt. Da kan jeg være ganske frempå. Det føles merkelig for jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Men generelt føler jeg at medisiner og en trygg arbeidssituasjon har gjort meg tryggere på meg selv. Men jeg kan nok ikke si at jeg er kvitt det. Må bare godta at det er slik jeg er. Det varierer og er situasjonsbetinget. Vi kan si til oss selv at vi er like mye verd som andre. Ikke være så opptatt med hva andre mener om oss. Stole på oss selv og godta at vi noen ganger kan si eller gjøre noe dumt. Ikke ta oss selv så høytidlig.

Men dette er nok lettere å si enn å gjøre da.

[Gjest]

Hehe, morsomt at vi er motsatt

Ja, går i gruppeterapi, men ikke samtaleterapi. Har egentlig begynt å bli litt lei av terapi, har holdt på med det så lenge. Føler meg ganske frisk for tiden, men det med problemet jeg beskrev nå er vel blitt et mer varig personlighetstrekk som jeg skjønner at ikke gagner meg og derfor ønsker å bli kvitt.

Er vel viktig å sette fokus på det ja. Skjønner at jeg bør eksponere meg, og at av og til bør jeg handle på tross av det som føles komfortabelt. Men hvordan skal selvfølelsen min bli bedre? Lurte vel på om det var andre som hadde vært gjennom noe lignende og kommet forbi det, eller som kjenner seg igjen i situasjonen.

He he ja, snodige greier :-)

Selvfølelsen min er blitt bedre gjennom stadig mestring tror jeg (kort sagt). Jeg ser på det som en slags bonus for hardt arbeid, at selvfølelsen kommer automatisk når andre ting blir bra osv.

Jeg har trent og eksponert meg mye. Jeg har også fått mye anerkjennelse i både behandlingen og i jobb.

For min del så har det vært viktig å være bevisst på de negative tankene, og deretter korrigere dem, ikke tillegge dem vekt eller ved å bare akseptere.

Anerkjennelse gjennom behandlingen har også hatt en innvirkning på min mestringssfølelse og dermed også selvfølelsen.

Alt dette er ting som krever tålmodighet og tid. Man må gjenta og gjenta og gjenta til det sitter.

Jeg får fremdeles noen negative følelser sammen med andre, men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var før. dette fordi jeg er bevisst på dem og bruker de teknikker jeg har lært.

Endret 7. desember 2013 av hww

[Gjest]

Vi kan si til oss selv at vi er like mye verd som andre. Ikke være så opptatt med hva andre mener om oss. Stole på oss selv og godta at vi noen ganger kan si eller gjøre noe dumt. Ikke ta oss selv så høytidlig.

Men dette er nok lettere å si enn å gjøre da.

Kloke ord

[Gjest Ladytron]

Ingen quick-fix da altså. Får vel bare fortsette å eksponere meg og prøve å tenke positivt. Huske på at i de fleste tilfeller så går ting seg til og at vi er bare mennesker alle sammen. Føler meg ikke akkurat som et fantastisk menneske (ikke at det er et mål heller), men får vel prøve å tenke at jeg er god nok og at folk ofte er ganske ok.

[Gjest]

Ingen quick-fix da altså. Får vel bare fortsette å eksponere meg og prøve å tenke positivt. Huske på at i de fleste tilfeller så går ting seg til og at vi er bare mennesker alle sammen. Føler meg ikke akkurat som et fantastisk menneske (ikke at det er et mål heller), men får vel prøve å tenke at jeg er god nok og at folk ofte er ganske ok.

Har du tatt dette opp i gruppa?

Nei det finnes ingen Quik fix dessverre....

Men det handler også ofte om å gi f rett og slett, samt ikke tillate seg å gruble på de negative tankene. Tror jeg..

[Gjest Ladytron]

Har ikke direkte tatt det opp i gruppa. Muligens nevnt det i en bisetning.

Skal vurdere å ta det opp.

 

Er ikke det at jeg grubler så mye på de negative tankene, prøver å gi slipp på ting når de er over. Er mer det at det er vanskelig når jeg står i det.

[Gjest]

Har ikke direkte tatt det opp i gruppa. Muligens nevnt det i en bisetning.

Skal vurdere å ta det opp.

 

Er ikke det at jeg grubler så mye på de negative tankene, prøver å gi slipp på ting når de er over. Er mer det at det er vanskelig når jeg står i det.

Det er kanskje det som et vanskeligst - å stå i det når en er midt oppe i det. Det er min erfsring også. Men det er trening og påminnelser (om hvordan jeg skal takle det) der og da som har funka for meg iallefall.

Du skulle hatt noen til å veilede deg og støtte deg gjennom det. Det er jo en fin mulighet å bruke gruppa til det.

[asterix]

Har funnet ut at det som hjelper i alle sammenhenger man er redd for ting, er å rett og slett hoppe i det. Jo oftere man gjør det jo lettere blir det. Høres sikkert vanskelig ut, og det er det, men det er faktisk det som hjelper.Er man redd for mørket må man gå turer i mørket så ofte som mulig, er man redd for å kjøre bil, må man ta på seg å kjøre hele tiden, osv osv. Så er du redd for å prate med nye mennesker må du gi deg i prat med ukjente så snart den minste sjanse byr seg, rett og slett.

[Gjest]

Har funnet ut at det som hjelper i alle sammenhenger man er redd for ting, er å rett og slett hoppe i det. Jo oftere man gjør det jo lettere blir det. Høres sikkert vanskelig ut, og det er det, men det er faktisk det som hjelper.Er man redd for mørket må man gå turer i mørket så ofte som mulig, er man redd for å kjøre bil, må man ta på seg å kjøre hele tiden, osv osv. Så er du redd for å prate med nye mennesker må du gi deg i prat med ukjente så snart den minste sjanse byr seg, rett og slett.

Signeres