Ensom

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg er ei jente på 31 år. Jeg har verken mann eller barn. Har en del venner, men de nærmeste er alltid opptatt med mann og barn, og de andre står jeg ikke så nært. Jeg sliter mye med GAD, OCD og depresjon. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Følerogså at det er noe galt med meg siden jeg lider av GAD og depresjon. Det gjør ikke ting lettere. Er redd jeg aldri skal kunne håndtere og ha en mann og barn pga mine psykiske plager. Noen dagerhar jeg mer enn nok med meg selv og å komme igjennom dagene alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er i jobb, men alle her er jo etablerte og har sjelden tid til å finne på noe, blir som regel veldig overfladisk).  Jeg skammer meg over og være ensomog jeg skammer meg over at jeg sliter så mye psykisk . Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Anonymous poster hash: cf5c2...b04

[XbellaX]

 

Hei

 

Jeg er ei jente på 31 år. Jeg har verken mann eller barn. Har en del venner, men de nærmeste er alltid opptatt med mann og barn, og de andre står jeg ikke så nært. Jeg sliter mye med GAD, OCD og depresjon. Mine venninnerr bruker mesteparten av tiden sin på mann og barn så hvis vi skal finne på noe må det planlegges flere dager i forveien. Hender jo at jeg drar på besøk til dem, men blir liksom aldri tid til å prate skikkelig da barn og oppgaver i huset skal følges opp.

Er skrekkelig ensom. Sitter nesten hver kveld alene. Følerogså at det er noe galt med meg siden jeg lider av GAD og depresjon. Det gjør ikke ting lettere. Er redd jeg aldri skal kunne håndtere og ha en mann og barn pga mine psykiske plager. Noen dagerhar jeg mer enn nok med meg selv og å komme igjennom dagene alene. Aner ikke hvor eller hvordan jeg skal treffe nye venner og en ny kjæreste. (Er i jobb, men alle her er jo etablerte og har sjelden tid til å finne på noe, blir som regel veldig overfladisk).  Jeg skammer meg over og være ensomog jeg skammer meg over at jeg sliter så mye psykisk . Det blir jo sett på som ganske merkelig.

Anonymous poster hash: cf5c2...b04

 

 

Angst er vanlig i dag, det er noe alle vet hva er, det er ikke "farlig"/ "merkelig" eller ukjent lenger. Angst, og også depresjon, har mennesker flest i dag, relativt ok kunnskaper om. Er du åpen om at du strever til venner? 

 

Hva med å søke kontakt aktivt? Har du noen hobbyer, kanskje det er andre som liker samme type hobby og har samlinger/grupper? Hva med kontaktsider hvor du skriver at du ønsker flere venner? Hva med kurs innen språk, mat, kunst, eller hva du finner interessant?