Kjekk å lese for mange her inne tror jeg..

[Kayia]

"Skam er noe annet enn skyld. Skyld kommer når du har gjort noe galt, eller latt være å gjøre noe du burde ha gjort. Det er en nyttig følelse. Uten skyld vil samfunnet gradvis forråes, det er sunt for oss som enkeltmennesker og for samfunnet som helhet at vi kjenner ubehag når vi har såret, krenket eller skadet andre med det vi gjorde eller unnlot å gjøre. Det kan være ubehagelig, men det er nyttig. Det gir oss en mulighet for å rydde opp, og for å gjøre noe annerledes neste gang. Men det virker på skyld, ikke på skam.

 

Skammen er annerledes. Skammen handler ikke om å gjøre noe feil, men om å være feil. Den handler om at det vi er ikke er bra nok. Den kan ha mange røtter; mobbing, utfrysning, overgrep, forventningspress, forhold hjemme. Noen ganger har skammen gått i arv, og barn har overtatt foreldrenes skam over egne problemer; rus, vold, ensomhet, sykdom. Skammen handler om det dypeste i oss, og den handler om relasjonene mellom oss. Når skammen tar over, vil vi gjerne kompensere, som «anonym» beskriver det så godt; vi vil gjøre mer, prestere mer, bli mer vellykkede, flinkere, sterkere. Men det hjelper så lite. Uansett hvor mye du presterer, uansett hvor mye du oppnår, så står skammen der og sier: «Ok, du klarte det der. Men du er aldri bra nok. Og når de andre oppdager det, vil alt bli enda verre, fordi de vil avsløre hvor fæl du egentlig er»."

 

http://www.nrk.no/ytring/hvem-eier-skammen_-1.11422835

 

 

[motorPrøysen]

Arnhild Lauveng er en klok kvinne. Skyld vs. skam er en viktig distinksjon, og jeg er enig i det hun sier om at noen mennesker påfører andre skam fordi de selv ikke vil ta på seg skyld.

 

Følelsen av skyld kommer av at man har internalisert normer, gjort de til sine egne. Hvis jeg gjør noe jeg vet er galt, vil jeg føle skyld selv om ingen andre vet om det, og dette vil ofte forhindre meg fra å gjøre det.

 

Mennesker som skader andre er ofte i liten grad i stand til å føle skyld, bare skam, og skam er betinget av at noen ser en. Disse menneskene er farlige fordi de i prinsippet kan gjøre hva som helst så lenge de tror de ikke vil bli oppdaget. For omverdenen framstår de ofte som symptatiske og karismatiske. Flere overgrepsavsløringer i norsk politikk de siste årene har vist oss eksempler på denne personlighetstypen. 

Endret 17. desember 2013 av motorPrøysen

[schizoid1337]

Jeg kan ikke føle skyld eller skam, men heldigvis er jeg så lat at jeg ikke gidder bryet med å skade noen =) hell i uhell

[motorPrøysen]

Er litt usikker på om jeg kan føle skyld... skam tror jeg at jeg har nok av, dog. 

 

Hvis man er bekymret for om man kan føle skyld, kan man det som regel.