Medarbeidersamtale

[AnonymBruker]

Jeg skal ha medarbeidersamtale og gruer meg noe fryktelig.

Jeg var tidligere en sjefen like og var effektiv ( hvilket jeg fortsatt er), men jeg jobber nå 50%, resten AAP.

Jeg har vært mye borte pga. depresjon og har søvnapne og forsinket søvnfase, noe jeg ikke har tatt på alvor. Skal ta tak i det og til ØNH-lege.

 

Jeg var før positiv til jobben, glad og fornøyd og sjefen likte meg godt og sa jeg jobber for 2, fikk bare positive tilbakemeldinger. Hun prater nå bak ryggen på flere av oss som er mye borte, vi får jo høre det av hverandre. Hun har forandret seg og blitt veldig streng, hvilket jeg forstår pga. mye fravær.

Men jeg reagerte på at hun hadde sagt at jeg virket umyndiggjort da jeg var til samtale sammen med legen på NAV. Jeg lot bevisst han ta ordet fordi jeg var redd for å si for mye.... har vært ganske åpen mot henne.

 

Jeg var til samtale sist og da fikk jeg høre at jeg var mindre effektiv, det stemmer nok. Samtidig er det mye høy prating hele tiden og et par av oss som faktisk prøver å jobbe blir forstyrret. Det har vært tatt opp flere ganger, men hun forstår det ikke for det er ikke sånn når hun er det, sier hun.

 

Jeg gruer meg bare så veldig, vet jeg kommer til å få mye "pepper". Hun sa at noen hadde observert at jeg sovnet på jobb, da måtte jeg le, for det var en episode jeg husket godt, jeg la hodet på pulten i 5 min for jeg var dårlig. Hun ene som er på jobb hele tiden og som skaper et dårlig miljø har nå fått ansvar under lederen. Alle synes det er så godt når hun ikke er der, da blir det en bedre stemning fordi hun er så humørsyk og hun prater ikke med folk hun ikke liker.

 

Jeg føler meg bare så svak og aner ikke hva jeg skal si på møtet. Har noen noen råd? Jeg tar til meg kritikk selvfølgelig. Jeg vil beholde jobben min, jeg har jo vært så flink og liker den så godt, men har vært så deprimert om morgenen.

Anonymous poster hash: cbccb...84f

[ISW]

En medarbeidersamtale er aldri "farlig". Det som er skumlere, er drøftelsesmøte (et møte som avholdes etter arbeidsmiljøloven §15-1 fordi oppsigelse vurderes).

 

Det første du skal gjøre, er å ta dine sykdommer på alvor og få de behandlet. Fra en arbeidsgivers ståsted er det uheldig både å sovne på jobb og ha markante fall i prestasjonsevnen. Men i alle fall pleier jeg ikke å gå til oppsigelse på dette grunnlaget (har selv en medarbeider med depresjon hvor dette har vært et gjentakende problem)

 

Du er nødt til å legge fram en troverdig plan for hvordan du skal komme tilbake i god arbeidsevne. Denne bør fremfor alt bestå i at du forteller at du nå skal ta tak i situasjonen din og få dine sykdommer behandlet. Jeg er alltid tålmodig med mine medarbeidere i en vanskelig situasjon, men jeg stiller krav til at man gjør en innsats i å bli bedre. Det er noe som heter at veien tilbake blir aldri for lang - men den må starte nå.

 

Med andre ord må du spille med åpne kort. Du må være ydmyk ovenfor situasjonen, og fortelle at noe skal gjøres for å komme tilbake i bedre funksjon.

 

For øvrig: "Kjeft" eller "pepper" er ikke noe som hører hjemme i noe arbeidsforhold. Tilbakemeldinger skal alltid være saklige.

 

Lykke til!

Endret 6. januar 2014 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Takk:)

Jeg har vært åpen og sagt jeg skal til ØNH-lege i nær framtid og at jeg går til psykolog den ene dagen jeg ikke er på jobb. Jeg har nok dratt det for langt før jeg har tatt tak i ting.

Det med mindre effektiv: Jeg var veldig effektig før, jobbet som en helt. Jeg har nok roet det litt og er mer på nivå med andre der som tar det ganske rolig.

Huff, gruer meg veldig. Sjefen er veldig direkte og mange sier hun mangler empati. Hun er så opp og ned og skifter mening. Jeg legger meg alltid helt flat og blir som et lite barn når jeg sitter der. Hvordan skal jeg klare å ta imiot kritikk jeg vet kommer, og samtidig holde meg "voksen" og rolig?

Anonymous poster hash: cbccb...84f

[ISW]

Du skal selvfølgelig si fra om forhold som plager deg på jobben. Du skal ikke legge deg helt flat, hvis det er forhold på jobben som bidrar til senere tilfrisking og/eller dårligere effektivitet/mindre motivasjon, så er det viktige ting som sjefen din trenger å høre. Du mister ikke jobben for å påpeke kritikkverdige forhold, om du gjør det så har du en sterk sak siden Arbeidsmiljøloven har en egen paragraf om dette (den såkalte varslingsretten).

 

Nå ser vi arbeidsgivere mye (kanskje for mye) på endringer i stedet for faktiske resultater. Hvis du presterte 100 og nå har falt til 70, så kan det være en ting å jobbe med, selv om forventet er 50 (kun talleksempler, vi rangerer ikke på denne måten, men for å illustrere poenget). Uansett kan du fortelle at du synes du gjør en like god jobb som dine kolleger, men at (fyll inn her) står i veien for at du kan prestere maksimalt.

[AnonymBruker]

Jeg må vel innrømme at ansvarhetsfølelsen som jeg hadde har blitt mindre, da andre produserer så lite og jeg ikke skjønner hvordan de har kommet unna med dette etter flere år. Om det har noe med motivasjonen etter flere år samme sted, vet jeg ikke.

Jeg har sluttet å ta opp problemer med arb.miljøet for det kommer ingen vei, spesielt blir vi ikke hørt vi som er mye borte. Så det har vi sluttet med. Det er en person som skaper veldig dårlig stemning ( hun bestemmer alt der inne, når vi skal lufte, ikke lufte osv osv), og svarer kort og surt hvis noen ber henne om noe. Denne personen har fått en underodnet lederstilling ( fordi hun er den eneste som faktisk er 100%): Vi er nok en gjeng med for "rause og snille" folk som lar seg styre etter hennes humør og sykdomsplager, dessverre. Men ingen tar det opp.

Anonymous poster hash: cbccb...84f

[ISW]

Du har jo i realiteten da to valg:

 

1. Slutte i jobben (og kaste deg ut i et vanskelig jobbmarked).

 

2. Holde ut i stillingen, eventuelt til du blir frisk og kan enklere finne nye jobber. Så er spørsmålet, hvor mye energi skal man benytte på å forandre inngrodde rutiner. Det er trist å høre at dere har et så dårlig arbeidsmiljø. Jeg ville imidlertid påpekt disse tingene i en medarbeidersamtale.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Jeg vil ikke få en ny jobb nå som jeg har vært mye syk, så jeg må holde fast i jobben. Jeg trives også veldig godt.

Når jeg tidligere har tatt opp dette angående denne personen, har jeg fått en følelse av at det er MITT problem, så jeg gjør ikke det igjen. Sjefen er nesten aldri på kontoret vårt så hun vet ikke hvordan det er. De gangene hun er der er det musestille:)

Men folk prater jo når hun ikke er der.... jeg tror ikke det er verdt å ta det opp. Det er bedre å gjøre det beste jeg kan selv fremover, kanskje:)

Anonymous poster hash: cbccb...84f

[ISW]

Det høres fornuftig ut. Lykke til, og bare si fra hvis du har spørsmål:)

[AnonymBruker]

Setter stor pris på dine råd! Jeg spør etter deg igjen hvis jeg trenger det

Du virker som en sympatisk sjef!

Anonymous poster hash: cbccb...84f

[ISW]

Takk for det

 

Bare hyggelig, og lykke til