Hva er forskjellen?

[frosken]

De er 4 og 9.

Jeg kan ikke snakke med henne om dette.

Anonymous poster hash: 04cd6...907

Hvis du har mer enn en enkeltstående erfaring med din mor som var grenseoverskridende, så tror jeg at jeg ikke ville ha latt barn være alene med henne mer enn maks et par timer av gangen. Jeg hadde ikke ville gitt henne ansvar for legging ol.

[AnonymBruker]

Takk for deres svar.

Moren min og jeg er begge utsatt for overgrep av hennes far. Det er noe som ikke snakkes om.

Jeg husker tre lignende episoder med henne. Jeg har tenk at hun gjorde det fordi hun syns jeg var skitten pga det jeg hadde gjort eller vært med på, men jeg hat aldri spurt henne. Kommer ikke til å gjøre det heller.

Anonymous poster hash: 04cd6...907

[frosken]

Takk for deres svar.

Moren min og jeg er begge utsatt for overgrep av hennes far. Det er noe som ikke snakkes om.

Jeg husker tre lignende episoder med henne. Jeg har tenk at hun gjorde det fordi hun syns jeg var skitten pga det jeg hadde gjort eller vært med på, men jeg hat aldri spurt henne. Kommer ikke til å gjøre det heller.

Anonymous poster hash: 04cd6...907

Dette synes jeg er vondt å lese. Det er fullt mulig at hun selv ble så skadet av misbruket at hun har hatt vanskelig for å skille mellom seg selv og deg. Kanskje hun selv følte seg skitten og at hun overførte dette til deg også.

Unnlot hun å beskytte deg mot din bestefars overgrep, eller visste hun ikke om det?

[AnonymBruker]

Unnlot hun å beskytte deg mot din bestefars overgrep, eller visste hun ikke om det?

Jeg vet ikke. Som voksen har jeg skjønt at hun nok kanskje visste det, men ikke maktet å gjøre noe med det. Hun gjorde sitt beste.

Anonymous poster hash: 04cd6...907

[AnonymBruker]

Jeg må hente opp denne tråden igjen.

 

Jeg er stadig mer og mer forvirret og fortvilet over hvordan jeg skal forholde meg til min mor.

Jeg har fortalt terapeuten min om noen episoder som jeg har tenkt er uviktige bagateller (men som likevel plager meg mye - jeg har tenkt at det er mine reaksjoner som er unaturlige, ikke handlingene) og jeg får høre at disse "bagatellene" overhodet ikke er bagateller, men alvorlige handlinger.

 

Jeg har veldig vanskelig for å forholde meg til henne for tiden. Jeg kjenner meg kvalm og sint når jeg er sammen med henne og det er vanskeligere og vanskeligere å skjule det. Bare måten hun beveger seg på vekker en forakt i magen min. Det gjør meg fortvilet fordi jeg føler meg ikke klar til å konfrontere henne med dette. Hva om hun sier at det aldri har skjedd? Da vil jeg faktisk være usikker på om hun kan ha rett. Kanskje jeg har misforstått alt og at mine følelser er gale.

 

Ekstra vanskelig blir det fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med forholdet mellom barna mine og henne. Jeg vil ikke ta fra dem besteforeldrene sine bare fordi jeg har noen vanskelige følelser.

 

Jeg vil egentlig bare gjøre alle fornøyde, men jeg klarer ikke å plassere moren min på en avklart plass i følelsene mine. Jeg føler meg som en bombe.

Anonymous poster hash: 04cd6...907