Skuffet over veninne

[JogT]

Det kan vel hende jeg har blitt hårsår med årene...

Jeg har nettopp flyttet inn med min nye kjæreste, vi har vært sammen snart 1 år, og fant fort ut at det er vi som hører sammen.

 

Jeg har en venninne, hun fortalte meg med en gang jeg fortalte hvem jeg hadde blitt sammen med, at hun hadde hatt sex med han for 20 år siden, og beskrev hvordan han er/var utstyrt og greier...

Jeg overhørte den delen, fordi hun var litt bedugget av alkohol...

Min kjæreste fortalte meg også at han hadde "vært" med henne en gang for maange år siden, når han fikk vite at hun er min venninne.

 

Så, et år etter... sitter vi å har hygget oss med god mat og godt drikke. Samboeren til min venninne ble desverre alt for full...og sovnet. Han ble rimelig fort bedugget fordi han er sliten om dagen.

Vi andre var ved godt humør, lo og pratet om løst og fast.

 

Så kommer det fra min venninne til min samboer:

-Du vet det kunne like godt ha vært vi som fikk barn sammen, du husker det "navn"? du vet hva jeg sikter til? Du husker den gangen "navn"-

 

Jeg ble satt ut...og det ble samboeren min også!

Jeg fikk bare morskt forklart at sånn sitter man vel ikke når man blir bedt bort på middag hos venner? Så ble det "pratet" bort fra hennes side.

Like etter reiste de hjem.

 

Nå er jeg så skuffet...Samboeren har bedt meg om å få slippe å møte opp i bryllupet dems til sommeren, og han vil også slippe å ha noen sosial omgang med henne.

Jeg må bare si at jeg er helt enig med han!

 

Er dette normal oppførsel? Bare lurer jeg...Jeg kunne da aldri ha tatt opp slike ting.

Jeg har selv ligget med en kamerat av min samboer, for 27 år siden. Kunne da aldri falle meg inn å ta opp det på de sammenkomstene vi er, så andre hører det...

 

 

[Kayia]

Jo dette var både plumt og upassende av venninnen din, og merkelig også - herre, de lå sammen for en mannsalder siden. Jeg ville vært flau om jeg var i hennes sko, og skjønner godt at samboeren din kvir seg for å tilbringe tid med henne igjen. Ta en prat med henne, og fortell hvordan dere begge opplevde situasjonen.

[Gjest]

Jo dette var både plumt og upassende av venninnen din, og merkelig også - herre, de lå sammen for en mannsalder siden. Jeg ville vært flau om jeg var i hennes sko, og skjønner godt at samboeren din kvir seg for å tilbringe tid med henne igjen. Ta en prat med henne, og fortell hvordan dere begge opplevde situasjonen.

Enig.

[JogT]

Takk for svar dere! Jeg bare lurte på om jeg var rar som ble skikkelig skuffa....skal ta en alvorsprat med henne!

[morsan]

Jo dette var både plumt og upassende av venninnen din, og merkelig også - herre, de lå sammen for en mannsalder siden. Jeg ville vært flau om jeg var i hennes sko, og skjønner godt at samboeren din kvir seg for å tilbringe tid med henne igjen. Ta en prat med henne, og fortell hvordan dere begge opplevde situasjonen.

Helt enig!

[AnonymBruker]

Det kan vel hende jeg har blitt hårsår med årene...

Jeg har nettopp flyttet inn med min nye kjæreste, vi har vært sammen snart 1 år, og fant fort ut at det er vi som hører sammen.

 

Jeg har en venninne, hun fortalte meg med en gang jeg fortalte hvem jeg hadde blitt sammen med, at hun hadde hatt sex med han for 20 år siden, og beskrev hvordan han er/var utstyrt og greier...

Jeg overhørte den delen, fordi hun var litt bedugget av alkohol...

Min kjæreste fortalte meg også at han hadde "vært" med henne en gang for maange år siden, når han fikk vite at hun er min venninne.

 

Så, et år etter... sitter vi å har hygget oss med god mat og godt drikke. Samboeren til min venninne ble desverre alt for full...og sovnet. Han ble rimelig fort bedugget fordi han er sliten om dagen.

Vi andre var ved godt humør, lo og pratet om løst og fast.

 

Så kommer det fra min venninne til min samboer:

-Du vet det kunne like godt ha vært vi som fikk barn sammen, du husker det "navn"? du vet hva jeg sikter til? Du husker den gangen "navn"-

 

Jeg ble satt ut...og det ble samboeren min også!

Jeg fikk bare morskt forklart at sånn sitter man vel ikke når man blir bedt bort på middag hos venner? Så ble det "pratet" bort fra hennes side.

Like etter reiste de hjem.

 

Nå er jeg så skuffet...Samboeren har bedt meg om å få slippe å møte opp i bryllupet dems til sommeren, og han vil også slippe å ha noen sosial omgang med henne.

Jeg må bare si at jeg er helt enig med han!

 

Er dette normal oppførsel? Bare lurer jeg...Jeg kunne da aldri ha tatt opp slike ting.

Jeg har selv ligget med en kamerat av min samboer, for 27 år siden. Kunne da aldri falle meg inn å ta opp det på de sammenkomstene vi er, så andre hører det...

Litt mangel på antenner fra hennes side her ja. Antagelig hadde hun litt for mye innabords og bablet i vei, men det får da være grenser. Men synes det er synd hvis det ødelegger vennskapet deres. Hvis dere er gode venner så ta opp med henne at dere opplevde det som pinlig. Kan hende det er nok til at det ikke gjentar seg.

Anonymous poster hash: e0740...294

[ekte nick]

Kanskje like godt å kutte henne ut ja. Jeg skjønner godt hvis ingen av dere vil gå i bryllupet etter dette. Bare gi henne beskjed om at hun har gått langt over grensen, og at dette har ført til en endring i vennskapet deres. Dere vil ha mer avstand heretter.

[stjernestøv]

For ei tøyt! Ville hatt minst mulig med dem å gjøre.

[JogT]

Har snakket med henne...hun ba om unnskyldning. men når det er 2. gang hun utdyper sitt ene ligg for over 20 år siden, med min nåværende samboer, velger jeg å holde avstand en stund.

Det har jeg sagt i fra til henne i dag.

Tror kanskje hun er litt stolt over dette ligget...uansett, jeg holder avstand.

 

Takk for svar!