Sjalusi

[AnonymBruker]

Så da har jeg egentlig bare 3 valg jeg må ta!

Forlate det jeg elsker høyest hær i værden.

Slutte og bry meg om hva hun gjør og heller bli mere som henne.

Eller rett og slett bare avslutte alt, til det beste for meg selv og alle andre i fremtiden.

Dette forteller meg at du trenger hjelp. Her svinger du mellom synes synd på meg mentalitet/offer, til ikke bry deg/straffe og til slutt skal du jammen avslutte alt. Dette er ikke normale reaksjoner på det du har beskrevet at foregår i forholdet mellom dere. Dette er psykelig. Og ja det er vondt og det er vanskelig. Be om hjelp! Du først og etter en tid hvor du evner å diskutere/samtale rasjonelt kan dere forsøke parterapi. 

 

Jeg kan litt forestille meg hvordan en diskusjon mellom dere foregår når temaet tas opp når jeg leser det du skriver ovenfor. Jeg forstår at du er fortvilet og har det vondt og jeg forstår at hun flykter og ikke alltid forteller den hele fulle sannheten. Når det er på dette nivået så er det nettopp det man gjør fordi man frykter/ikke orker konfrontasjoner. Føler med dere, dette er ikke godt for noen av dere. 

 

 

Anonymous poster hash: f18e5...98a

[Fortvilet pappa]

Det jeg egentlig ville ha var en anerkjennelse for at ikke det er kun jeg som er problemet. Men ut fra det dere sier høres det sånn ut.

Jeg tror det som misunner meg er at hun er borte på kurs og konferanser mens jeg må være hjemme.

Jobb barnehage og så blir man litt låst til hjemmet når man har lagt den lille.

Misunner henne den friheten hun har til og kunne reise rundt og se plasser jeg kunne tenke meg og se sammen med henne.

Hun er sosial og koser seg. Når hun da kommer hjem er hun liksom forsynt på det sosiale og jeg føler at jeg sitter med en reste mat av det hun har opplevd og sett. Og har ingen interesse av og være sosial med andre sammens med meg. Dette føler jeg er litt sårt.

Når vi skulle på storby ferie sammen til en plass jeg kunne tenke meg og reise til, sa hun bare at hun hadde vært der og om vi ikke bare kunne reise til en plass vi ikke har vært enda.

Når det kommer til det med ringingen når hun er tilbake på hotellet så er det ingen ting som er bedre en og høre stemmen til den man er glad i. Jeg får en varm følelse inni meg når vi snakker sammen. Og det er en følelse jeg ikke vil miste. Det trenger ikke være lange samtalen men en bekreftelse på at hun tenker på meg også når hun er borte fra meg. De gangene hun ikke ringer kan det gå flere timer før jeg faller til søvn. Vist det er dette som kalles sjalusi så trur eg eg vil fortsette og være sjalu.

Er nokk mye som ikke er som det skal være i forholdet våres, når det er snakk om den biten som går på hvem som kontrollere hvem. Jeg skulle egentlig på et møte i Oslo i slutten av januar. Som jeg måtte betale fra egen lomme. Fredag lørdag søndag. Når hun da fikk vite at møtet ikke startet før i 12 tiden på søndagen. Kalte hun det for et fylle kalas. Og at det hadde vi ikke råd til nå. Vi har delt økonomi og har det ganske greit sånn økonomisk så det skulle ikke vært noe problem.

Må bare finne en måte og spørre henne om vi skal oppsøke en par terapeut.

Eller burde jeg oppsøke en psykolog først og så parterapi?

[Gjest Xtra]

Det jeg egentlig ville ha var en anerkjennelse for at ikke det er kun jeg som er problemet. Men ut fra det dere sier høres det sånn ut.

Jeg tror det som misunner meg er at hun er borte på kurs og konferanser mens jeg må være hjemme.

Jobb barnehage og så blir man litt låst til hjemmet når man har lagt den lille.

Misunner henne den friheten hun har til og kunne reise rundt og se plasser jeg kunne tenke meg og se sammen med henne.

Hun er sosial og koser seg. Når hun da kommer hjem er hun liksom forsynt på det sosiale og jeg føler at jeg sitter med en reste mat av det hun har opplevd og sett. Og har ingen interesse av og være sosial med andre sammens med meg. Dette føler jeg er litt sårt.

Når vi skulle på storby ferie sammen til en plass jeg kunne tenke meg og reise til, sa hun bare at hun hadde vært der og om vi ikke bare kunne reise til en plass vi ikke har vært enda.

Når det kommer til det med ringingen når hun er tilbake på hotellet så er det ingen ting som er bedre en og høre stemmen til den man er glad i. Jeg får en varm følelse inni meg når vi snakker sammen. Og det er en følelse jeg ikke vil miste. Det trenger ikke være lange samtalen men en bekreftelse på at hun tenker på meg også når hun er borte fra meg. De gangene hun ikke ringer kan det gå flere timer før jeg faller til søvn. Vist det er dette som kalles sjalusi så trur eg eg vil fortsette og være sjalu.

Er nokk mye som ikke er som det skal være i forholdet våres, når det er snakk om den biten som går på hvem som kontrollere hvem. Jeg skulle egentlig på et møte i Oslo i slutten av januar. Som jeg måtte betale fra egen lomme. Fredag lørdag søndag. Når hun da fikk vite at møtet ikke startet før i 12 tiden på søndagen. Kalte hun det for et fylle kalas. Og at det hadde vi ikke råd til nå. Vi har delt økonomi og har det ganske greit sånn økonomisk så det skulle ikke vært noe problem.

Må bare finne en måte og spørre henne om vi skal oppsøke en par terapeut.

Eller burde jeg oppsøke en psykolog først og så parterapi?

 

Jeg tror dere er inne på et dårlig spor, og har problemer med dette begge to. Jeg kan imidlertid synes det virker som du har størst problem med dette, og at hennes handlinger i stor grad er resultat av din sjalusi og noe kontrollerende vesen.

 

Jeg synes ikke det er rart at hun ønsker at dere skal dra sammen til et sted ingen av dere har vært før. Det ville jeg også foretrukket om jeg var deg; det er mye morsommere å oppdage et sted sammen.

 

Når det gjelder møtet ditt i Oslo skjønner jeg ikke hvorfor du omtaler det som "møte fredag, lørdag og søndag", om det i realiteten er et møte midt på søndagen. Det er vel akkurat slikt du ønsker hun ikke skal gjøre - fortelle deg kun en liten bit av sannheten. Hadde du sagt du ønsket en Oslotur med kompiser, og at det passet når du likevel skulle ha et møte søndag, ville hun sikkert reagert annerledes.

 

Dere har en lang vei å gå når det gjelder tillitt og åpenhet. Hvorvidt du behøver psykolog eller parterapeut for å komme videre med dette er ikke jeg den rette til å uttale meg om, men at det må en innsats til er udiskutabelt.

[Gjest]

Jeg tror dere er inne på et dårlig spor, og har problemer med dette begge to. Jeg kan imidlertid synes det virker som du har størst problem med dette, og at hennes handlinger i stor grad er resultat av din sjalusi og noe kontrollerende vesen.

 

Jeg synes ikke det er rart at hun ønsker at dere skal dra sammen til et sted ingen av dere har vært før. Det ville jeg også foretrukket om jeg var deg; det er mye morsommere å oppdage et sted sammen.

 

Når det gjelder møtet ditt i Oslo skjønner jeg ikke hvorfor du omtaler det som "møte fredag, lørdag og søndag", om det i realiteten er et møte midt på søndagen. Det er vel akkurat slikt du ønsker hun ikke skal gjøre - fortelle deg kun en liten bit av sannheten. Hadde du sagt du ønsket en Oslotur med kompiser, og at det passet når du likevel skulle ha et møte søndag, ville hun sikkert reagert annerledes.

 

Dere har en lang vei å gå når det gjelder tillitt og åpenhet. Hvorvidt du behøver psykolog eller parterapeut for å komme videre med dette er ikke jeg den rette til å uttale meg om, men at det må en innsats til er udiskutabelt.

Tenkte på det samme..

[påskelilje]

Jeg tror dere er inne på et dårlig spor, og har problemer med dette begge to. Jeg kan imidlertid synes det virker som du har størst problem med dette, og at hennes handlinger i stor grad er resultat av din sjalusi og noe kontrollerende vesen.

 

Jeg synes ikke det er rart at hun ønsker at dere skal dra sammen til et sted ingen av dere har vært før. Det ville jeg også foretrukket om jeg var deg; det er mye morsommere å oppdage et sted sammen.

 

Når det gjelder møtet ditt i Oslo skjønner jeg ikke hvorfor du omtaler det som "møte fredag, lørdag og søndag", om det i realiteten er et møte midt på søndagen. Det er vel akkurat slikt du ønsker hun ikke skal gjøre - fortelle deg kun en liten bit av sannheten. Hadde du sagt du ønsket en Oslotur med kompiser, og at det passet når du likevel skulle ha et møte søndag, ville hun sikkert reagert annerledes.

 

Dere har en lang vei å gå når det gjelder tillitt og åpenhet. Hvorvidt du behøver psykolog eller parterapeut for å komme videre med dette er ikke jeg den rette til å uttale meg om, men at det må en innsats til er udiskutabelt.

Godt svar.

[Kayia]

Jeg tror dere er inne på et dårlig spor, og har problemer med dette begge to. Jeg kan imidlertid synes det virker som du har størst problem med dette, og at hennes handlinger i stor grad er resultat av din sjalusi og noe kontrollerende vesen.

 

Jeg synes ikke det er rart at hun ønsker at dere skal dra sammen til et sted ingen av dere har vært før. Det ville jeg også foretrukket om jeg var deg; det er mye morsommere å oppdage et sted sammen.

 

Når det gjelder møtet ditt i Oslo skjønner jeg ikke hvorfor du omtaler det som "møte fredag, lørdag og søndag", om det i realiteten er et møte midt på søndagen. Det er vel akkurat slikt du ønsker hun ikke skal gjøre - fortelle deg kun en liten bit av sannheten. Hadde du sagt du ønsket en Oslotur med kompiser, og at det passet når du likevel skulle ha et møte søndag, ville hun sikkert reagert annerledes.

 

Dere har en lang vei å gå når det gjelder tillitt og åpenhet. Hvorvidt du behøver psykolog eller parterapeut for å komme videre med dette er ikke jeg den rette til å uttale meg om, men at det må en innsats til er udiskutabelt.

Godt svart!

[Fortvilet pappa]

Da lurer jeg på om hvordan jeg burde oppføre meg i et godt forhold?

Skal man ikke være nysgjerrig på hva som ble gjort og sakt der, hvem hun traff og om hun var ute og spiste med noen kjente? Ser nå på det som og være interesset i hva hun gjør. Hvor går grensen på når det ikke er greit og spørre om det hun har gjort.?

Har sluttet og gå på de sosiale mediene som hun bruker pgr. Er redd for og se noe som hun ikke har sakt til meg og så begynner hjærnen min og spille meg puss.

Hun så time planen for hva jeg skulle gjøre i Oslo. Og da sa hun det om fylle kalas. Er fult kjør fra fredag te søndag. Var bare at vi begynte først kl 12 på søndag.

Og hun har aldring nektet meg og dra på gutte tur. Men hun er flik til og påpeke at jeg skal eller har vært på den og den turen. Og hun spørr meg også om det samme som jeg bruker og spørre henne om.

jeg pynter ikke på det som skjedde. Var det noen jenter som vi satt med så sier jeg det. Eller vist jeg gikk og la meg i 5tia. Forskjellen er vel mer det at jeg husker hva jeg gjorde i motsetning til hun. Hun tåler ikke shoter. Og blir veldig full av det. Og har en tendens til og glemme det som skjer der og da. Men hun fortsetter med og shote enda jeg synes det er unødvendig.

Håpe bare ikke Tima te psykolog e dyrt. Føle på meg at eg ikke er ferdig der med det første.

[påskelilje]

Da lurer jeg på om hvordan jeg burde oppføre meg i et godt forhold?

Skal man ikke være nysgjerrig på hva som ble gjort og sakt der, hvem hun traff og om hun var ute og spiste med noen kjente? Ser nå på det som og være interesset i hva hun gjør. Hvor går grensen på når det ikke er greit og spørre om det hun har gjort.?

Hun så time planen for hva jeg skulle gjøre i Oslo. Og da sa hun det om fylle kalas. Er fult kjør fra fredag te søndag. Var bare at vi begynte først kl 12 på søndag.

 

Det er vanskelig å si hvor grensen går, fordi dette vil variere fra par til par. For min del, så er jeg ikke særlig interessert i detaljer fra min manns turer, men det er helt greit å få vite det dersom han har truffet noen jeg kjenner. Denne helga er han på hyttetur med en gjeng fra jobben, og jeg kommer sikkert til å spørre hvem som var der, om de hadde det gøy på ski og om det var koselig om kvelden. I kveld sendte vi noen meldinger til hverandre, men det var faktisk han som spurte mest hvordan vi hadde hatt det ;-)

 

Jeg skjønner ikke helt det opplegget ditt med Osloturen. Du sier at hun så timeplanen før du dro, og at det skulle være fullt kjør fra fredag til søndag. Mener du da at det stod jobbting på timeplanen fra fredag, eller festing? Skjønner at hun syntes det var rart dersom du hadde gitt inntrykk av at det var jobbting hele helga, og så viste det seg at det bare var jobbting på søndag. Hvis opplegget var planlagt slik, hadde det vært mye bedre om du hadde sagt: "På denne turen blir det både masse sosialt og litt faglig. Det blir nok litt festing fredag og lørdag, og så skal vi ha fagmøte på søndagen. Jeg gleder meg veldig til dette!" - eller noe sånt.

[Gjest]

Da lurer jeg på om hvordan jeg burde oppføre meg i et godt forhold?

Skal man ikke være nysgjerrig på hva som ble gjort og sakt der, hvem hun traff og om hun var ute og spiste med noen kjente? Ser nå på det som og være interesset i hva hun gjør. Hvor går grensen på når det ikke er greit og spørre om det hun har gjort.?

Har sluttet og gå på de sosiale mediene som hun bruker pgr. Er redd for og se noe som hun ikke har sakt til meg og så begynner hjærnen min og spille meg puss.

Hun så time planen for hva jeg skulle gjøre i Oslo. Og da sa hun det om fylle kalas. Er fult kjør fra fredag te søndag. Var bare at vi begynte først kl 12 på søndag.

Og hun har aldring nektet meg og dra på gutte tur. Men hun er flik til og påpeke at jeg skal eller har vært på den og den turen. Og hun spørr meg også om det samme som jeg bruker og spørre henne om.

jeg pynter ikke på det som skjedde. Var det noen jenter som vi satt med så sier jeg det. Eller vist jeg gikk og la meg i 5tia. Forskjellen er vel mer det at jeg husker hva jeg gjorde i motsetning til hun. Hun tåler ikke shoter. Og blir veldig full av det. Og har en tendens til og glemme det som skjer der og da. Men hun fortsetter med og shote enda jeg synes det er unødvendig.

Håpe bare ikke Tima te psykolog e dyrt. Føle på meg at eg ikke er ferdig der med det første.

Anbefaler deg at dere starter med familieterapi. Hvis det viser seg at problemet ligger hos deg, så kan dere t det derfra og be om henvisning til psykolog. Jeg synes det virker som problemet ligger i forholdet og ikke bare i deg, men det er meg Endret 19. januar 2014 av hww

[Fortvilet pappa]

Nei er kurs som starter kl18.00 på fredag til kl 21.00 lørdag fra kl 9.00 til 20.00 med middag etterpå. Søndag fra kl12.00 til 17.00 så er ikkke med kompiser jeg kjenner på den måten.

Fikk snakket med henne i går om det med terapi og psykolog. Og hun er ikke uenig. Men mente ikke at det var noe galt med forholde våres. Er bare sånn det kan bli når man får unger og har travle værdager. Mente hun.

Så det kan se ut til at det kun er jeg som synes ting ikke er som det burde være.

Hun kaller meg bare for en intens person. Og ikke skjønner det med indre sone. Trodde det bare var noe som man har med andre personer og ikke sine kjæreste.

Får se hvordan det går fremover.

[stiften]

Du har fått mange innspill, og det fra NHD er særlig godt.

 

Jeg er også i forhold med barn. Både min mann og jeg reiser endel hver for oss i forbindelse med jobb. Jeg ringer han aldri når han er på reise, og vica versa. Hender vi sender SMS at vi er kommet frem- men det er bare om vi husker på det eller har lyst til det. Husker ikke om han sendte sms sist han var på reise. Husker heller ikke om jeg gjorde det sist jeg var på reise.