Ansvar

[Gondor]

I går begynte jeg å tenke på at jeg ikke tar helt og holdent ansvar for mitt eget liv. Hadde bare den og den oppført seg eller sagt det og det så hadde jeg.......

 

Men hva skal man egentlig ta ansvaret for i sitt liv? Jeg skjønner at  jeg har ansvar for hvordan jeg behandler andre mennesker, men jeg kan ikke styre deres reaksjon. Jeg har ansvar for mine barn. Jeg har plikter, ikke rettigheter ovenfor dem. Jeg har ansvar for egen helse og må gjøre mitt beste for å ikke bli psyk/syk. Men er det mitt ansvar at jeg har blitt psyk/syk? Noen drar den jo så langt at de mener det. Man får vel bare ta et standpunkt når det gjelder dette. Det jeg tror er at når man først er blitt psyk/syk er det ens ansvar å gjøre sitt ytterste for å holde seg så frisk som mulig med de midler som er til rådighet.

 

Kanskje det er mitt ansvar å bestemme meg for hva jeg vil ta ansvaret for? Men man må være fleksibel tror jeg. Det jeg har ansvaret for nå, har jeg ikke nødvendigvis ansvaret for om 10 år og visa versa.

 

Noen tanker?

 

 

 

 

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De fleste sykdommer skyldes ting en ikke kunne gjort noe med som uflaks eller gener.

 

Vi har ansvar der hvor vi har valg. Jeg har ansvar for å velge løsninger/livsstil som fremmer god helse. Om jeg blir syk, har jeg ansvar for å velge best mulig behandling som nesten alltid er å følge spesialistenes råd.

 

Som foreldre har vi også mange valg. Vi har ansvar for å gjøre valg som er til barnas beste evt i hvert fall ikke til deres skade.

[Gondor]

 

 

Vi har ansvar der hvor vi har valg.

 

Veldig bra sagt. Dette gjør det ganske mye enklere, ellers er det fort gjort å gå seg bort i tankeskogen.

[Gjest]

''Vi har ansvar der hvor vi har valg.''

Enig med gondor. Det er veldig bra sagt.

Det enkle er ofte det beste, slik roter man seg ikke bort i tankeskogen (tankeskogen er også veldig bra sagt).

Men jeg lurer likevel på om vi har vi ansvar _kun_ der vi har valg?

Jeg håper bare jeg har skjønt deg rett, om det er enten/eller hva gjelder dette.

Endret 21. januar 2014 av hww

[Kayia]

Men jeg lurer likevel på om vi har vi ansvar _kun_ der vi har valg?

Spurte du før du fikk tenkt deg om nå? Hvordan tenker du at vi skal ta ansvar dersom vi selv ikke kan påvirke situasjonen?

[Gjest]

Spurte du før du fikk tenkt deg om nå? Hvordan tenker du at vi skal ta ansvar dersom vi selv ikke kan påvirke situasjonen?

Et godt spørsmål. Jeg må tenke på det

[Gjest]

Spurte du før du fikk tenkt deg om nå? Hvordan tenker du at vi skal ta ansvar dersom vi selv ikke kan påvirke situasjonen?

Jeg klarer i hvertfall ikke å finne noen eksempler på å ta ansvar for noe der vi ikke har valg... F eks føler jeg at det (bl.a) er mitt ansvar at andre har det bra. Noen vil si at det ikke er mitt ansvar.

Jeg får ikke til å forklare helt hva jeg mener. Men min konklusjon er at det er slik (enten/eller, fordi jeg ikke finner noe som taler i mot.

[Kayia]

Jeg klarer i hvertfall ikke å finne noen eksempler på å ta ansvar for noe der vi ikke har valg... F eks føler jeg at det (bl.a) er mitt ansvar at andre har det bra. Noen vil si at det ikke er mitt ansvar.

Jeg får ikke til å forklare helt hva jeg mener. Men min konklusjon er at det er slik (enten/eller, fordi jeg ikke finner noe som taler i mot.

Det er ditt ansvar at du har det bra. Du kan ikke velge for andre, og dermed kan du heller ikke ta ansvar for at andre har det bra. Dette betyr ikke at du skal gi blanke, men om du er hyggelig & grei  (uten at dette påvirker deg og ditt liv på en negativ måte - for husk: du er ansvarlig for at du har det bra) er det ikke ditt ansvar at vedkommende har det bra. Vedkommende må selv ta ansvar for at vedkommende skal ha det bra.  

 

Et eksempel: La oss si at du kjenner en alkoholiker, og føler at det er ditt ansvar at han har det bra. Skal du kunne velge - for han - at han skal slutte å drikke, vaske kåken, ta tak i livet sitt, rydde opp i økonomisk tull, kutte ut venner etc slik at han får det bra (ut fra det du vurderer at han trenger)? Nei du kan jo ikke det. Ikke kan du velge hva han skal gjøre, og ikke kan du velge hans venner. Dette er hans valg, og dermed hans ansvar - ikke ditt. 

 

Du kan kun gjøre noe om du selv er alkoholikeren, selvskaderen, selvutsletteren etc, for du selv har valg på egen vegne. See?

Endret 21. januar 2014 av Kayia

[Nicklusheletida]

Det er ditt ansvar at du har det bra. Du kan ikke velge for andre, og dermed kan du heller ikke ta ansvar for at andre har det bra. Dette betyr ikke at du skal gi blanke, men om du er hyggelig & grei  (uten at dette påvirker deg og ditt liv på en negativ måte - for husk: du er ansvarlig for at du har det bra) er det ikke ditt ansvar at vedkommende har det bra. Vedkommende må selv ta ansvar for at vedkommende skal ha det bra.  

 

Et eksempel: La oss si at du kjenner en alkoholiker, og føler at det er ditt ansvar at han har det bra. Skal du kunne velge - for han - at han skal slutte å drikke, vaske kåken, ta tak i livet sitt, rydde opp i økonomisk tull, kutte ut venner etc slik at han får det bra (ut fra det du vurderer at han trenger)? Nei du kan jo ikke det. Ikke kan du velge hva han skal gjøre, og ikke kan du velge hans venner. Dette er hans valg, og dermed hans ansvar - ikke ditt. 

 

Du kan kun gjøre noe om du selv er alkoholikeren, selvskaderen, selvutsletteren etc, for du selv har valg på egen vegne. See?

Litt ansvar for våre nærmeste har vi jo da, men ellers skjønner jeg hva du mener :-)

[Kayia]

Litt ansvar for våre nærmeste har vi jo da, men ellers skjønner jeg hva du mener :-)

Veldig enig i det, og ansvaret for egne barn står i en særstilling mener jeg.

 

I forhold til andre - tenker jeg at ansvaret ikke skal strekke seg sånn at det går ut over eget liv (og demed også egen evne til å ta ansvar barn og seg selv). Mange her inne beskriver atferd fra feks partnere, søsken eller egne foresatte der jeg syns det ser ut som følelsen av ansvar for andre går over alle støvelskaft (som vi sier i trøndelag ).

[Nicklusheletida]

Veldig enig i det, og ansvaret for egne barn står i en særstilling mener jeg.

 

I forhold til andre - tenker jeg at ansvaret ikke skal strekke seg sånn at det går ut over eget liv (og demed også egen evne til å ta ansvar barn og seg selv). Mange her inne beskriver atferd fra feks partnere, søsken eller egne foresatte der jeg syns det ser ut som følelsen av ansvar for andre går over alle støvelskaft (som vi sier i trøndelag ).

Det er jeg enig i.