Livet er meningsløst

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen mening med noe. I natt har jeg ikke sovet i det hele tatt, men siden jeg skulle jobbe hjemme i dag har jeg tenkt å sove noe hvis jeg kan.

I morgen skal jeg på jobb og jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg flyttet i fjor etter atten år i samme gate. Nå tenker jeg mye på å flytte igjen, men vet ikke hvor. Jeg blir gal av disse tankene.

Jeg kjeder meg. Deltar ikke lenger i noe sosialt. Jobber mye hjemme på grunn av lang reisevei, bor alene og barna mine bor langt unna. Jeg ser dem sjelden. Ingenting har mening etter at de flyttet ut. Jeg har ingen drømmer lenger. Alt er trist. Anonymous poster hash: 26638...b32 Anonymous poster hash: 26638...b32

[XbellaX]

Jeg føler ingen mening med noe. I natt har jeg ikke sovet i det hele tatt, men siden jeg skulle jobbe hjemme i dag har jeg tenkt å sove noe hvis jeg kan.

I morgen skal jeg på jobb og jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg flyttet i fjor etter atten år i samme gate. Nå tenker jeg mye på å flytte igjen, men vet ikke hvor. Jeg blir gal av disse tankene.

Jeg kjeder meg. Deltar ikke lenger i noe sosialt. Jobber mye hjemme på grunn av lang reisevei, bor alene og barna mine bor langt unna. Jeg ser dem sjelden. Ingenting har mening etter at de flyttet ut. Jeg har ingen drømmer lenger. Alt er trist. Anonymous poster hash: 26638...b32 Anonymous poster hash: 26638...b32

 

Hvor lenge har du hatt det slik som dette?

 

Du skriver du kjeder deg men at du ikke deltar i noe sosialt, kanskje du skulle følge dette nærmere opp. Finnes det noen tilbud i nærheten av deg som kunnen være av intr? Og om det ikke finnes, kanskje du kunne lage et? 

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen mening med noe. I natt har jeg ikke sovet i det hele tatt, men siden jeg skulle jobbe hjemme i dag har jeg tenkt å sove noe hvis jeg kan.

I morgen skal jeg på jobb og jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg flyttet i fjor etter atten år i samme gate. Nå tenker jeg mye på å flytte igjen, men vet ikke hvor. Jeg blir gal av disse tankene.

Jeg kjeder meg. Deltar ikke lenger i noe sosialt. Jobber mye hjemme på grunn av lang reisevei, bor alene og barna mine bor langt unna. Jeg ser dem sjelden. Ingenting har mening etter at de flyttet ut. Jeg har ingen drømmer lenger. Alt er trist. 

 

Er du deprimert er første stopp fastlegen.

Anonymous poster hash: ab77e...5f7

[XbellaX]

 

Er du deprimert er første stopp fastlegen.

Anonymous poster hash: ab77e...5f7

 

 

Jeg er enig i at det er viktig å oppsøke fastlegen når man er deprimert, men jeg synes godt man kan forsøke    andre "løsninger" før det. Et besøk hos fastlegen er heller ingen mirakelkur, kanskje må man ta grep på flere områder i livet sitt, samtidig som man evt etterhvert ber om mer hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog og har gjort det i åresvis.  Jeg har også fastlege og blir fulgt opp derfra.  Det skjer mye interessant rundt, men jeg orker ikke å delta.  Føler at jeg ikke har krefter og drar ikke selvom jeg har meldt meg på.  Hvis jeg drar kjeder jeg meg der også.

 

Har ikke gjort noe annet i åresvis enn å ta grep om livet mitt.  Nå føler jeg meg rotløs og uten mål og mening etter alle de grepene.

Anonymous poster hash: 26638...b32

[XbellaX]

 

Jeg går til psykolog og har gjort det i åresvis.  Jeg har også fastlege og blir fulgt opp derfra.  Det skjer mye interessant rundt, men jeg orker ikke å delta.  Føler at jeg ikke har krefter og drar ikke selvom jeg har meldt meg på.  Hvis jeg drar kjeder jeg meg der også.

 

Har ikke gjort noe annet i åresvis enn å ta grep om livet mitt.  Nå føler jeg meg rotløs og uten mål og mening etter alle de grepene.

Anonymous poster hash: 26638...b32

 

 

Hvor lenge har du hatt det slik som dette? Du skriver du har blitt fulgt opp i årevis, har det vært slik i flere år? 

Hva slags medisiner, om noe, bruker du?

[AnonymBruker]

Det er 16 år siden jeg først kom til psykolog.  H*n jeg går til nå har jeg kjent fra januar 2000.  Gikk på cipramil i åresvis, men sluttet med det når en ny lege begynte å tukle med dosen, noe som gjorde meg gal - galere -galest, og også fordi jeg ble stigmatisert på sykehus i utlandet pga. denne medisineringen.  Var aldri klar over om det hjalp eller ikke, men bestemte meg for å prøve igjen i november og begynte med cipralex.  Jeg bruker også imovane og atarax ved behov.

 

Jeg var mer deprimert i november enn jeg noensinne har vært, kanskje med unntak av høsten 1998.  Jeg har vært igjennom uhyre mye i denne perioden og fått til mye, veldig mye.  Jeg er fremdeles sint på grunn av tukling med medisiner da jeg var i dyp sorg og også å bli diagnostisert på fremmed sykehus i utlandet som kronisk depressive, og det uten at jeg noensinne fikk en forklaring på hvorfor annet enn at jeg tok antidepressiva.

 

Jeg fikk en ny fastlege som jeg liker i april 2013.  Jeg hadde en fantastisk lege til 2011, men da sluttet hun og jeg hadde to års periode med idioter.  I tillegg ble jeg stigmatisert av saksbehandler hos Nav og måtte igjennom tung prosess for å få ny da jeg var delvis sykemeldt en periode i 2012.  Jeg fikk en beklagelse og byttet saksansvarlig, men det kostet.

 

Jeg flyttet i slutten av året 2012 og jeg begynte i et vikariat i en drømmejobb i oktober, men det er 50% kontrakt frem til sommeren og så får jeg flere timer nå i slutten av januar.  Ellers har jeg vært 50% sykemeldt fra sommeren.  Det er gode muligheter for fortsettelse, men reiseveien er lang og da vurderer jeg flytting som jeg ikke tør.  Jeg vil heller ikke bo her videre, men vet at jeg gjorde riktig da jeg flyttet.  Jeg er ikke ung lenger og har voksne barn som kjøpte forrige leiligheten min.

 

Jeg er så drittlei av alt i øyeblikket og orker ikke å fortsette.  Deprimert eller ikke, jeg har ikke konsentrasjon og da kan jeg ikke jobbe.  Har en hektisk dag i morgen og må klare det.  Skal stå og lede en forsamling på bortimot 100 mennesker hele dagen.  Jeg greier ikke å forberede meg i dag som jeg skulle og alt er bare elendighet.

 

Jeg har samlet en haug med gode råd om mosjon, kosthold, medisinering, terapi, kurs, datingsider på nettet osv. i flerfoldige år.  Jeg har ikke manglet tilbud om interessante aktiviteter, men jeg har trekket meg fra alt.  Jeg rett og slett orker ikke å prøve lenger.

Anonymous poster hash: 26638...b32

[AnonymBruker]

Kanskje dette kunne ha vært noe for deg: http://www.modum-bad.no/vita_avdelingen

Anonymous poster hash: 760bb...bd4

[fineline]

 

Kanskje dette kunne ha vært noe for deg: http://www.modum-bad.no/vita_avdelingen

Anonymous poster hash: 760bb...bd4

 

Nei, jeg tror ikke det.  Husk at jeg er yrkesaktiv, men ellers takk for tips.

 

Jeg er blitt negativ overfor slike forsøk og da nytter det ikke.

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det.  Husk at jeg er yrkesaktiv, men ellers takk for tips.

 

Jeg er blitt negativ overfor slike forsøk og da nytter det ikke.

De fleste som deltar i det opplegget er yrkesaktive, og det er et utmerket tilbud til mennesker som sliter med en blanding av eksistensielle vansker og depresjon.

Anonymous poster hash: 760bb...bd4

[AnonymBruker]

Jeg føler ingen mening med noe. I natt har jeg ikke sovet i det hele tatt, men siden jeg skulle jobbe hjemme i dag har jeg tenkt å sove noe hvis jeg kan.

I morgen skal jeg på jobb og jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg flyttet i fjor etter atten år i samme gate. Nå tenker jeg mye på å flytte igjen, men vet ikke hvor. Jeg blir gal av disse tankene.

Jeg kjeder meg. Deltar ikke lenger i noe sosialt. Jobber mye hjemme på grunn av lang reisevei, bor alene og barna mine bor langt unna. Jeg ser dem sjelden. Ingenting har mening etter at de flyttet ut. Jeg har ingen drømmer lenger. Alt er trist. Anonymous poster hash: 26638...b32 Anonymous poster hash: 26638...b32

Har det nesten på samme måte som deg. Sliter også med konsentrasjonen, isolerer meg og er trøtt. Voksne barn og bor heldigvis alene. Men sliter med å finne glede.....Jeg har nå blitt 52 år, så tiden flyr i fra meg til å prøve noe nytt også, føler jeg. Ønsker deg en fin kveld.

Anonymous poster hash: a170a...12a