tankene mine

[Gjest rotta]

Jeg er en jente på 40 år og har vært utsatt for voldtekt 5 ganger før. Torsdag for en ike siden ble jeg offer for overgrep. Jeg trodde det var en venn men det var han tydeligvis ikke.

Det som plager meg er at jeg får ikke disse hendelsene ut av hodet. Det er andre ting som har hent meg som også kjører film i hodet mitt. Hva er det jeg gjør galt som alltid kommer ut for slike hendelser?

Får litt hjelp av psyk og hun sier at det ikke er min skyld, men jeg klarer ikke å se det sånn. Jeg er innlagt på psykehuset nå. Det er vanskelige temaer å snakke om så det er vanskelig å prate.

Hva skal jeg gjøre? Vet ikke hva jeg kan finne på å gjøre. Har mest lyst å gi opp.

Bare et lite hjertesukk fra meg.

*Klemmer* til de som vil ha.

Hilsen

[DIXI]

Hei Rotta!

Du har opplevd mye vondt, skjønner jeg. Men samtidig høres det ut som du er i ferd med å få hjelp, siden du er innlagt. Mitt første og beste råd er å tørre å snakke om det som har skjedd med psykologen. Hvis du synes det er for vanskelig å si det rett til henne, kan du skrive det til henne og levere neste gang du har time. Jeg vet det kan være veldig vanskelig å komme i gang, men du vil helt sikkert få det litt bedre ved å slippe å gå alene med alle disse vonde tankene.

En annen ting du kan be om hjelp til, er å snakke om hvordan du kan unngå å oppleve noe slikt en gang til. Kan det være at du sender ut signaler du slett ikke tenker over, som menn misforstår og utnytter? Kan det være at du kan lære å sette grenser for menn på en ny måte? Jeg vet jo ikke hva som har skjedd, men jeg er overbevist om at du kan få hjelp der du er nå - hvis du slipper dem til!

Vennlig hilsen Grete :-)

[Susi18]

Det er ikke lett. Skjønner deg godt, jeg har blitt utsatt for så mye gjennom livet, mens noen ikke har opplevd noe. Lurer også på hva det er jeg gjør galt så lenge det aldri tar slutt.

Tar i mot klem og sender en tilbake.

*klem*

[huufsa]

Hei Rotta!

Du har opplevd mye vondt, skjønner jeg. Men samtidig høres det ut som du er i ferd med å få hjelp, siden du er innlagt. Mitt første og beste råd er å tørre å snakke om det som har skjedd med psykologen. Hvis du synes det er for vanskelig å si det rett til henne, kan du skrive det til henne og levere neste gang du har time. Jeg vet det kan være veldig vanskelig å komme i gang, men du vil helt sikkert få det litt bedre ved å slippe å gå alene med alle disse vonde tankene.

En annen ting du kan be om hjelp til, er å snakke om hvordan du kan unngå å oppleve noe slikt en gang til. Kan det være at du sender ut signaler du slett ikke tenker over, som menn misforstår og utnytter? Kan det være at du kan lære å sette grenser for menn på en ny måte? Jeg vet jo ikke hva som har skjedd, men jeg er overbevist om at du kan få hjelp der du er nå - hvis du slipper dem til!

Vennlig hilsen Grete :-)

det er så trist...

vet hvordan du føler det, og jeg har tenkt på at vi som har vært igjennom mye vondt kanskje ubevisst sender ut 'feil signaler' til folk gang på gang...

vi er IKKE skyld i dette selv, men jeg opplever ofte at folk har misforstått min "vennlighet" eller et smil... eller en spøk.... osv. osv...

kanskje er vi (uten at vi egentlig tenker over det)... litt redde for å ikke bli "likt"... -og sender ut feil "vibber".... ?

Jeg vet ikke ... -men jeg har også tenkt: hva er galt med MEG??

hva pokker gjør JEG feil??

Håper alt går bra for deg nå, rotta.. -og at de går grundig til verks, de som skal hjelpe deg nå...

Kommer til å tenke mye på deg...!

*varm klem*

[Gjest rotta]

Hei Rotta!

Du har opplevd mye vondt, skjønner jeg. Men samtidig høres det ut som du er i ferd med å få hjelp, siden du er innlagt. Mitt første og beste råd er å tørre å snakke om det som har skjedd med psykologen. Hvis du synes det er for vanskelig å si det rett til henne, kan du skrive det til henne og levere neste gang du har time. Jeg vet det kan være veldig vanskelig å komme i gang, men du vil helt sikkert få det litt bedre ved å slippe å gå alene med alle disse vonde tankene.

En annen ting du kan be om hjelp til, er å snakke om hvordan du kan unngå å oppleve noe slikt en gang til. Kan det være at du sender ut signaler du slett ikke tenker over, som menn misforstår og utnytter? Kan det være at du kan lære å sette grenser for menn på en ny måte? Jeg vet jo ikke hva som har skjedd, men jeg er overbevist om at du kan få hjelp der du er nå - hvis du slipper dem til!

Vennlig hilsen Grete :-)

Takk for rådene.

Jeg har alltid ment at jeg sender ut gale signaler overfor menn. Vet ikke hvilke.

Jeg har snakket med psyk om disse tingene, men det hjelper ikke. Har begynt å fortelle litt til to venner. Det er bra. Da vet de hvor jeg står.

Har også bestemt meg for å slutte med selvskading så jeg har litt å jobbe med.

*Klem* til deg DIXI

[DIXI]

Takk for rådene.

Jeg har alltid ment at jeg sender ut gale signaler overfor menn. Vet ikke hvilke.

Jeg har snakket med psyk om disse tingene, men det hjelper ikke. Har begynt å fortelle litt til to venner. Det er bra. Da vet de hvor jeg står.

Har også bestemt meg for å slutte med selvskading så jeg har litt å jobbe med.

*Klem* til deg DIXI

Så flink du er Rotta! Kjempebra!

Det å ha et bevisst forhold til selvskading er en veldig flott måte å hjelpe seg selv på.

Det høres ut som du har et par gode venninner, siden du har turt å betro deg til dem. Kan du ikke spørre dem om de kan komme med noen eksempler på situasjoner der du kan ha sendt ut feil signaler? Kanskje det hjelper hvis andre påpeker det?? Du kan jo be dem om å gi deg et hint neste gang de mener at du er "på feil kanal"...

Det flotte er at du er klar over det, og forsøker å jobbe med det. Det skal du jammen ha masse skryt for!

God klem fra Grete :-)