Er jeg urimelig?

[rose23]

Har hatt en kjæreste nå i 4 mnd... Han har hele tiden en unnskyldning for å ikke fortelle verden at vi er sammen ovenfor X-en , som det ble slutt med i fjor sommer og hans egen familie,,,, Vi har vært på turer og fester sammen, og jeg har ofte passet ungene hans.... For noen dager siden døde moren hans.... og jeg ble fryktelig lei meg på hans vegne. Men så, siste dagene har Xen bodd hos han.... for hun sørger over sin tidligere X-svigermor, og jeg er overlatt til meg selv. Jeg har grått i timesvis av medlidenhet. Jeg vet hva det vil si å miste sine nærmeste. Moren min døde da jeg var 20 år----  Jeg greier ikke lage noe "styr" eller kjefte når moren hans akkurat er død. Men er jeg slem om jeg gir han et ultimatum om to uker? Ved å si: Du får skrive på Facebook at du er sammen med meg, ellers er det slutt". Er jeg en bitch da? Først var unnskyldningen at det var jul... så at moren var syk og nå at hun er død... Jeg har aldri vært så glad i en gutt før.... Men dette tar nesten kaka. Det virker som han tror jeg driter i at moren hans er død..... Selv om jeg har grått i mange timer på hans vegner....  Jeg spurte om jeg ikke kunne få treffe henne flere ganger da hun levde.... men han var redd det kom til å bli "opprør og styr". Faen hvor vanskelig dette er.... Men jeg ser nå rett på huset der han bor, og dit kan jeg ikke gå fordi hans sørgende X befinner seg der.....

[Gjest]

Huff.. Vanskelig situasjon.

Jeg synes ikke du er urimelig. Men tror jeg ville prøvd å finne andre ultimatum enn det du nevner, hvis du skal gi han ett.

Føler med deg...

[stjernestøv]

Synes ikke du er urimelig nei, er jo rart at han ikke vil være åpen om forholdet.

[frosken]

Du er ikke urimelig i ditt ønske om at han skal stå for at dere er sammen og ikke skjule det for familie og eks. Men akkurat nå synes jeg er helt feil tidspunkt å tvinge gjennom noe som helst, når du ikke har gjort det tidligere.

 

Det er vel ikke så rart om hans eks er sammen med ham og barna akkurat nå, det handler ikke nødvendigvis bare om hennes sorg, men kanskje vel så mye om å ivareta barnebarna i en tid hvor familien sørger.

[Gjest]

Du er ikke urimelig i ditt ønske om at han skal stå for at dere er sammen og ikke skjule det for familie og eks. Men akkurat nå synes jeg er helt feil tidspunkt å tvinge gjennom noe som helst, når du ikke har gjort det tidligere.

 

Det er vel ikke så rart om hans eks er sammen med ham og barna akkurat nå, det handler ikke nødvendigvis bare om hennes sorg, men kanskje vel så mye om å ivareta barnebarna i en tid hvor familien sørger.

Her nevner du noe viktig som jeg overså - at de to har barn sammen. Da blir det litt annerledes

[mrxx]

Har ikke du rotet deg bort i rare menn før? Dette er ikke nomalt at han oppfører seg slik. Du er selvagt ikke urimelig at du forlanger at han sier at dere er sammen, om det skal kringkastes på Facebokk er en annen ting.

[AnonymBruker]

Ved å si: Du får skrive på Facebook at du er sammen med meg, ellers er det slutt". Er jeg en bitch da?

 

Nei.

 

Og dette høres ut som en veldig rar mann.

Anonymous poster hash: a61bf...1f0

[rose23]

Takk for mange svar. Jeg har ingenting vondt å si om Xen hans, og har ikke noe imot henne.... Selv om jeg synes hun virker temmelig hjelpesløs og tafatt. Selvfølgelig vil jeg ikke true han til å offentliggjøre noe nå..... Men etter å ha vært sammen med han daglig i flere måneder, er jeg nå plutselig utestengt fordi han prioriterer xen og tørr ikke å la vi treffes, selv om jeg vil....  

[Gjest]

Takk for mange svar. Jeg har ingenting vondt å si om Xen hans, og har ikke noe imot henne.... Selv om jeg synes hun virker temmelig hjelpesløs og tafatt. Selvfølgelig vil jeg ikke true han til å offentliggjøre noe nå..... Men etter å ha vært sammen med han daglig i flere måneder, er jeg nå plutselig utestengt fordi han prioriterer xen og tørr ikke å la vi treffes, selv om jeg vil....

Jeg reagerer på at han vil holde forholdet skjult...

[rose23]

Ja, det er akkurat det som er så vanskelig.... Halve bygda vet at vi er/har vært sammen. Men han tør ikke si det til sine nærmeste.... Selv ungene hans har proklamert dette ovenfor venner, dette er et helvete for meg. Bør jeg troppe opp i begravelsen eller ikke? Bør jeg finne meg i att Xen har flyttet inn hos han for noen døgn, mens jeg blir gående alene? Blir gal av hele opplegget.

[frosken]

Ja, det er akkurat det som er så vanskelig.... Halve bygda vet at vi er/har vært sammen. Men han tør ikke si det til sine nærmeste.... Selv ungene hans har proklamert dette ovenfor venner, dette er et helvete for meg. Bør jeg troppe opp i begravelsen eller ikke? Bør jeg finne meg i att Xen har flyttet inn hos han for noen døgn, mens jeg blir gående alene? Blir gal av hele opplegget.

Akkurat nå bør han ha fokus på sine barn og nærmeste familie, - og da blir kanskje du gående alene noen dager. Dersom du er glad i ham, så bør vel kanskje også ditt fokus akkurat nå være på å la ham få rom til å gjøre dette på sin måte.

 

Hvorvidt du skal møte i begravelsen eller ikke, synes jeg du kan spørre ham om. Hvis jeg ikke misforsto deg, så hadde du ikke truffet hans mor mange ganger?

 

Når begravelsen er vel over, så er det på tide å ta en samtale med ham om forholdet deres.

[Nicklusheletida]

Har hatt en kjæreste nå i 4 mnd... Han har hele tiden en unnskyldning for å ikke fortelle verden at vi er sammen ovenfor X-en , som det ble slutt med i fjor sommer og hans egen familie,,,, Vi har vært på turer og fester sammen, og jeg har ofte passet ungene hans.... For noen dager siden døde moren hans.... og jeg ble fryktelig lei meg på hans vegne. Men så, siste dagene har Xen bodd hos han.... for hun sørger over sin tidligere X-svigermor, og jeg er overlatt til meg selv. Jeg har grått i timesvis av medlidenhet. Jeg vet hva det vil si å miste sine nærmeste. Moren min døde da jeg var 20 år----  Jeg greier ikke lage noe "styr" eller kjefte når moren hans akkurat er død. Men er jeg slem om jeg gir han et ultimatum om to uker? Ved å si: Du får skrive på Facebook at du er sammen med meg, ellers er det slutt". Er jeg en bitch da? Først var unnskyldningen at det var jul... så at moren var syk og nå at hun er død... Jeg har aldri vært så glad i en gutt før.... Men dette tar nesten kaka. Det virker som han tror jeg driter i at moren hans er død..... Selv om jeg har grått i mange timer på hans vegner....  Jeg spurte om jeg ikke kunne få treffe henne flere ganger da hun levde.... men han var redd det kom til å bli "opprør og styr". Faen hvor vanskelig dette er.... Men jeg ser nå rett på huset der han bor, og dit kan jeg ikke gå fordi hans sørgende X befinner seg der.....

Jeg ser dette litt annerledes enn andre her. Jeg synes du stresser og er litt urimelig. Slik jeg forstår deg, ble det slutt mellom han og x i fjor sommer. Altså bare et halvt år siden. Du ble sammen med han for 4 måneder siden. Dvs. 2 måneder etter bruddet.

 

Det at han ikke vil si noe til sin x og sin familie, tar jeg som et tegn på å vise hensyn. Gi dem litt tid til å fordøye bruddet.  Det er en fin egenskap.

 

At man søker trøst hos noen som kjente den døde, er ikke noe rart. Det kan like gjerne være han som trenger den trøsten, uten at det betyr at han ønsker å bli sammen med x-en igjen. De hadde begge et nært forhold til den døde og de har felles barn som også sørger. Naturlig at de slår seg sammen i denne tiden.

 

At han ikke ønsker å kringkaste forholdet på facebook, er fornuftig både av hensyn til familien og til seg selv.. 4 måneders forhold er ikke lang tid. Bruk litt tid på å finne ut om det skal bli dere før dere offentliggjør forholdet på facebook. Det er  mange som går inn og ut av forhold på facebook. Det virker litt surrete.

 

Jeg tror du kommer lengst ved ikke å være bitch nå. Vær voksen og storsinnet. Det tror jeg du tjener på på sikt.

[AnonymBruker]

Det gjør sikkert vondt å ikke bli betraktet som en av hans nærmeste akkurat nå. Men jeg antar at du ikke har problemer med å forstå at hans nærmeste er evnt hans pappa, søsken, eks (i form av at hun har hatt lengre tid med hans familie/kjenner de bedre, har barn med ham som nå også sørger osv). Dere har 4 mnd sammen. Det gjør deg ikke til en av hans nærmeste. At han ikke har involvert deg i sin familie i en vanskelig tid med sykdom finner jeg ikke det minste merkelig. Hans mor har jo tydelig vært alvorlig syk og det betyr vel trolig at hun ikke har hatt hverken overskudd eller ønske om å involvere seg i evnt nye kjærester i akkurat denne tiden. Dette har trolig sønnen forstått.

 

Jeg forstår at det er vondt å ikke få være hans nærmeste akkurat nå i og med at dere er kjærester. Jeg synes du, istedet for å tenke på offentliggjøring av forholdet deres på facebook heller burde sende ham noen sms evnt ringe å spørre om du kan bistå dem på noe vis. Det høres jo ut somm om bygda er klar over at dere har et forhold og da vet vel eksen trolig dette også. 

 

Det er mulig at dette er ekstra vanskelig for deg fordi du selv har mistet mammaen din og at dette nå vender litt tilbake til deg når du føler med ham. 

 

Jeg synes det er urimelig at fokuset nå skal være offentliggjøring av deres forhold når en hel familie sørger tapet av en kjær person. Flytt fokus. Vær kjæreste og medmenneske. 

Anonymous poster hash: 60ec4...991

[Netrom78]

Jeg skjønner at du er forvirret. Men hvis du føler at dette forholdet er riktig, og at det er alvor begge veier, synes jeg du skal nyte livet med en som gjør deg godt, og ikke la alle de forvirrende tankene ødelegge det som skal være fint og trygt.

[rose23]

Vet da faen jeg... Nå har jeg ikke sett han på tre døgn, og grunnen er at X-en er der døgnet rundt nå.... Jeg spurte om jeg kunne ta meg en tur, selv om hun er der... men det ble for vanskelig. Jeg kan prøve å være storsinnet, men det er ikke lett.... Jeg må stikke når broren kommer på besøk, når hans venner kommer på besøk og fikk heller aldri treffe moren hans. Hvor lenge er det da normalt å innfinne seg i dette? Det med Facebook er bare en symbolsk handling, for at jeg skal slippe å skjule at vi er sammen.... Jeg orker ikke å føle meg som en hemmelig elsker i evigheter.

[Gjest]

Vet da faen jeg... Nå har jeg ikke sett han på tre døgn, og grunnen er at X-en er der døgnet rundt nå.... Jeg spurte om jeg kunne ta meg en tur, selv om hun er der... men det ble for vanskelig. Jeg kan prøve å være storsinnet, men det er ikke lett.... Jeg må stikke når broren kommer på besøk, når hans venner kommer på besøk og fikk heller aldri treffe moren hans. Hvor lenge er det da normalt å innfinne seg i dette? Det med Facebook er bare en symbolsk handling, for at jeg skal slippe å skjule at vi er sammen.... Jeg orker ikke å føle meg som en hemmelig elsker i evigheter.

Idag hadde jeg ikke taklet det og funnet meg i det.

[frosken]

Vet da faen jeg... Nå har jeg ikke sett han på tre døgn, og grunnen er at X-en er der døgnet rundt nå.... Jeg spurte om jeg kunne ta meg en tur, selv om hun er der... men det ble for vanskelig. Jeg kan prøve å være storsinnet, men det er ikke lett.... Jeg må stikke når broren kommer på besøk, når hans venner kommer på besøk og fikk heller aldri treffe moren hans. Hvor lenge er det da normalt å innfinne seg i dette? Det med Facebook er bare en symbolsk handling, for at jeg skal slippe å skjule at vi er sammen.... Jeg orker ikke å føle meg som en hemmelig elsker i evigheter.

Du skal selvfølgelig ikke finne deg i dette i evigheter. Problemet er bare at siden dere ikke har løst dette før han mistet sin mor, så bør du vente til han i det minste er ferdig med den mest akutte sorgprosessen.

[AnonymBruker]

  Jeg greier ikke lage noe "styr" eller kjefte når moren hans akkurat er død. Men er jeg slem om jeg gir han et ultimatum om to uker? Ved å si: Du får skrive på Facebook at du er sammen med meg, ellers er det slutt". Er jeg en bitch da?

 

Ja.

Anonymous poster hash: 156f3...306

[stromme]

Jeg synes det høres veldig merkelig ut at du ikke kan komme og besøke han selv om X-en er der. Hvorfor i all verden skulle det gjøre noe. Dere er jo sammen.

Om x-en sørger aldri så mye..

[Kayia]

Har hatt en kjæreste nå i 4 mnd... Han har hele tiden en unnskyldning for å ikke fortelle verden at vi er sammen ovenfor X-en , som det ble slutt med i fjor sommer og hans egen familie,,,, 

 

Vi har vært på turer og fester sammen, og jeg har ofte passet ungene hans....

 

Jeg greier ikke lage noe "styr" eller kjefte når moren hans akkurat er død.

 

Men er jeg slem om jeg gir han et ultimatum om to uker? Ved å si: Du får skrive på Facebook at du er sammen med meg, ellers er det slutt". Er jeg en bitch da?

Jeg syns ikke det er rart at du reagerer på at han ikke greier å si fra til x'en og familie om at han har ny kjæreste all den tid du har møtt (og passet) ungene. Klønete håndtert av han både overfor x'en og deg, siden ungene sikkert allerede har fortalt om deg til moren. Det burde selvfølgelig han gjort selv.

 

Lurt av deg å ikke lage styr nå, og jeg er enig med deg i at dette må kunne tas opp når det har gått litt tid (to uker er ikke urimelig).

 

Jeg er imidlertid ikke like enig i fremgangsmåte. Ta heller en skikkelig prat og fortell hvordan dette oppleves og føles "utenfra" framfor å stille ultimatum og blande inn Facebook. Ultimatum kan få den beste til å bli steil og gå i forsvar, og sjansen for at du oppnår det du ønsker (å bli offisiell kjæreste) er mindre enn om du velger en mer voksen framgangsmåte.

 

Bit tennene sammen i to uker, og fortsett og send støttende sms'er mens han sørger slik det er riktig for han, ungene hans, samt ungenes mor. Hardt, men lurt

Endret 3. februar 2014 av Kayia