Nyoppdaget ADHD, noen tips?

[AnonymBruker]

Da har jeg som 25 år gammel kvinne fått ADHD på papiret.. Endelig har det gått et lys opp for meg, og det er så utrolig mange brikker som faller på plass. Men det er også litt tungt, og jeg har ikke en god følelse på dette. Er så ergelig at det ikke ble fanget opp tidligere, og det å vite at så mange tabber og handlinger kunne blitt unngått hvis jeg hadde fått behandling tidligere. 

 

Er det noen som har tips til hvordan man takler hverdagen med ADHD? Eller det å endre tankemønster og adferd i starten av behandlingen? Er det effektivt med medisinering? Kjenner jeg gruer meg til å evt starte med medisineringen, og er så spent på hvordan det blir å kombinere på jobb.. 

 

Jeg har lest en del omkring ADHD nå de siste dagene, og jeg kom over denne. Jeg forsto så og si INGENTING, men er det stor sannsynlighet for at jeg også har en tilleggsdiagnose? I såfall har ikke psykolog/psykiatriker nevnt noe om det..

 

Beklager mye rot og mange tanker, bare vet ikke helt hvor jeg skal starte:) Hilsen grublende ADHD-jente. 

ADHD og komorbide lidelser

ADHD uten samtidig forekomst av andre psykiske lidelser er sjelden (Barkley, 2002). Funn i en undersøkelse om komorbide lidelser hos voksne skal ha vist en forekomst av ADHD alene hos bare 7 % (Craig, 1996), ellers refereres det gjerne til en forekomst av komorbide lidelser på omkring 75 % (Pary et al., 2002).

Affektive lidelser synes å forekomme hyppigst. Det rapporteres fra undersøkelser som har funnet en samtidighet av denne gruppen lidelser hos opp til 70 % av voksne med ADHD. Tilbakevendende depressiv lidelse ble funnet hos 70 % (Hesslinger, Tebartz van Elst, Mochan & Ebert, 2003), dystymi er funnet med en forekomst fra 25 % til 70 % (Craig, 1996; Rasmussen, 2003; Øgrim, 2003), syklotymi hos 25 % (Craig, 1996), bipolar affektiv lidelse fra 6 % til 20 % (Barkley, 2002; Rasmussen, 2003; Wilens et al., 2002).

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

[AnonymBruker]

Wow, snart må jeg legge fra meg litteraturen angående ADHD, blir nesten bare mer forvirrende enn forklarende.

 

1. Min mor røyket gjennom hele svangersskapet med meg, samt at vi har flyttet mye i barndommen min. Forklaringen på dette er vel lite forståelse av konsekvenser fra min mor, samt at vi mine foreldre (stefar) og mor fikk seg stadig nye jobber som førte til at vi flyttet. Min biologiske far har ADHD, som igjen forklarer genetikken. Derimot var det ingen former for omsorgssvikt, og jeg har en kjærlig og fantastisk familie på begge sider, så det å påstå at det er snakk om omsorgssvikt blir vel litt svart/hvitt. 

 

2. Alle barn med foreldre som har ADHD får en utrygg og ikke like bra oppvekst. Jeg har tydeligvis hatt ADHD hele livet, men er likevel veldig ressurssterk (takker min familie). Jeg har fullført utdanning, klart med variernede resultat, og mye slit, svette og tårer. Jeg jobber 100 %, og utfører jobben min bra. Har aldri fått klage fra ledelse/medarbeidere.Her rotet jeg meg litt bort (haha), men poenget var at selv de med ADHD kan være en varm og kjærlig mor, som kan gi barn trygge og gode oppvekstforhold? I såfall bør jeg med nyoppdaget ADHD legge bort tanken på å starte en familie..

 

3. Jeg har mange venner, en kjæreste og et stort nettverk. Naturlignok få nære venner. Mye er vel på grunn av sykdommen, men også på grunn av at vi har flyttet mye. Jeg blir også fort rastløs, men har svært gode sosiale antenner, og folk rundt meg liker meg godt. Får ofte høre at jeg er energisk, imøtekommende, varm og gledespreder. Så man kan vel ikke kamme alle under én kam å si at alle med ADHD er "tapere" av samfunnet, og at de ikke kan bruke sykdommen til noe positivt? Man lærer seg teknikker underveis, til å lære å bruke energien til noe fornuftig og produktivt. ..... 

 

Jeg har lest litt på tidligere tråder angående ADHD, og føler folk er litt stigmatiserende.

 

(Det var jeg som startet denne tråden)

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

[Sillicious]

Hm, mange har effekt av medisin, men jeg er ikke en av dem. Måtte heller bare lære meg å leve med det, og jeg bare sier for megselv at adhd er min styrke, det er hvem jeg er.

Men det er lettere å få depresjoner og angst o.l når man har adhd da, jeg fikk diagnosen som 17-åring, er nå 21, og jeg er helt enig i det at mange brikker ble satt på plass! 

 

Startet å prøve medisin, Ritalin, men var mye kvalm, spiste lite og mistet vekt, jeg var ganske tynn fra før så da prøvde jeg Concerta, der ble jeg overdosert, fikk mye rykninger og blodtrykket mitt gikk opp - da sluttet jeg på medisin. Ga opp!

Men går veldig fint egentlig, jeg har ingen plager i arbeidslivet, men skal jeg tilbake på skolebenken endag vil jeg nok få problemer, konsentrasjonen for å sitte iro og følge med er på bånn. 

 

Og ja, ADHD er veeeldig inviduelt.. Og det finnes flere typer. Den fjerne, hypre og .. den med begge deler. 

Bare spørr om det er noe konkret du lurer på!

[AnonymBruker]

Er det ikke slik generelt da, har du en psykiatrisk diagnose er du i gjennomsnitt en dårligere forelder. Det betyr ikke at du ikke kan bli en god forelder for det.

 

Grunnen til at folk med ADHD blir "tapere" altså "skole-tapere" er ikke fordi det er noe galt med dem, bare at skolen ikke er tilpasset dem. Hvis du klarte skolen , jobb og livet uten medisiner, hvorfor skulle du ikke kunne klare det enda bedre med dem? Tror dette skal gå bra jeg

Anonymous poster hash: 74e06...c2d

[Madelenemie]

Hm, mange har effekt av medisin, men jeg er ikke en av dem. Måtte heller bare lære meg å leve med det, og jeg bare sier for megselv at adhd er min styrke, det er hvem jeg er.

Men det er lettere å få depresjoner og angst o.l når man har adhd da, jeg fikk diagnosen som 17-åring, er nå 21, og jeg er helt enig i det at mange brikker ble satt på plass! 

 

Startet å prøve medisin, Ritalin, men var mye kvalm, spiste lite og mistet vekt, jeg var ganske tynn fra før så da prøvde jeg Concerta, der ble jeg overdosert, fikk mye rykninger og blodtrykket mitt gikk opp - da sluttet jeg på medisin. Ga opp!

Men går veldig fint egentlig, jeg har ingen plager i arbeidslivet, men skal jeg tilbake på skolebenken endag vil jeg nok få problemer, konsentrasjonen for å sitte iro og følge med er på bånn. 

 

Og ja, ADHD er veeeldig inviduelt.. Og det finnes flere typer. Den fjerne, hypre og .. den med begge deler. 

Bare spørr om det er noe konkret du lurer på!

Hei!

De fjerne har jeg ikke hørt om?

Kanskje det er Asperger da? Autisme.

Har est at en del enter får add/ADHD isteden for en autsmediagnose i mangel av særinteresser.

[AnonymBruker]

Hm, mange har effekt av medisin, men jeg er ikke en av dem. Måtte heller bare lære meg å leve med det, og jeg bare sier for megselv at adhd er min styrke, det er hvem jeg er.

Men det er lettere å få depresjoner og angst o.l når man har adhd da, jeg fikk diagnosen som 17-åring, er nå 21, og jeg er helt enig i det at mange brikker ble satt på plass!

Startet å prøve medisin, Ritalin, men var mye kvalm, spiste lite og mistet vekt, jeg var ganske tynn fra før så da prøvde jeg Concerta, der ble jeg overdosert, fikk mye rykninger og blodtrykket mitt gikk opp - da sluttet jeg på medisin. Ga opp!

Men går veldig fint egentlig, jeg har ingen plager i arbeidslivet, men skal jeg tilbake på skolebenken endag vil jeg nok få problemer, konsentrasjonen for å sitte iro og følge med er på bånn.

Og ja, ADHD er veeeldig inviduelt.. Og det finnes flere typer. Den fjerne, hypre og .. den med begge deler.

Bare spørr om det er noe konkret du lurer på!

Jeg er veldig spent på medisineringen, men man må vel bare prøve. Er så redd det skal gå utover arbeidsdagen min, særlig i opptrappingsfaser åsånn

Har også lest at diett kan funke for mange. Har du erfaringer om det?

Høres ut som det går bra for deg, og det er godt å høre Selv om man har flere utfordringer i hverdagen, er det jo som du sier også en styrke. Ble bare så rart å få det på papiret, ble litt mer reellt. Føler meg ikke psykisk syk på noen måte, så tar vellitt mer tid å tygge på den..

Uansett, takk for svar!

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

[Sillicious]

Hei!

De fjerne har jeg ikke hørt om?

Kanskje det er Asperger da? Autisme.

Har est at en del enter får add/ADHD isteden for en autsmediagnose i mangel av særinteresser.

 

Her jeg leste de forskjellige typene. Med fjerne typen mente jeg uoppmerksomme typen 

http://www.adhd-akershus.no/JENTER/ADHDJENTER.HTM

 

 

 

Jeg er veldig spent på medisineringen, men man må vel bare prøve. Er så redd det skal gå utover arbeidsdagen min, særlig i opptrappingsfaser åsånn

Har også lest at diett kan funke for mange. Har du erfaringer om det?

Høres ut som det går bra for deg, og det er godt å høre Selv om man har flere utfordringer i hverdagen, er det jo som du sier også en styrke. Ble bare så rart å få det på papiret, ble litt mer reellt. Føler meg ikke psykisk syk på noen måte, så tar vellitt mer tid å tygge på den..

Uansett, takk for svar!

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

 

Jeg har ikke prøvd diett, nei .. Men hører det funker for mange. Hadde en i klassen min som var veldig hyperaktiv på vgs, han prøvde diett iløpet av skoleåret der og må si det funket bedre for han enn medisin! Så er veldig forskjellig 

Diett og sånn klarer jeg personlig ikke, I wish, men 

 

Tok tid for meg og å ta det inn, det er nok normalt.. Men det årner seg for deg og! Det må det! 

Lykke til isåfall.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

To av mine beste venner/medarbeidere disputerte på ADHD i 2013. Jeg er derfor så heldig å få tilgang til det siste på fronten.

 

Særlig tre ting er viktig:

Medisinering

Kognitiv terapi

Psykoedukasjon (opplæring om sykdommen og hvordan en best mestrer livet med den).

 

Nå virker det som om du har taklet livet relativt godt, men her er hva de understreker:

Livet med ADHD har gjort at en har utviklet en del dårlige strategier for mestring. En har tråkket opp en del stier som ikke er de smarteste med tanke på å nå målet på best/enklest mulig måte.

 

Medisin bedrer nesten umiddelbart oppmerksomhet og konsentrasjon, men en begynner ikke nødvendigvis med å tråkke opp nye og bedre stier.

Til dette trenger en hjelp av kompetente behandlere. Dette håper jeg du kan finne der du bor.

 

Lykke til :-)

[DoleMari]

To av mine beste venner/medarbeidere disputerte på ADHD i 2013. Jeg er derfor så heldig å få tilgang til det siste på fronten.

 

Særlig tre ting er viktig:

Medisinering

Kognitiv terapi

Psykoedukasjon (opplæring om sykdommen og hvordan en best mestrer livet med den).

 

Nå virker det som om du har taklet livet relativt godt, men her er hva de understreker:

Livet med ADHD har gjort at en har utviklet en del dårlige strategier for mestring. En har tråkket opp en del stier som ikke er de smarteste med tanke på å nå målet på best/enklest mulig måte.

 

Medisin bedrer nesten umiddelbart oppmerksomhet og konsentrasjon, men en begynner ikke nødvendigvis med å tråkke opp nye og bedre stier.

Til dette trenger en hjelp av kompetente behandlere. Dette håper jeg du kan finne der du bor.

 

Lykke til :-)

Oj! Dette kjente jeg meg igjen i mye av ( linken over). Kan det være at psykiateren jeg var til én gang, nevnte tanken om ADHD til meg, og at kan stemme allikevel? Selv om psykolog jeg går til ikke er så opptatt av diagnoser mtp mange traumer og vonde opplevelser jeg har hatt. Nå fikk jeg noe å tenke på.

[AnonymBruker]

To av mine beste venner/medarbeidere disputerte på ADHD i 2013. Jeg er derfor så heldig å få tilgang til det siste på fronten.

 

Særlig tre ting er viktig:

Medisinering

Kognitiv terapi

Psykoedukasjon (opplæring om sykdommen og hvordan en best mestrer livet med den).

 

Nå virker det som om du har taklet livet relativt godt, men her er hva de understreker:

Livet med ADHD har gjort at en har utviklet en del dårlige strategier for mestring. En har tråkket opp en del stier som ikke er de smarteste med tanke på å nå målet på best/enklest mulig måte.

 

Medisin bedrer nesten umiddelbart oppmerksomhet og konsentrasjon, men en begynner ikke nødvendigvis med å tråkke opp nye og bedre stier.

Til dette trenger en hjelp av kompetente behandlere. Dette håper jeg du kan finne der du bor.

 

Lykke til :-)

 

Tusen takk :-) Jeg har meldt meg på kurs angående ADHD nå, så håper og tror jeg kan få mange svar der. 

Nei, jeg har nok "snublet" litt mer enn mange andre, men tror jeg har lært meg å tråkke bedre stier etterhvert, har bare tatt litt lengre tid med meg.. 

 

Grunnen til at jeg ønsket å utredes for ADHD, er grublinger og tankemønster som jeg ikke klarer å bryte uten ytre hjelp, samt en konstant uro i kroppen. Det er akkurat som en hamster som springer og springer rundt i et hjul, men aldri kommer frem. Samt at med for mange tanker og ytre faktorer, klarer jeg ikke konstertrere meg om en samtale osv.

 

På grunn av at (som du nevner) har tråkket opp et par feile stier i fortiden, får jeg hjelp fra psykolog til å endre noen vaner, samt bearbeide eller lære å takle ting som har skjedd. 

 

Det jeg lurer på, hjelper medisinering mot tankekjøret og grublingene? Skal møte psykiatrer neste uke, så regner med jeg får svar da, men... 

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg synes absolutt du skal forsøke medisiner. Svært mange får hjelp av disse, og det blir lettere å lykkes i den psykologiske behandlingen.

 

Det er intet å tape på et behandlingsforsøk. Evaluer etter > 3-4 mnd. Hjalp det, fortsetter du. Hjalp det ikke, er det bare å slutte igjen.

[AnonymBruker]

Her jeg leste de forskjellige typene. Med fjerne typen mente jeg uoppmerksomme typen 

http://www.adhd-akershus.no/JENTER/ADHDJENTER.HTM

 

 

 

 

Jeg har ikke prøvd diett, nei .. Men hører det funker for mange. Hadde en i klassen min som var veldig hyperaktiv på vgs, han prøvde diett iløpet av skoleåret der og må si det funket bedre for han enn medisin! Så er veldig forskjellig 

Diett og sånn klarer jeg personlig ikke, I wish, men 

 

Tok tid for meg og å ta det inn, det er nok normalt.. Men det årner seg for deg og! Det må det! 

Lykke til isåfall.

 

Den linken kjente jeg meg VELDIG igjen i, og jeg er nok den kombinerte typen (dessverre)... Jaja, men nå får jeg heller se fremover, og jeg gleder meg til å få en endring i hverdagen. Som en nevnte her, hvis jeg har klart meg "så bra" frem til nå, kan jeg jo bare få det bedre? Håper jeg klarer å dempe noen av humørsvingningene, tror særlig min kjære gleder seg til å ikke oppleve alle sinnstemningenen på én dag (noen dager verre enn andre selvfølgelig). 

 

Uansett, takk for at du delte erfaringene dine med meg Og jeg klarer nok ikke diett jeg heller, har alt for lite selvkontroll til det, ....enda...

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes absolutt du skal forsøke medisiner. Svært mange får hjelp av disse, og det blir lettere å lykkes i den psykologiske behandlingen.

 

Det er intet å tape på et behandlingsforsøk. Evaluer etter > 3-4 mnd. Hjalp det, fortsetter du. Hjalp det ikke, er det bare å slutte igjen.

 

Ja, jeg er innstilt og åpen for å prøve alt de anbefaler. Jeg har levd et liv med så mange tanker, underinger og grublinger osv osv, så jeg klarer ikke helt og forstå hvordan hverdagen blir uten de. Men det er absolutt verdt å forsøke, og gud hvor lykkelig jeg blir hvis det fungerer!  

 

Blir spennende å se hvordan utviklingen/ting blir fremover Takk for svar igjen.

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: fa8b0...4b5