Imorra

[Psykojenta]

...Det er så utrolig lenge til...vet ikke hva jeg skal gjøre, er så tung i hodet, er så tung i kroppen, alt er så inderlig tungt..

 

Skulle ønske det var over, men det blir det ikke, ikke noengang...

Jeg gråter, blir sint, alt blir håpløst... det finnes nesten ikke holdepunkter for å være.

NEI, dette er IKKE et selvmordsinnlegg...jeg er bare så lei av alt. Får hjelp, men det fungerer ikke. Jeg faller bare dypere og dypere ned i gjørma- umulig å komme opp.

Det er søkt om innleggelse, men det er lenge til jeg får plass. Altså, det er ca 14 dager til, men det er uendelig lenge...håpløsheten biter seg fast, vil ikke slippe taket. Tenk om ikke denne innleggelsen virker positivt heller, har vært ett par nå...tar fra meg håpet, føles så mørkt. Verden er grå, humøret er svart, formen er elendig...

 

Ikke spør meg hva jeg egentlig ville med dette innlegget...annet enn litt styrke og godt humør fra dere...

[AnonymBruker]

...Det er så utrolig lenge til...vet ikke hva jeg skal gjøre, er så tung i hodet, er så tung i kroppen, alt er så inderlig tungt..

 

Skulle ønske det var over, men det blir det ikke, ikke noengang...

Jeg gråter, blir sint, alt blir håpløst... det finnes nesten ikke holdepunkter for å være.

NEI, dette er IKKE et selvmordsinnlegg...jeg er bare så lei av alt. Får hjelp, men det fungerer ikke. Jeg faller bare dypere og dypere ned i gjørma- umulig å komme opp.

Det er søkt om innleggelse, men det er lenge til jeg får plass. Altså, det er ca 14 dager til, men det er uendelig lenge...håpløsheten biter seg fast, vil ikke slippe taket. Tenk om ikke denne innleggelsen virker positivt heller, har vært ett par nå...tar fra meg håpet, føles så mørkt. Verden er grå, humøret er svart, formen er elendig...

 

Ikke spør meg hva jeg egentlig ville med dette innlegget...annet enn litt styrke og godt humør fra dere...

 

Jeg er i en tilsvarende situasjon som deg, hvor alt føles håpløst og grått, så tror at jeg vet litt om hvordan du har det. Dagene (og nettene) blir lange når man venter, prøv å finne en døgnrytme som sørger for at du får sove, det bidrar til at du får mer energi og at du får noen timer fri fra tankene dine. Vet det ikke er lett, sliter med søvnen selv.

 

Du må også holde tak i håpet og om du føler du mister det på veien, så sørg for å ha noen rundt deg som kan hjelpe deg med å gripe tak i det igjen, noen som kan holde håpet og motivasjonen oppe sammen med deg, for det blir bedre en dag, det vet jeg.

 

Har ikke så mange gode råd å komme med, i så fall hadde jeg nok vært bedre selv, for jeg har levd i et vakuum over lengre tid nå, men ikke gi opp for en dag snur det! Sender deg styrke og motivasjon til å holde ut, det må du bare og ta godt vare på deg selv... 

Anonymous poster hash: 7999e...e7d

[Psykojenta]

 

Jeg er i en tilsvarende situasjon som deg, hvor alt føles håpløst og grått, så tror at jeg vet litt om hvordan du har det. Dagene (og nettene) blir lange når man venter, prøv å finne en døgnrytme som sørger for at du får sove, det bidrar til at du får mer energi og at du får noen timer fri fra tankene dine. Vet det ikke er lett, sliter med søvnen selv.

 

Du må også holde tak i håpet og om du føler du mister det på veien, så sørg for å ha noen rundt deg som kan hjelpe deg med å gripe tak i det igjen, noen som kan holde håpet og motivasjonen oppe sammen med deg, for det blir bedre en dag, det vet jeg.

 

Har ikke så mange gode råd å komme med, i så fall hadde jeg nok vært bedre selv, for jeg har levd i et vakuum over lengre tid nå, men ikke gi opp for en dag snur det! Sender deg styrke og motivasjon til å holde ut, det må du bare og ta godt vare på deg selv... 

Anonymous poster hash: 7999e...e7d

 

Tusen takk - uansett hvor ille det høres ut, er det godt at jeg ikke er aleine i denne situasjonen.

Jeg har en noenlunde god døgnrytme, man får ofte det med barn i hus. Ikke at jeg får sove noe særlig, men jeg står opp til ca samme tid hver dag...

 

Jeg har ingen å "henge meg på".. det er ingen rundt meg som forstår hva jeg går gjennom.. det er ingenting å holde ordentlig fast i.

 

Jeg skal klare meg...som vanlig...

 

Takk for gode ord og tanker, det varmer

[AnonymBruker]

Tusen takk - uansett hvor ille det høres ut, er det godt at jeg ikke er aleine i denne situasjonen.

Jeg har en noenlunde god døgnrytme, man får ofte det med barn i hus. Ikke at jeg får sove noe særlig, men jeg står opp til ca samme tid hver dag...

 

Jeg har ingen å "henge meg på".. det er ingen rundt meg som forstår hva jeg går gjennom.. det er ingenting å holde ordentlig fast i.

 

Jeg skal klare meg...som vanlig...

 

Takk for gode ord og tanker, det varmer

 

Det med at det er godt å vite at man ikke er alene kjenner jeg meg veldig godt igjen i og det var derfor jeg valgte å svare. Jeg bruker veldig sjelden å svare, for jeg er redd for å si noe feil, men tenkte du sikkert trengte litt støtte nå da jeg så du hadde det vanskelig.

 

Har du et hjelpeapparat rundt deg du kan få støtte fra? Tror det er viktig at du har noen som du kan snakke med og som kan komme med "sin side" av en sak, slik at du ikke blir gående å tenke for deg selv, da blir det ofte veldig ensidig og en graver seg dypere og dypere ned. Slutt å tenk, fikk jeg høre selv en dag jeg hadde det vondt. Var vanskelig der og da, men har funnet ut at om jeg leser en god bok, så klarer jeg ikke tenke på mine egne problemer samtidig og da får jeg litt "fri fra meg selv". Søvn fungerer litt på samme måte, men den er det litt lite av om dagen, så derfor leser jeg når jeg orker det.

 

Vi klarer oss og vi holder ut, men prøv å skaffe deg hjelp om du ikke allerede er i behandling da.

Anonymous poster hash: 7999e...e7d

[Psykojenta]

 

Det med at det er godt å vite at man ikke er alene kjenner jeg meg veldig godt igjen i og det var derfor jeg valgte å svare. Jeg bruker veldig sjelden å svare, for jeg er redd for å si noe feil, men tenkte du sikkert trengte litt støtte nå da jeg så du hadde det vanskelig.

 

Har du et hjelpeapparat rundt deg du kan få støtte fra? Tror det er viktig at du har noen som du kan snakke med og som kan komme med "sin side" av en sak, slik at du ikke blir gående å tenke for deg selv, da blir det ofte veldig ensidig og en graver seg dypere og dypere ned. Slutt å tenk, fikk jeg høre selv en dag jeg hadde det vondt. Var vanskelig der og da, men har funnet ut at om jeg leser en god bok, så klarer jeg ikke tenke på mine egne problemer samtidig og da får jeg litt "fri fra meg selv". Søvn fungerer litt på samme måte, men den er det litt lite av om dagen, så derfor leser jeg når jeg orker det.

 

Vi klarer oss og vi holder ut, men prøv å skaffe deg hjelp om du ikke allerede er i behandling da.

Anonymous poster hash: 7999e...e7d

 

Bruker lese før jeg sovner, men det tar tid fra hodet tenker det negative til man konsentrerer seg om boka... Jeg har hjelp..oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus, to fra psykiatrien, fastlegen(om jeg vil). Så det mangler ikke på hjelpere, men det er bare det at det er ekstra trått nå...

 

Jeg skal legge meg og prøve få sove litt, tusen takk for gode ord *klem*

[AnonymBruker]

Bruker lese før jeg sovner, men det tar tid fra hodet tenker det negative til man konsentrerer seg om boka... Jeg har hjelp..oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus, to fra psykiatrien, fastlegen(om jeg vil). Så det mangler ikke på hjelpere, men det er bare det at det er ekstra trått nå...

 

Jeg skal legge meg og prøve få sove litt, tusen takk for gode ord *klem*

 

Forstår at det er ekstra tungt nå, men får håpe det slipper litt taket etter hvert og at du får det bedre snart. 

Å få seg litt søvn høres ut som en god plan!

Anonymous poster hash: 7999e...e7d