skult selvskading.

[Nycora]

Hvor mange driver med dette?

 

Ikveld stakk jeg kniven i meg selv igjen. Jeg sier det ikke til noen. Selvfølgelig ikke. Jeg orker ikke mere akutte situasjoner. Gjør dette fordi jeg har det -ikke bra-.

Det er min hemmelighet. Hvis jeg ikke sier noenting.

 

Jeg har gjort dette siden jeg var 10 år, hva er da vitsen?

[Nycora]

Jeg lurer på hva det har å si når man selvskader uten at dette medfører døden? Bare at man har slik psykisk smerte at man ikke holder ut lenger?

Jeg har lært meg å selvskade uten at det synes. bare jeg vet om dette. Kan jeg da ikke få lov til å ha denne hemmeligheten for meg selv?

[XbellaX]

Jeg lurer på hva det har å si når man selvskader uten at dette medfører døden? Bare at man har slik psykisk smerte at man ikke holder ut lenger?

Jeg har lært meg å selvskade uten at det synes. bare jeg vet om dette. Kan jeg da ikke få lov til å ha denne hemmeligheten for meg selv?

 

Hvem hindrer deg i å holde på? Ønsker du å skjule det så er det vel strengt tatt bare å gjøre det?

[frosken]

Jeg lurer på hva det har å si når man selvskader uten at dette medfører døden? Bare at man har slik psykisk smerte at man ikke holder ut lenger?

Jeg har lært meg å selvskade uten at det synes. bare jeg vet om dette. Kan jeg da ikke få lov til å ha denne hemmeligheten for meg selv?

Er det noen som nekter deg det? Har du noe ønske om å slutte?

[psychotique]

Veldig, veldig mange vil jeg tro. Det er nok stor mørketall. Ja, du kan godt få lov til å ha hemmeligheten for deg selv, men hvor konstruktivt er det?

[Gjest]

Jeg lurer på hva det har å si når man selvskader uten at dette medfører døden? Bare at man har slik psykisk smerte at man ikke holder ut lenger?

Jeg har lært meg å selvskade uten at det synes. bare jeg vet om dette. Kan jeg da ikke få lov til å ha denne hemmeligheten for meg selv?

Selvskadingen løser ingenting.  Har du prøvd all behandling for å dempe den psykiske smerten? Livet har mer å by på enn den stadige kampen med psykisk smerte og selvskading.  Håper du finner en måte å komme ut av den situasjonen du er i nå.  

[Nycora]

Selvskadingen løser ingenting.  Har du prøvd all behandling for å dempe den psykiske smerten? Livet har mer å by på enn den stadige kampen med psykisk smerte og selvskading.  Håper du finner en måte å komme ut av den situasjonen du er i nå.  

Må visst ha noe mere medisiner. Har en psykisk smerte som er ille akkurat nå. Jeg har ikke selvskadet på mange år nå. Dette var en "glipp", skal ta meg sammen og løse problemene mere konstruktivt. Må visst ty til litt truxal, evt sobril til jeg treffer noen som kan hjelpe. Ikke morsomt med så mange arr i hvert fall.

 

Har måttet redusere noen medisiner, da kom dette problemet. Er i dårlig form for tiden. Takk for støtten  . Skammer meg over meg selv og dette er et nederlag for meg.

[Gondor]

Må visst ha noe mere medisiner. Har en psykisk smerte som er ille akkurat nå. Jeg har ikke selvskadet på mange år nå. Dette var en "glipp", skal ta meg sammen og løse problemene mere konstruktivt. Må visst ty til litt truxal, evt sobril til jeg treffer noen som kan hjelpe. Ikke morsomt med så mange arr i hvert fall.

 

Har måttet redusere noen medisiner, da kom dette problemet. Er i dårlig form for tiden. Takk for støtten  . Skammer meg over meg selv og dette er et nederlag for meg.

 

Hvorfor skammer du deg over deg selv, når du har det sånn som du har det? Det kan vel ikke du noe for?

 

Du har funnet en løsning på problemet, det er bare det at det er destruktivt. Du sier selv at grunnen til dette er reduksjon av medisiner. Det er altså ikke "din feil", men en utenforstående faktor. Og hadde det vært pga noe du selv hadde gjort; hva så? Du står allikevel igjen med det samme problemet (med en dose mer skyldsfølelse kanskje?)

 

Jeg hadde tatt en sobril både i dag, imorgen og på søndag for så å kontakte behandler på mandag.

 

Hvorfor har du måttet redusere medisiner? Reagerer du negativt? Finnes det andre medisiner som passer deg bedre?

[stjernestøv]

Jeg lurer på hva det har å si når man selvskader uten at dette medfører døden? Bare at man har slik psykisk smerte at man ikke holder ut lenger?

Jeg har lært meg å selvskade uten at det synes. bare jeg vet om dette. Kan jeg da ikke få lov til å ha denne hemmeligheten for meg selv?

Jeg lurer virkelig på hvorfor folk driver med dette, får man det virkelig bedre psykisk av det? Dempes den indre smerten? Har prøvd å kutte meg med kniv før, men det gjorde ikke vondt. Er det ikke meningen det skal gjøre vondt? Men så lenge du har glede av det gjør det jo ingenting, du dør jo ikke av det.

[Gjest]

Jeg lurer virkelig på hvorfor folk driver med dette, får man det virkelig bedre psykisk av det? Dempes den indre smerten? Har prøvd å kutte meg med kniv før, men det gjorde ikke vondt. Er det ikke meningen det skal gjøre vondt? Men så lenge du har glede av det gjør det jo ingenting, du dør jo ikke av det.

Det hjelper en liten stund, men løser ingenting. Det er en dårlig mestringsmåte, men vanskelig å finne alternativer som fungerer. Når jeg er frisk og har det godt så føles det helt uforstålig at jeg har skadet meg, men trangen kommer fort tilbake. Jeg tror at for mange som har skadet seg, vil selv om de har sluttet få en kamp når de blir dårlig igjen.

[stjernestøv]

Det hjelper en liten stund, men løser ingenting. Det er en dårlig mestringsmåte, men vanskelig å finne alternativer som fungerer. Når jeg er frisk og har det godt så føles det helt uforstålig at jeg har skadet meg, men trangen kommer fort tilbake. Jeg tror at for mange som har skadet seg, vil selv om de har sluttet få en kamp når de blir dårlig igjen.

Ok. Er det ikke bedre å ta benzo?

[Gjest]

Ok. Er det ikke bedre å ta benzo?

Jeg vet at NHD mener det er bedre.  Jeg er litt usikker.  Har litt å si om alvorlighetsgraden av selvskadingen og faren for avhengighet med benzo. Men det er mindre akseptert.

 

Når jeg var på det sykeste så var det ofte at jeg prøvde meg med benzo, men det ble som regel til at jeg skadet meg i tillegg.  

 

De sier at selvskading utløser endorfiner. Noe som gjør at det blir vanskeligere å slutte.  Men jeg hadde verken hørt om selvskading eller visste noe om endorfiner når jeg begynte.  Så det er ihvertfall ikke grunnen til at jeg begynte. Men hvorfor begynte jeg? Jeg var godt voksen og burde vite bedre.  Men det følelsesmessige kaoset og psykiske smerten gjorde meg bare desperat. Selv om jeg ikke likte fysisk smerte og grudde meg til å ta sprøyter, så stoppet det meg ikke når jeg var så langt nede. Jeg bare måtte gjøre noe.  Selv om det var lite fornuftig.

[stjernestøv]

Jeg vet at NHD mener det er bedre.  Jeg er litt usikker.  Har litt å si om alvorlighetsgraden av selvskadingen og faren for avhengighet med benzo. Men det er mindre akseptert.

 

Når jeg var på det sykeste så var det ofte at jeg prøvde meg med benzo, men det ble som regel til at jeg skadet meg i tillegg.  

 

De sier at selvskading utløser endorfiner. Noe som gjør at det blir vanskeligere å slutte.  Men jeg hadde verken hørt om selvskading eller visste noe om endorfiner når jeg begynte.  Så det er ihvertfall ikke grunnen til at jeg begynte. Men hvorfor begynte jeg? Jeg var godt voksen og burde vite bedre.  Men det følelsesmessige kaoset og psykiske smerten gjorde meg bare desperat. Selv om jeg ikke likte fysisk smerte og grudde meg til å ta sprøyter, så stoppet det meg ikke når jeg var så langt nede. Jeg bare måtte gjøre noe.  Selv om det var lite fornuftig.

Får håpe du får hjelp for dette, det må være veldig slitsomt å ville skade seg selv. Jeg liker ikke når blod pipler ut av kroppen, det er så makabert. Og hvis du kutter skikkelig dypt, da må du jo sy. Kjenner til ei som brukte sigaretter, men merkene har falmet. Forstod aldri det, men jeg skjønner nok ikke så mye av dette.

[Gjest]

Får håpe du får hjelp for dette, det må være veldig slitsomt å ville skade seg selv. Jeg liker ikke når blod pipler ut av kroppen, det er så makabert. Og hvis du kutter skikkelig dypt, da må du jo sy. Kjenner til ei som brukte sigaretter, men merkene har falmet. Forstod aldri det, men jeg skjønner nok ikke så mye av dette.

Jeg har vært bra i 1 år nå.  Har hatt meg et par tilbakefall, men da har jeg øket på medisinene.  Jeg har aldri kuttet dypt.  Bare en gang jeg var uheldig.  

 

Jeg skriver dette nå for at jeg ønsker større forståelse av selvskading, nå når jeg leste hvordan enkelte blir behandlet. Den som skader seg er akkurat som andre.  De har bare en dyp smerte som er vanskelig å meste på andre måter.  Og jeg mener at hovedfokuset for mange er at de får behandling for den dype smerten, så kommer selvskadingen i andre rekke.  Men ved alvorligere selvskading er det mulig at prioriteringen bør være annerledes.

 

Men å forstå dette helt er nok vanskelig.  Jeg har problemer med å forstå det selv når jeg er god. 

Endret 14. februar 2014 av eller

[stjernestøv]

Jeg har vært bra i 1 år nå.  Har hatt meg et par tilbakefall, men da har jeg øket på medisinene.  Jeg har aldri kuttet dypt.  Bare en gang jeg var uheldig.  

 

Jeg skriver dette nå for at jeg ønsker større forståelse av selvskading, nå når jeg leste hvordan enkelte blir behandlet. Den som skader seg er akkurat som andre.  De har bare en dyp smerte som er vanskelig å meste på andre måter.  Og jeg mener at hovedfokuset for mange er at de får behandling for den dype smerten, så kommer selvskadingen i andre rekke.  Men ved alvorligere selvskading er det mulig at prioriteringen bør være annerledes.

 

Men å forstå dette helt er nok vanskelig.  Jeg har problemer med å forstå det selv når jeg er god. 

Det er nok manglende forståelse av selvskading, mange tenåringsjenter gjør det. Når jeg var ungdom var det en trend, mange gikk med merker på armene....men kanskje en av dem eller flere slet skikkelig. Jeg vet ikke. Men i psykiatrien burde de jo ha kompetanse til å hjelpe folk, men det virker ikke som de har det heller. Jeg ser ikke noe galt i det....å lage rifter i seg selv for man skader jo ingen andre. Det er så mange måter å skade seg selv på, jeg overspiser og det er ikke akkurat bra det heller. Kroppen får svi for det, føler jeg skader meg selv men liker det ikke da.

[frosken]

Jeg har vært bra i 1 år nå.  Har hatt meg et par tilbakefall, men da har jeg øket på medisinene.  Jeg har aldri kuttet dypt.  Bare en gang jeg var uheldig.  

 

Jeg skriver dette nå for at jeg ønsker større forståelse av selvskading, nå når jeg leste hvordan enkelte blir behandlet. Den som skader seg er akkurat som andre.  De har bare en dyp smerte som er vanskelig å meste på andre måter.  Og jeg mener at hovedfokuset for mange er at de får behandling for den dype smerten, så kommer selvskadingen i andre rekke.  Men ved alvorligere selvskading er det mulig at prioriteringen bør være annerledes.  

Jeg tenker litt at det gjelder her som ellers at på seg selv kjenner man ingen andre. Selvskading er så mangt, både mht årsak og handlinger. I noen tilfeller kan man ignorere selvskadingen og kun fokusere på bakenforliggende årsaker. Men det kan også være slik at de selvdestruktive handlingene umuliggjør konstruktiv behandling, og i forhold til noen kan det aller viktigste være å få stoppet utagerende atferd før noe som helst annet fokuseres på.

 

Jeg mener det er relevant å sammenligne med andre avhengighetstilstander som alkoholisme, narkomani og også spiseforstyrrelser. Dersom målet med behandlingen er å bli kvitt avhengigheten, så må det tas aktive valg om å avstå fra misbruket.

 

I enkelte behandlingsopplegg for spiseforstyrrelser, så skrives undervektige pasienter som ikke går opp i vekt ukentlig ut av avdelingen. I tradisjonell rusbehandling godtas ikke rusmisbruk. I mange tilfeller vil det være like relevant å sette tilsvarende krav til selvskadere om å avstå fra destruktiv atferd.

[stjernestøv]

Jeg tenker litt at det gjelder her som ellers at på seg selv kjenner man ingen andre. Selvskading er så mangt, både mht årsak og handlinger. I noen tilfeller kan man ignorere selvskadingen og kun fokusere på bakenforliggende årsaker. Men det kan også være slik at de selvdestruktive handlingene umuliggjør konstruktiv behandling, og i forhold til noen kan det aller viktigste være å få stoppet utagerende atferd før noe som helst annet fokuseres på.

 

Jeg mener det er relevant å sammenligne med andre avhengighetstilstander som alkoholisme, narkomani og også spiseforstyrrelser. Dersom målet med behandlingen er å bli kvitt avhengigheten, så må det tas aktive valg om å avstå fra misbruket.

 

I enkelte behandlingsopplegg for spiseforstyrrelser, så skrives undervektige pasienter som ikke går opp i vekt ukentlig ut av avdelingen. I tradisjonell rusbehandling godtas ikke rusmisbruk. I mange tilfeller vil det være like relevant å sette tilsvarende krav til selvskadere om å avstå fra destruktiv atferd.

Det var oppklarende, det må jo være en avhengighet selvskading også som krever behandling, og da stilles det krav.

[Gjest]

Jeg tenker litt at det gjelder her som ellers at på seg selv kjenner man ingen andre. Selvskading er så mangt, både mht årsak og handlinger. I noen tilfeller kan man ignorere selvskadingen og kun fokusere på bakenforliggende årsaker. Men det kan også være slik at de selvdestruktive handlingene umuliggjør konstruktiv behandling, og i forhold til noen kan det aller viktigste være å få stoppet utagerende atferd før noe som helst annet fokuseres på.

 

Jeg mener det er relevant å sammenligne med andre avhengighetstilstander som alkoholisme, narkomani og også spiseforstyrrelser. Dersom målet med behandlingen er å bli kvitt avhengigheten, så må det tas aktive valg om å avstå fra misbruket.

 

I enkelte behandlingsopplegg for spiseforstyrrelser, så skrives undervektige pasienter som ikke går opp i vekt ukentlig ut av avdelingen. I tradisjonell rusbehandling godtas ikke rusmisbruk. I mange tilfeller vil det være like relevant å sette tilsvarende krav til selvskadere om å avstå fra destruktiv atferd.

Jeg skrev at ved alvorligere selvskading må kanskje prioriteringen være annerledes. Og kanskje også selvskading som går på å få oppmerksomhet.  Det jeg skriver om er lettere selvskading som går på å dempe den psykiske smerten.  Der mener jeg at hovedfokuset bør være å først og fremst behandle årsaken.  Ikke at de ikke skal jobbe med selvskadingen i tillegg. men hovedfokuset bør være på årsaken. Hvis jeg hadde fått behandling som gjorde at jeg mestret problemer uten å skade meg, samtidig som jeg hadde den samme psykiske smerten.  Så ville ikke jeg hatt noe bedre liv. 

 

Hvis det er selvskadingen som er det største problemet, så skal jeg heller være med på at de setter et slikt krav.  Men uansett skal de behandles med respekt.

[Gjest]

Det er nok manglende forståelse av selvskading, mange tenåringsjenter gjør det. Når jeg var ungdom var det en trend, mange gikk med merker på armene....men kanskje en av dem eller flere slet skikkelig. Jeg vet ikke. Men i psykiatrien burde de jo ha kompetanse til å hjelpe folk, men det virker ikke som de har det heller. Jeg ser ikke noe galt i det....å lage rifter i seg selv for man skader jo ingen andre. Det er så mange måter å skade seg selv på, jeg overspiser og det er ikke akkurat bra det heller. Kroppen får svi for det, føler jeg skader meg selv men liker det ikke da.

Jeg kjente ikke til noen slik trend når jeg vokste opp.  Det var noe vi ikke kjente til.  Men jeg har inntrykk av at det er mer av det nå.  Og akkurat den type selvskading tror jeg lettere smitter over på andre.

[Gjest]

 

Jeg mener det er relevant å sammenligne med andre avhengighetstilstander som alkoholisme, narkomani og også spiseforstyrrelser. Dersom målet med behandlingen er å bli kvitt avhengigheten, så må det tas aktive valg om å avstå fra misbruket.

 

Jeg vil si at lettere selvskading ligger nærmere røyking.  Det gir en kortvarig beroligende effekt.  Det er ikke bra for helsen (på hver sin måte) Det er lite fornuftig.  Det har mye til felles.  Men når du sammenligner med narkomani så kjenner ikke jeg meg igjen.

 

Behandlingen må vel gå ut i fra hva som er hovedproblemet og hva som er målet med behandlingen. For meg har verken selvskadingen vært hovedproblemet eller hovedmålet med behandlingen.  Det har bare vært et symtom på at jeg ikke har vært bra, og en dårlig mestringstrategi.  Så målet for meg har alltid først og fremst vært å få det bra med meg selv.  Men selvsagt var også ønske om å mestre ting uten selvskading.  Derfor har jeg hatt  mange kamper med meg selv når jeg har vært dårlig.  Men det har aldri vært det viktigste for meg.  Jeg er likevel glad for at det følgte med når jeg ble frisk.  At jeg slipper den evige kampen med selvskadingstrangen.  Men selv om jeg har hatt et par  tilbakefall når det har vært vanskelig, så tror jeg at jeg har det best med meg selv hvis jeg velger å ikke henge meg for mye opp i det, men gjøre tiltak for å bli bedre.

 

Jeg går ut fra at ved innleggelse og spesielt akutt innleggelse så ser de mer av en annen form for selvskading som ikke jeg kjenner til, og som kanskje må behandles annerledes.  Men av det jeg har lest om selvskading så er det få som gjør det for å få oppmerksomhet.  Jeg har inntrykk av at det for mesteparten er å mestre de vonde følelsene.  Så da må det vurderes hva som er viktigst å fokusere på.  Men uansett hva de kommer frem til, så skal pasienten behandles med respekt.  Noe som jeg har inntrykk av ikke er blitt gjort i noen tilfeller her.