Ut å reise-angst for alt!

[AnonymBruker]

Jeg og sambo tenkte vi skal ta oss en tur til neste helg. Jeg har så lyst men jeg har klaus og vet ikke hva mer. Så jeg er redd for å ta båt og fly, til og med kjøre bil! Hva er det med meg, og hvordan kan jeg takle dette? Vi snakker om hurtigruta, det er litt bedre enn fly men får likevel katastrofetanker om at den skal synke, selv hvor ulogisk det er.

Jeg får også klaus der og angst for å dra hjemmefra! Kommer meg jo ingen vei på hurtigruta heller!

Hva skal jeg gjøre med meg selv?

Anonymous poster hash: 75752...1b9

[AnonymBruker]

Jeg og sambo tenkte vi skal ta oss en tur til neste helg. Jeg har så lyst men jeg har klaus og vet ikke hva mer. Så jeg er redd for å ta båt og fly, til og med kjøre bil! Hva er det med meg, og hvordan kan jeg takle dette? Vi snakker om hurtigruta, det er litt bedre enn fly men får likevel katastrofetanker om at den skal synke, selv hvor ulogisk det er.

Jeg får også klaus der og angst for å dra hjemmefra! Kommer meg jo ingen vei på hurtigruta heller!

Hva skal jeg gjøre med meg selv?

Anonymous poster hash: 75752...1b9

Hei. Jeg har det på samme måte, redd for alt. Verst med bil. Med fly så tenker jeg at det er det tryggeste jeg kan gjøre, så det går greitt. Går hos psykolog. Dessverre null effekt, synest alt hun sier er tull. Men prøv, kanskje du fnner en bedre behandler.

Anonymous poster hash: 6c157...202

[mariaflyfly]

Jeg og sambo tenkte vi skal ta oss en tur til neste helg. Jeg har så lyst men jeg har klaus og vet ikke hva mer. Så jeg er redd for å ta båt og fly, til og med kjøre bil! Hva er det med meg, og hvordan kan jeg takle dette? Vi snakker om hurtigruta, det er litt bedre enn fly men får likevel katastrofetanker om at den skal synke, selv hvor ulogisk det er.

Jeg får også klaus der og angst for å dra hjemmefra! Kommer meg jo ingen vei på hurtigruta heller!

Hva skal jeg gjøre med meg selv?

Anonymous poster hash: 75752...1b9

Du har to valg:

1) Gi etter for angsten og bli hjemme

2) Jobbe hardt for å overbevise deg sjøl om at dette kan gå.

Hva skal til for at du velger å gå for nr. 2?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har det på samme måte, redd for alt. Verst med bil. Med fly så tenker jeg at det er det tryggeste jeg kan gjøre, så det går greitt. Går hos psykolog. Dessverre null effekt, synest alt hun sier er tull. Men prøv, kanskje du fnner en bedre behandler.

Anonymous poster hash: 6c157...202

Godt å høre andre i samme situasjon, selv om jeg overhodet ikke unner noen å ha det slik, for det er fælt. Behandleren min er forsåvidt flink, men vi har ikke jobbet så mye med dette...nå kan kanskje psykiatrisk helseteam hjelpe meg, forhåpentligvis.

Har du det også sånn at du er redd for å reise hjemmefra? Jeg blir liksom helt fortapt....og panikken ikke langt unna...

Anonymous poster hash: 75752...1b9

[AnonymBruker]

Godt å høre andre i samme situasjon, selv om jeg overhodet ikke unner noen å ha det slik, for det er fælt. Behandleren min er forsåvidt flink, men vi har ikke jobbet så mye med dette...nå kan kanskje psykiatrisk helseteam hjelpe meg, forhåpentligvis.

Har du det også sånn at du er redd for å reise hjemmefra? Jeg blir liksom helt fortapt....og panikken ikke langt unna...

Anonymous poster hash: 75752...1b9

Nei, det å reise hjemmenfra gjør meg faktisk godt,heldigvis. Har det verre hjemme. Vi mennesker er rare: )Ønsker deg masse,masse lykke til videre!

Anonymous poster hash: 6c157...202

[AnonymBruker]

Nei, det å reise hjemmenfra gjør meg faktisk godt,heldigvis. Har det verre hjemme. Vi mennesker er rare: )Ønsker deg masse,masse lykke til videre!

Anonymous poster hash: 6c157...202

Takk for det, samme til deg :-)

Anonymous poster hash: 75752...1b9

[AnonymBruker]

Kanskje du og behandler kan inngå en avtale om at denne "testen" skal du igjennom. Og at du kan få noe beroligende å ha med deg på reisen? En del angster forsvinner ved konfrontasjon. Er det vanskeligere å få angst/klaus/engste seg på hurtigruta enn det er å gjøre det hjemme før avreise? Det er ikke en gang sikkert at noe av dette vil skje om du reiser på denne turen. Det kan bli en fantastisk opplevelse hvor du gjør deg erfaringen at alle dine bekymringer på forhånd var helt unødvendig.

 

Så kan du selvsagt jobbe med deg selv frem mot turen. Du og samboer kan også snakke en del om hvordan håndterer vi en evnt situasjon dersom jeg blir klaustrofobisk. Du kan stille deg spm som hvor mange ganger har hurtigruta sunket? Er det ikke bedre å dø lykkelig på vei mot noe eller i noe enn å dø hjemme i vante omgivelser? Er det ikke relativt stor sannsynlighet for at om hurtigruta går ned for første gang når du er ombord så vil du i likhet med alle andre ombord overleve selv om dere alle vil bli rammet av skrekk en stund? 

 

Angst/klaustrofobi er grusomme greier og så livsbegrensende. Kan du klare å hente frem tanken om at du er drittlei av at dette får styre hele livet ditt? At nok er nok. At alle opplevelser går tapt fordi du lar disse bekymringene/tankene "seire" gang på gang. Jeg håper du kommer deg på tur. Jeg håper du kan finne en styrke som er sterkere enn alle dine angster/bekymringer,. At du får en fantastisk tur som kan hjelpe deg videre på veien i dette ved at du gjør deg en erfaring som du aktivt kan bruke/hente frem fra hodet ved neste runde. 

 

 

Anonymous poster hash: 07b90...a62

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan gi deg en kortversjon (det enkle er ofte det beste). Om u vil ha langversjonen, må du skaffe deg en behandler.

 

Du kan velge å gi etter for angsten som er irrasjonell og ufornuftig, eller du kan velge den andre veien.

 

Den andre veien medfører følgende:

Du må akseptere at du er dødelig. Uansett hvor mye du passer på og beskytter deg, vil du uansett dø til slutt.

 

Du må akseptere at det er en mikroskopisk del av det som har med alvorlig sykdom, skade, død som du har innflytelse over. Alvorlig sykdom, skade, død skyldes i de aller fleste tilfeller tilfeldigheter og noe arv. Det er totalt umulig å beskytte seg mot det. En kan unngå røyking, grottedykking, fallskjermhopping og å gå alene over Grønlands torg om natten, men stort sett stopper det der.

 

Du kan lene deg tilbake og tenke at det som skjer får bare skje. Du skal ha et rikt liv den tiden du lever. Om det vogntoget kommer i mot deg i ditt kjørefelt i morgen, om 20 år eller aldri, det har du ingen innflytelse over.

 

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Jeg kan gi deg en kortversjon (det enkle er ofte det beste). Om u vil ha langversjonen, må du skaffe deg en behandler.

Du kan velge å gi etter for angsten som er irrasjonell og ufornuftig, eller du kan velge den andre veien.

Den andre veien medfører følgende:

Du må akseptere at du er dødelig. Uansett hvor mye du passer på og beskytter deg, vil du uansett dø til slutt.

Du må akseptere at det er en mikroskopisk del av det som har med alvorlig sykdom, skade, død som du har innflytelse over. Alvorlig sykdom, skade, død skyldes i de aller fleste tilfeller tilfeldigheter og noe arv. Det er totalt umulig å beskytte seg mot det. En kan unngå røyking, grottedykking, fallskjermhopping og å gå alene over Grønlands torg om natten, men stort sett stopper det der.

Du kan lene deg tilbake og tenke at det som skjer får bare skje. Du skal ha et rikt liv den tiden du lever. Om det vogntoget kommer i mot deg i ditt kjørefelt i morgen, om 20 år eller aldri, det har du ingen innflytelse over.

Lykke til :-)

Takk for det, trenger sikkert et lykkeønske :-)

Det er nettopp det at jeg er redd for å dø ja. Men også for trange rom. Men har nå bestemt oss for å ta hurtigruta, og så får jeg håpe det ikke blir for ille de 14 timene jeg skal jeg være der. Kanskje jeg kan klare å roe ned?

Det er for øvrig skummelt å tenke på at man ikke har kontroll over døden :-( det er noe jeg virkelig sliter med..

Anonymous poster hash: 75752...1b9

[AnonymBruker]

Kanskje du og behandler kan inngå en avtale om at denne "testen" skal du igjennom. Og at du kan få noe beroligende å ha med deg på reisen? En del angster forsvinner ved konfrontasjon. Er det vanskeligere å få angst/klaus/engste seg på hurtigruta enn det er å gjøre det hjemme før avreise? Det er ikke en gang sikkert at noe av dette vil skje om du reiser på denne turen. Det kan bli en fantastisk opplevelse hvor du gjør deg erfaringen at alle dine bekymringer på forhånd var helt unødvendig.

Så kan du selvsagt jobbe med deg selv frem mot turen. Du og samboer kan også snakke en del om hvordan håndterer vi en evnt situasjon dersom jeg blir klaustrofobisk. Du kan stille deg spm som hvor mange ganger har hurtigruta sunket? Er det ikke bedre å dø lykkelig på vei mot noe eller i noe enn å dø hjemme i vante omgivelser? Er det ikke relativt stor sannsynlighet for at om hurtigruta går ned for første gang når du er ombord så vil du i likhet med alle andre ombord overleve selv om dere alle vil bli rammet av skrekk en stund?

Angst/klaustrofobi er grusomme greier og så livsbegrensende. Kan du klare å hente frem tanken om at du er drittlei av at dette får styre hele livet ditt? At nok er nok. At alle opplevelser går tapt fordi du lar disse bekymringene/tankene "seire" gang på gang. Jeg håper du kommer deg på tur. Jeg håper du kan finne en styrke som er sterkere enn alle dine angster/bekymringer,. At du får en fantastisk tur som kan hjelpe deg videre på veien i dette ved at du gjør deg en erfaring som du aktivt kan bruke/hente frem fra hodet ved neste runde.

Anonymous poster hash: 07b90...a62

Hei og takk for et veldig nyttig svar for meg :-)

Jeg kommer til å ta med meg noen beroligende, men skal ta så lite som mulig. Og jeg skal snakke med sambo om hvordan takle angsten, vi har allerede snakket litt sammen. Han er sjøvant, så kanskje det hjelper på. Lugarene er jo så store nå så slipper kanskje å få angst der iallefall. Vi har bestemt oss for å dra nå, så jeg kjenner på litt bekymring. Men får håpe det går. Verre med fly iallefall...

Anonymous poster hash: 75752...1b9

[AnonymBruker]

Du har to valg:

1) Gi etter for angsten og bli hjemme

2) Jobbe hardt for å overbevise deg sjøl om at dette kan gå.

Hva skal til for at du velger å gå for nr. 2?

Hmm, jeg må iallfall jobbe hardt. Men nå har vi bestemt oss for å reise, så nå har jeg ikke annet valg...men jeg er virkelig engstelig altså, kjenner en klump i brystet. Jeg har lyst å jobbe med det men vet ikke helt hvordan gripe det an...

Anonymous poster hash: 75752...1b9