avhengighet sobril?

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har gått på sobril 15 mg i ca 4 mnd. Har hatt pause på en uke en gang i desember og en gang i februar. Har nå gått jevnt på en dose på 15 mg i ca fem uker siden siste pause. Jeg opplever nå sterk angst mellom hver dose som jeg tar hver dag mellom 15 og 18. Jeg er kjemperedd for at jeg nå har abstinenser og at det kan føre til noe farlig, at jeg mister kontrollen eller blir psykotisk (det er dette min angst i hovedsak dreier seg om). Min psykolog sier at jeg lider av helseangst og at det i all hovedsak går på psykisk sykdom. Jeg er livredd for at det er noe alvorlig psykisk galt med meg, selv om min psykolog som har kjent meg i 10 år sier at jeg kun lider av angst og lett ocd. Mine spørsmål er som følger:må jeg trappe sakte ned på sobril nå? Vil denne angsten jeg føler kunne føre til noe mer alvorlig? Kan sobrilen ha ødelagt noe i hjernen min som aldri kan gjenopprettes? Jeg er livredd for abstinens symptomer som hallusinasjoner og delirium. Vil jeg kunne få det av den dosen jeg har gått på? I verste fall, er det det som allerede har skjedd? Hallusinasjoner har jeg ikke opplevd, men tenker veldig mye på, og blir livredd av tanken på at jeg kanskje vil oppleve personlighetssvekkelse og (jeg leser alle de skumle tingene som kan skje i pakningsvedlegget, og er livredd for at det kan skje eller at det er for sent. Er så redd for at jeg har ødelagt livet mitt ved å gå på sobril nå i disse mnd. Har prøvd ut sSri med forsterket angst. Går nå på 11.5mg remeron og tør ikke øke dosen, for jeg er så redd for at det skal bli verre. Gikk lenge på 7.5 mg, men dristet meg opp til 11.5 mg for to uker siden. Det som gjør det enda mer komplisert er at jeg har fobi mot å putte i meg medikamenter, og det å føle meg ruset. Føler meg ikke ruset av sobril, men føler nok at den ikke hjelper like godt nå som den gjorde før. Setter stor pris på svar. Mvh kvinne 31, helsefobikeren.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En vanlig angst hos angstpasienter er angsten for å miste kontroll og/eller bli gal. Det blir du ikke.

Du kan ikke ha blitt skadet av denne lille dosen.

Det aller mest negative du kan oppleve, er noe økt angst i en til to uker etter at du slutter med Sobril.

[helseangst]

Tusen takk for svar. Men bør jeg trappe ned fra 15 mg eller kan jeg bare slutte? Det jeg er aller mest redd for er personlighetssvekkelse og delirium, samt hallusinasjoner. Jeg glemte å si at i ny og ne har jeg tatt opp mot 30 mg om dagen, men det har vært rimelig sjelden. Og igår tok jeg 20 mg, for da var angsten veldig sterk. Men som sagt, dagsdosen min har ligget på 15 mg jevnt over.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du trenger ikke å trappe ned fra 15 mg daglig.

[ISW]

Å lese innlegget ditt er som å lese noe jeg selv kunne skrevet (bortsett fra at jeg ikke går på Sobril).

 

Jeg har også helseangst for psykisk sykdom (før hadde jeg helseangst for fysisk sykdom). I mitt tilfelle dreier det seg også om å miste kontroll, bli gal, og diverse dødsangster i forbindelse med dette. I hovedsak for meg dreier det seg om frykt for å handle på en uønsket impuls og skade meg selv.

 

Har du forsøkt SSRI lenge nok til å se om du får en effekt? Tror nesten regelen mer enn unntaket er at vi med angst opplever sterkere angst i begynnelsen. Men den gir seg etterhvert, og Remeron er veldig bra til å fjerne denne angsten.

[helseangst]

Takk igjen for svar, Nils Håvard Dahl. Da krysser jeg fingre og tær for at du har rett, og håper at jeg klarer å kutte den nå.

 

Du trenger ikke å trappe ned fra 15 mg daglig.

[helseangst]

Å lese innlegget ditt er som å lese noe jeg selv kunne skrevet (bortsett fra at jeg ikke går på Sobril).

 

Jeg har også helseangst for psykisk sykdom (før hadde jeg helseangst for fysisk sykdom). I mitt tilfelle dreier det seg også om å miste kontroll, bli gal, og diverse dødsangster i forbindelse med dette. I hovedsak for meg dreier det seg om frykt for å handle på en uønsket impuls og skade meg selv.

 

Har du forsøkt SSRI lenge nok til å se om du får en effekt? Tror nesten regelen mer enn unntaket er at vi med angst opplever sterkere angst i begynnelsen. Men den gir seg etterhvert, og Remeron er veldig bra til å fjerne denne angsten.

 

Takk for tilbakemeldingen din, issomethingwrong. Hos meg begynte det etter en skremmende opplevelse for 10-12 år siden, og etter dette hadde jeg det veldig tøft en periode. Jeg var sikker på at det var noe alvorlig galt med meg. Sakte men sikkert gikk det over, og jeg fikk så smått livet mitt tilbake. For et par år siden gikk det over hypokonderi for fysisk sykdom. Kreft, svulst, blodpropp, you name it.. Det klarte jeg fint å leve med, og angsten var levelig i den perioden. Men nå er det gått over på det psykiske igjen. Jeg har en slags tvangstanke om at det ikke er meningen at ting skal ordne seg for meg, og jeg er nesten overbevist om at jeg lider av noe som ikke legene eller psykologen min ser. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver også, I en periode for et par år siden var jeg kjemperedd for at jeg egntlig kanskje var ond, og at det at jeg tenkte det måtte jo være et tegn på at jeg faktisk var det. Og jeg var kjemperedd for at jeg tilslutt kom til å klikke, og i verste fall skade noen jeg var glad i. Denne frykten gikk heldigvis gradvis over, men den perioden var veldig tung. Har du god virkning av ssri? Jeg prøvde cipralex i tre uker, men jeg var så livredd for å få bivirkninger at jeg fikk på en måte angst kun av å vite at jeg gikk på pillene. En slags selvoppfyllende profeti. Så nå har jeg altså dristet meg til å prøve remeron istedenfor, men kun på en lav dose, så jeg vet ikke om jeg har noen effekt av den i det hele tatt. Legen min mener at jeg minst må opp i 15 mg, men jeg klarer liksom ikke pushe meg selv, for jeg har ikke sås tor tro på at det funker, og da føler jeg at vinninga går opp i spinninga. Har du noen gode tips? Er det noe som funker for deg, og som gjør hverdagen din lettere? Nå om dagen føler jeg at sobril er det eneste som gir meg et lite snev av livskvalitet, og da er det veldig skremmende å tenke på at jeg skal kutte den ut.  Mvh

[helseangst]

Beklager for alle skrivefeilene. Håper det henger litt på greip.

[ISW]

Beklager for alle skrivefeilene. Håper det henger litt på greip.

Hei igjen

For det første tror jeg ikke du trenger være bekymret for Remeron. Den har lite bivirkninger men har en litt skummel en; vektøkning. Jeg opplevde kun bedret søvn og mindre angst (og bedre matlyst dessverre).

Jeg har beholdt en ganske god funksjon til tross for angsten, men det er klart at det er tøft iblant. Før var jeg utrolig bekymret for hjertesykdom, og lærte meg omtrent alt som var å kunne om hjertesykdommer. Nå er det psykisk lidelse, og jeg har dessverre opparbeidet en masse kunnskap her også som jeg ikke trenger. Jeg har vært redd for psykoser, depresjon (spesielt det siden det er forbundet med suicidalitet), og ikke minst angst for angst, siden jeg bekymrer meg for om det får meg til å miste livslysten.

Som deg er jeg litt usikker på hva som er helseangst og hva som er OCD. Har du fått begge som diagnose eller er du også usikker?

Du kan gjerne sende en PM hvis du vil diskutere videre

[helseangst]

Hei igjen

For det første tror jeg ikke du trenger være bekymret for Remeron. Den har lite bivirkninger men har en litt skummel en; vektøkning. Jeg opplevde kun bedret søvn og mindre angst (og bedre matlyst dessverre).

Jeg har beholdt en ganske god funksjon til tross for angsten, men det er klart at det er tøft iblant. Før var jeg utrolig bekymret for hjertesykdom, og lærte meg omtrent alt som var å kunne om hjertesykdommer. Nå er det psykisk lidelse, og jeg har dessverre opparbeidet en masse kunnskap her også som jeg ikke trenger. Jeg har vært redd for psykoser, depresjon (spesielt det siden det er forbundet med suicidalitet), og ikke minst angst for angst, siden jeg bekymrer meg for om det får meg til å miste livslysten.

Som deg er jeg litt usikker på hva som er helseangst og hva som er OCD. Har du fått begge som diagnose eller er du også usikker?

Du kan gjerne sende en PM hvis du vil diskutere videre

Jeg er helt ny her, så jeg vet ikke helt hvordan man sender pm.   Vektøkningen har jeg merket allerede, dessverre. Jeg gikk på tolvon en måneds tid før jeg begynte på remeron, og i løpet av to og en halv måned har jeg lagt på meg nesten ti kilo. Foreløpig tar jeg det ikke så tungt, for jeg hadde gått ned ti kilo før jeg begynte på disse medisinene, og var på grensen til undervektig, så nå har jeg ihvertfall litt å gå på igjen. Hmm, da kanskje jeg skal vurdere å prøve å øke remeron-dosen. Det passer skikkelig dårlig at jeg har såpass angst for å gå på medisiner, for jeg tenker jo at jeg absolutt sikkert hadde hatt nytte av de hvis jeg hadde turt å øke dosen til et nivå hvor de faktisk hadde funket.

 

Det med å opparbeide seg masse unødvendig kunnskap om psykisk sykdom vet jeg alt om. Jeg kan sitte og google i timesvis for å berolige meg selv, men det hjelper jo lite, og det ender alltid opp med at jeg blir mer stressa og bekymret enn jeg i utgangspunktet var. Også angrer jeg på alt jeg har funnet ut, for jeg kjenner meg jo selvsagt igjen i mye av det jeg leser, og leter etter ting som kan passe. Det er rett og slett en ekstremt dårlig tryggingsstrategi. Jeg har f.eks lest at en som er i en tidlig fase av shcizofreni ofte har mange eksistensielle tanker, så hvis jeg får en eksistensiell tanke blir jeg livredd for at jeg holder på å bli schizofren. Det samme med pakningsvedlegg.. Jeg er livredd for skumle psykiske bivirkninger, og hvis jeg får én bivirkning tenker jeg at da kan jeg jo like gjerne få alle de andre også, også blir jeg redd. Det føles litt som jeg er redd mine egne tanker. Jeg vet såklart at de er mine tanker, men allikevel er jeg veldig redd for de, og jeg er redd for at de kan skade meg.

 

Jeg grøsser hver gang jeg hører om noen som begår selvmord, for da tenker jeg på tenk om jeg blir så deprimert eller får så mye angst at jeg ikke orker mer. Heldigvis har jeg også en sterk dødsangst, så jeg hadde aldri turt å gjøre noe sånt. Men det er ingen trøst, for da tenker jeg at det kan det jo hende de som begår selvmord også har hatt, men at det tilslutt ble for ille. Du skjønner sikkert..

 

Jeg har fått diagnose helseangst med tvangspregede katastrofetanker. Men en lett ocd har jeg nok også, for jeg har et par ritualer jeg må gjennomføre, men de er ikke så plagsomme at de hemmer meg nevneverdig. Også har jeg sterk klaustrofobi og agorafobi. Jeg er livredd for å ta tog og fly i tilfelle jeg da får et angstanfall. Kjøpesentere og store menneskemengder går greit så lenge jeg vet at jeg kan komme meg unna, og ikke er innestengt på noen måte.

 

Går du på noen medisiner? Jeg har som sagt hatt en sånn her periode før, og vet jo at jeg kom meg helskinnet igjennom den gangen, og at det faktisk gjorde at jeg fikk et helt supert liv i mange år, og jeg følte meg også sterkere etterpå. Men jeg er redd for at jeg ikke skal klare det denne gangen, og at jeg aldri skal klare å slutte å tenke sånn som jeg gjør idag. Det er egentlig det aller mest skremmende. Hvor lenge har du slitt?

[ISW]

Jeg er helt ny her, så jeg vet ikke helt hvordan man sender pm.   Vektøkningen har jeg merket allerede, dessverre. Jeg gikk på tolvon en måneds tid før jeg begynte på remeron, og i løpet av to og en halv måned har jeg lagt på meg nesten ti kilo. Foreløpig tar jeg det ikke så tungt, for jeg hadde gått ned ti kilo før jeg begynte på disse medisinene, og var på grensen til undervektig, så nå har jeg ihvertfall litt å gå på igjen. Hmm, da kanskje jeg skal vurdere å prøve å øke remeron-dosen. Det passer skikkelig dårlig at jeg har såpass angst for å gå på medisiner, for jeg tenker jo at jeg absolutt sikkert hadde hatt nytte av de hvis jeg hadde turt å øke dosen til et nivå hvor de faktisk hadde funket.

 

Det med å opparbeide seg masse unødvendig kunnskap om psykisk sykdom vet jeg alt om. Jeg kan sitte og google i timesvis for å berolige meg selv, men det hjelper jo lite, og det ender alltid opp med at jeg blir mer stressa og bekymret enn jeg i utgangspunktet var. Også angrer jeg på alt jeg har funnet ut, for jeg kjenner meg jo selvsagt igjen i mye av det jeg leser, og leter etter ting som kan passe. Det er rett og slett en ekstremt dårlig tryggingsstrategi. Jeg har f.eks lest at en som er i en tidlig fase av shcizofreni ofte har mange eksistensielle tanker, så hvis jeg får en eksistensiell tanke blir jeg livredd for at jeg holder på å bli schizofren. Det samme med pakningsvedlegg.. Jeg er livredd for skumle psykiske bivirkninger, og hvis jeg får én bivirkning tenker jeg at da kan jeg jo like gjerne få alle de andre også, også blir jeg redd. Det føles litt som jeg er redd mine egne tanker. Jeg vet såklart at de er mine tanker, men allikevel er jeg veldig redd for de, og jeg er redd for at de kan skade meg.

 

Jeg grøsser hver gang jeg hører om noen som begår selvmord, for da tenker jeg på tenk om jeg blir så deprimert eller får så mye angst at jeg ikke orker mer. Heldigvis har jeg også en sterk dødsangst, så jeg hadde aldri turt å gjøre noe sånt. Men det er ingen trøst, for da tenker jeg at det kan det jo hende de som begår selvmord også har hatt, men at det tilslutt ble for ille. Du skjønner sikkert..

 

Jeg har fått diagnose helseangst med tvangspregede katastrofetanker. Men en lett ocd har jeg nok også, for jeg har et par ritualer jeg må gjennomføre, men de er ikke så plagsomme at de hemmer meg nevneverdig. Også har jeg sterk klaustrofobi og agorafobi. Jeg er livredd for å ta tog og fly i tilfelle jeg da får et angstanfall. Kjøpesentere og store menneskemengder går greit så lenge jeg vet at jeg kan komme meg unna, og ikke er innestengt på noen måte.

 

Går du på noen medisiner? Jeg har som sagt hatt en sånn her periode før, og vet jo at jeg kom meg helskinnet igjennom den gangen, og at det faktisk gjorde at jeg fikk et helt supert liv i mange år, og jeg følte meg også sterkere etterpå. Men jeg er redd for at jeg ikke skal klare det denne gangen, og at jeg aldri skal klare å slutte å tenke sånn som jeg gjør idag. Det er egentlig det aller mest skremmende. Hvor lenge har du slitt?

 

Da har jeg sendt PM med svar :-)

[helseangst]

En vanlig angst hos angstpasienter er angsten for å miste kontroll og/eller bli gal. Det blir du ikke.

Du kan ikke ha blitt skadet av denne lille dosen.

Det aller mest negative du kan oppleve, er noe økt angst i en til to uker etter at du slutter med Sobril.

Beklager, men jeg har ett spørsmål til. De siste dagene har jeg hengt meg veldig opp i at jeg føler en sterk uvirkelighetsfølelse mellom dosene, og nå blir den ikke heller helt borte når jeg tar en ny dose. Er dette sannsynligvis angsten min eller er det sobrilbruken som har ført til dette? Jeg blir så redd for at denne uvirkelighetsfølelsen kan føre til at jeg mister kontrollen. Det skal sies at jeg har ofte denne følelsen når jeg får panikkangst uavhengig av sobrilbruk. Men nå har jeg hengt meg så veldig opp i det, og er bombesikker på at det er sobrilen som har ødelagt noe. Kan dette være et tegn på at det holder på å klikke eller at jeg bør på avrusning? Beklager at jeg spør igjen, men jeg har ligget våken i hele natt og tenkt på det, og vært kjemperedd for at denne følelsen er skadelig for meg, og idag har jeg ikke kommet meg ut av senga ennå. Er redd for at det neste blir at jeg hører stemmer eller det som verre er. Føler meg liksom så rar og at tankene mine er rarere enn vanlig.

[helseangst]

Det skal legges til at før jeg begynte å kjenne på dette leste jeg vel i pakningsvedelegget at man kunne oppleve personlighetssvekkelse ved langvarig sobrilbruk, og dette gjorde igjen at jeg hang meg veldig opp i om jeg kunne kjenne meg selv igjen osv.. mao, det er ikke sikkert det er pga sobrilen, men jeg har jo gått på nesten sammmenhengende i fire måneder.

[ISW]

Høres ut som veldig typisk angst da

 

Angst kan føre til uvirkelighetsfølelse, og at man nesten opplever seg selv fra sidelinjen, hvis du skjønner. Angst kan også føre til diverse eksistensielle grublerier.

 

Når du slutter med Sobril, er det helt vanlig med økt angst. Kan kanskje være greit med et annet preparat i en overgangsperiode?

[helseangst]

Høres ut som veldig typisk angst da

 

Angst kan føre til uvirkelighetsfølelse, og at man nesten opplever seg selv fra sidelinjen, hvis du skjønner. Angst kan også føre til diverse eksistensielle grublerier.

 

Når du slutter med Sobril, er det helt vanlig med økt angst. Kan kanskje være greit med et annet preparat i en overgangsperiode?

Takk for svar inatt har det vært helt ubeskrivelig vondt, og jeg begynner å miste motet. Denne uvirkelighetsfølelsen, og tanken på at jeg føler meg innestengt i angsten er helt grusom og gir meg grusomme flashbacks til en veldig skremmende opplevelse. Inatt var jeg bombesikker på at jeg holdt på å miste grepet om virkeligheten. Lå liksom og ventet på å høre stemmer. Og innimellom føltes det også som jeg gjorde det. I det stadiet hvor man er mellom søvn og virkelighet. Men det har jeg hørt at ikke er det samme. Det som bekymrer meg vel så mye er at sobrilen ikke funker like bra lenger. Jeg tok 20mg nå på morgenkvisten, men den hjalp bare litt, og nå, etter nesten seks timer er jeg like redd igjen. Før har den funket mye bedre og lenger. Jeg burde sikkert prøvd et annet preparat i en overgangsperiode, men jeg kan liksom ikke tenke meg hva. Og nå er angsten såpass sterk at jeg orker ikke tanken på å dra ned på legekontoret og sitte der. Føler meg rett og slett litt stuck. Skal til psykologen i morgen, og lurer litt på om jeg skal ta en dose til for å komme meg igjennom dagen, men er livredd for å bli ennå mer avhengig enn det jeg er.

[ISW]

Takk for svar inatt har det vært helt ubeskrivelig vondt, og jeg begynner å miste motet. Denne uvirkelighetsfølelsen, og tanken på at jeg føler meg innestengt i angsten er helt grusom og gir meg grusomme flashbacks til en veldig skremmende opplevelse. Inatt var jeg bombesikker på at jeg holdt på å miste grepet om virkeligheten. Lå liksom og ventet på å høre stemmer. Og innimellom føltes det også som jeg gjorde det. I det stadiet hvor man er mellom søvn og virkelighet. Men det har jeg hørt at ikke er det samme. Det som bekymrer meg vel så mye er at sobrilen ikke funker like bra lenger. Jeg tok 20mg nå på morgenkvisten, men den hjalp bare litt, og nå, etter nesten seks timer er jeg like redd igjen. Før har den funket mye bedre og lenger. Jeg burde sikkert prøvd et annet preparat i en overgangsperiode, men jeg kan liksom ikke tenke meg hva. Og nå er angsten såpass sterk at jeg orker ikke tanken på å dra ned på legekontoret og sitte der. Føler meg rett og slett litt stuck. Skal til psykologen i morgen, og lurer litt på om jeg skal ta en dose til for å komme meg igjennom dagen, men er livredd for å bli ennå mer avhengig enn det jeg er.

 

Nå blir det jo helt feil av meg å foreslå preparater, men det er mange veier du kan gå her, i samråd med din lege.

 

Eksempler (IKKE følg dem uten å snakke med lege først!!)

- Du kan øke Remeron til en mer fornuftig dose, og i denne perioden eventuelt bruke et SSRI i tillegg (siden Remeron fjerner en del av bivirkningene til SSRI i starten)

- Du kan prøve en lav dose av et antipsykotikum som også hjelper mot angst

- Du kan prøve Atarax eller buspiron

 

For min del er Zeldox veldig fint mot denne evinnelige kverningen. Den hjalp jo nesten som akuttbehandling også.

[helseangst]

Nå blir det jo helt feil av meg å foreslå preparater, men det er mange veier du kan gå her, i samråd med din lege.

 

Eksempler (IKKE følg dem uten å snakke med lege først!!)

- Du kan øke Remeron til en mer fornuftig dose, og i denne perioden eventuelt bruke et SSRI i tillegg (siden Remeron fjerner en del av bivirkningene til SSRI i starten)

- Du kan prøve en lav dose av et antipsykotikum som også hjelper mot angst

- Du kan prøve Atarax eller buspiron

 

For min del er Zeldox veldig fint mot denne evinnelige kverningen. Den hjalp jo nesten som akuttbehandling også.

Takk for gode råd problemet er bare at når angsten min herjer som verst er jeg mye feigere ift å prøve nye medisiner. Jeg har, som jeg sikkert har nevnt før, i tillegg en relativt stor fobi mot å prøve medisiner som kan påvirke hjernen min. Hvorfor går jeg da på sobril lurer du sikkert sobril tok det meg veldig lang tid å tørre å prøve, men når jeg først prøvde den merket jeg jo en positiv og behagelig virkning med en gang, jeg følte meg bare mer som meg selv. Og derfor var det heller ikke noe skremmende å fortsette å ta den, for den gjorde bare så jeg følte meg mer normal. Nye medisiner aner jeg ikke hvordan jeeg reagerer på, og derfor er det kjempeskummelt for meg å prøve. Så zeldox funket ganske raskt altså? Og du følte deg hverken fjern eller rar eller dopa? Jeg vurderer å ringe legen nå, men jeg vet helt seriøst ikke om jeg klarer å driste meg ut av senga. Fatter ikke at jeg er tilbake her igjen.

[ISW]

Takk for gode råd problemet er bare at når angsten min herjer som verst er jeg mye feigere ift å prøve nye medisiner. Jeg har, som jeg sikkert har nevnt før, i tillegg en relativt stor fobi mot å prøve medisiner som kan påvirke hjernen min. Hvorfor går jeg da på sobril lurer du sikkert sobril tok det meg veldig lang tid å tørre å prøve, men når jeg først prøvde den merket jeg jo en positiv og behagelig virkning med en gang, jeg følte meg bare mer som meg selv. Og derfor var det heller ikke noe skremmende å fortsette å ta den, for den gjorde bare så jeg følte meg mer normal. Nye medisiner aner jeg ikke hvordan jeeg reagerer på, og derfor er det kjempeskummelt for meg å prøve. Så zeldox funket ganske raskt altså? Og du følte deg hverken fjern eller rar eller dopa? Jeg vurderer å ringe legen nå, men jeg vet helt seriøst ikke om jeg klarer å driste meg ut av senga. Fatter ikke at jeg er tilbake her igjen.

 

Det eneste jeg merket av Zeldox var to ting (foruten å bli bittelitt slapp etter inntak, men det ga seg raskt):

 

1. En markant reduksjon av kverningen i hodet.

 

2. (og kanskje mer interessant): En reduksjon i "skepsisen" jeg hadde ovenfor meg selv. Det er de som mener at helseangst er en form for paranoia rettet innover, man stoler ikke på sine organer, og i vårt tilfelle, vi stoler ikke på vår sunne fornuft og våre hjerner. 

 

Så det er ikke utenkelig at antipsykotika kan ha effekt mot helseangst slik sett.

[helseangst]

Det eneste jeg merket av Zeldox var to ting (foruten å bli bittelitt slapp etter inntak, men det ga seg raskt):

 

1. En markant reduksjon av kverningen i hodet.

 

2. (og kanskje mer interessant): En reduksjon i "skepsisen" jeg hadde ovenfor meg selv. Det er de som mener at helseangst er en form for paranoia rettet innover, man stoler ikke på sine organer, og i vårt tilfelle, vi stoler ikke på vår sunne fornuft og våre hjerner. 

 

Så det er ikke utenkelig at antipsykotika kan ha effekt mot helseangst slik sett.

Hmm, kanskje det er verdt et forsøk da. Jeg er bare så fryktelig redd for at det skal ble verre før det blir bedre, for det skjønner jeg virkelig ikke hvordan jeg skal klare å holde ut. Nå høres jeg ekstremt sytete ut, men sånn føles det nå.

[helseangst]

NHd,beklager at jeg maser. Nå er det snart to dager siden jeg tok en sobril. Foreløpig har det gått fint, men nå kverner tankene rundt det at jeg tok 35mg sobril siste dagen før jeg sluttet. De andre dagene har jeg altså tatt 15mg. Var det en stor feil å ikke trappe ned når jeg den siste dagen tok en så stor dose, eller har det ikke noe å si siden det bare var én gang. Klarer ikke å slutte å bekymre meg for det, og lurer på om jeg bør ta en dose som normalt idag. Min største frykt er altså depersonalisering og delirium. Mvh