Evnen til å føle empati

[FGT]

Her kan en lett forveksle empati med sympati, eller det å være overfølsom, som egentlig ikke har noe nyttefunksjon, hvis dette hindrer en å handle.

Empati har mer med å kunne sette seg inne i andres situasjon, både mentalt, men også å føle den andres smerte,  ofte da ikke sånn i første omgang. Når vi ser rent visuelt at noen lider og tar dette sterkt innover seg, så kan dette også ha med å føle sympati, men også  medfølelse, Medfølelse er jo også en del av å ha evnen  empati. Veldig komplisert egenlig.  

[Gjest]

Her kan en lett forveksle empati med sympati, eller det å være overfølsom, som egentlig ikke har noe nyttefunksjon, hvis dette hindrer en å handle.

Empati har mer med å kunne sette seg inne i andres situasjon, både mentalt, men også å føle den andres smerte,  ofte da ikke sånn i første omgang. Når vi ser rent visuelt at noen lider og tar dette sterkt innover seg, så kan dette også ha med å føle sympati, men også  medfølelse, Medfølelse er jo også en del av å ha evnen  empati. Veldig komplisert egenlig.

Jeg klare vel ikke å skille alt klart fra hverandre. Men å gå så inn i andres smerte og vanskeligheter at du får problemer selv, så er det ikke bra samme hva det heter. Å gå så inn i andres smerter og problemer at vi kan være til støtte og hjelp, men likevel klare å holde sine egne følelser litt på avstand, er noe annet. En lege bør ha empati med pasientene, men ikke så mye at han innvolverer seg følelsesmessig helt i pasientenes problemer. Da vil han sannsynligvis bli fort utbrent.

[cimp]

Ja personlig synes jeg også at det er vanskelig å skille disse begrepene helt fra hverandre. Jeg ser imidlertid at det ikke er helt enkelt å føle for mye empati (eventuelt sympati) med alt og alle hele tiden, det må bli tungt å bære i lengden.

 

Men er det et bekymringstegn at man ikke klarer å gå inn i andres smerte, og føle denne selv i det hele tatt? Jeg føler jo heller ikke særlig sterkt for noen av mine nærmeste. Jeg synes selvsagt at det er trist dersom de har det vanskelig, på lik linje med at andre har det vanskelig. At jeg tenker mer på dette er jo også logisk da det er noe jeg forholder meg til i min hverdag. 

[Gjest]

Ja personlig synes jeg også at det er vanskelig å skille disse begrepene helt fra hverandre. Jeg ser imidlertid at det ikke er helt enkelt å føle for mye empati (eventuelt sympati) med alt og alle hele tiden, det må bli tungt å bære i lengden.

 

Men er det et bekymringstegn at man ikke klarer å gå inn i andres smerte, og føle denne selv i det hele tatt? Jeg føler jo heller ikke særlig sterkt for noen av mine nærmeste. Jeg synes selvsagt at det er trist dersom de har det vanskelig, på lik linje med at andre har det vanskelig. At jeg tenker mer på dette er jo også logisk da det er noe jeg forholder meg til i min hverdag.

Det viktigste er ikke hvor mye du føler, men hvordan du forholder deg til de som har det vondt. Jeg har ikke inntrykk av at du har problemer med å forholde deg til dem på en bra og nyttig måte.

[cimp]

Det viktigste er ikke hvor mye du føler, men hvordan du forholder deg til de som har det vondt. Jeg har ikke inntrykk av at du har problemer med å forholde deg til dem på en bra og nyttig måte.

Takk for det, jeg får satse på det Jeg er i alle fall oppmerksom på dette nå, og skal gjøre det beste jeg kan for at dette ikke er et problem som skal gå utover noen andre. Takk til alle som har gitt meg noe å tenke på