Riktig seponering?

[helseangst]

Hei. Jeg har skrevet inn tidligere angående å seponere sobril. Jeg har stått på 15mg én gang daglig i ca fire måneder og 20mg én gang daglig i ca 2mnd. Har hatt to pauser a seks dager i denne perioden, men jeg vet ikke om det har så mye å si. Men ca de siste to månedene har jeg  tatt èn dose a 20mg daglig. Jeg spurte legen min om jeg skulle trappe ned, og han sa at det vanligvis ikke var så viktig på en såpass lav dose, men siden jeg er så livredd for abstinenser så kunne jeg like greit trappe ned med 15mg i sju dager og så 10mg i ti dager også 5mg i sju dager også stopp. Problemet er at jeg klarer ikke helt å stole på ham siden han er allmennlege og ikke psykiater, så jeg vet ikke om han har så mye kunnskap om legemidler som en psykiater. Synes du dette hørtes ut som en grei nedtrapping, Nhd?Jeg har nå stått på 15mg i sju dager, så i morgen blir første dag på 10mg. Angsten min har såklart blitt forsterket, for nå føler jeg ikke lenger at jeg har tryggheten i at jeg kan ta sobril hvis ting blir for ille, men jeg vet jo at det må til for at jeg skal få angstmestring uten sobril. Jeg har hengt meg veldig opp i dette med å trappe ned, og kjenner hele tiden etter om jeg merker noen abstinenser. Blir denne nedtrappingen bare seigpining og burde jeg kutte nå, eller vil det bare gjøre ting verre? Er redd jeg tar skade av denne fokuseringen på nedtrapping.  Vil bare føle meg fri. Jeg kjenner på en slags fremmedfølelse (vet ikke om den er reel eller at jeg tenker på det fordi jeg har lest at det er vanlig ved langvarig benzobruk) og en redsel for at jeg har mistet meg selv, og er livredd for at sobrilen kan ha ødelagt min mentale helse. Jeg leste på en benzo-side at enkelte kan oppleve mentalt sammenbrudd når de kutter ut benzoer, og jeg er såklart livredd for det også. Så spørsmålet er altså 1. trapper jeg ned sakte nok? Og 2. Vil jeg kunne oppleve et mentalt sammenbrudd ved å slutte på sobril etter å ha stått på den såpass lenge som jeg har gjort? Beklager at denne ble lang. Blir veldig takknemlig for svar. Ps. jeg står også på 15 mg remeron, men jeg vet ikke helt hvor mye den hjelper.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 1. trapper jeg ned sakte nok? Og 2. Vil jeg kunne oppleve et mentalt sammenbrudd ved å slutte på sobril etter å ha stått på den såpass lenge som jeg har gjort? Beklager at denne ble lang. Blir veldig takknemlig for svar. Ps. jeg står også på 15 mg remeron, men jeg vet ikke helt hvor mye den hjelper.

1. Ja. Jeg er helt på linje med din fastlege. Du kunne ha kuttet tvert over, men det er også ok å trappe ned.

 

2. Nei, du vil ikke få mentalt sammenbrudd. Helt sikkert!

[helseangst]

1. Ja. Jeg er helt på linje med din fastlege. Du kunne ha kuttet tvert over, men det er også ok å trappe ned.

 

2. Nei, du vil ikke få mentalt sammenbrudd. Helt sikkert!

Tusen takk for svar

[helseangst]

1. Ja. Jeg er helt på linje med din fastlege. Du kunne ha kuttet tvert over, men det er også ok å trappe ned.

 

2. Nei, du vil ikke få mentalt sammenbrudd. Helt sikkert!

Nhd, de siste dagene har angsten bare steget og steget og jeg merker at jeg begynner å bli mer og mer redd for abstinensreaksjoner. Spesielt da personlighetssvekkelse og "sammenbrudd". Tankene kverner og jeg synes de blir rarere og rarere . Kan dette være abstinenser tror du, eller er det mest sannsynlig bare angsten min som stiger fordi jeg nå ikke får holdt den nede med sobrilen. Er livredd og føler at jeg holder på å miste meg selv og forstanden. Er så redd for at jeg har ødelagt noe i hjernen ved å stå på sobril, og at jeg vil miste kontrollen over meg selv. Er dette sannsynlig ved å ha brukt de dosene jeg har skrevet ovenfor. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare alle disse tankene og følelsene uten å ha sobril i bakhånd.

[YoplaitDouble]

Nhd, de siste dagene har angsten bare steget og steget og jeg merker at jeg begynner å bli mer og mer redd for abstinensreaksjoner. Spesielt da personlighetssvekkelse og "sammenbrudd". Tankene kverner og jeg synes de blir rarere og rarere . Kan dette være abstinenser tror du, eller er det mest sannsynlig bare angsten min som stiger fordi jeg nå ikke får holdt den nede med sobrilen. Er livredd og føler at jeg holder på å miste meg selv og forstanden. Er så redd for at jeg har ødelagt noe i hjernen ved å stå på sobril, og at jeg vil miste kontrollen over meg selv. Er dette sannsynlig ved å ha brukt de dosene jeg har skrevet ovenfor. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare alle disse tankene og følelsene uten å ha sobril i bakhånd.

Jeg synes dette i større grad høres ut som generalisert angstlidelse, enn de helt store abstinensene. Jeg må gå med på at det er ubehagelig å lese at man kan få "voldsom angst" ved seponering av Sobril, men da går jeg ut i fra det gjelder betydelig større doser over mye lengre tid.

[helseangst]

Jeg synes dette i større grad høres ut som generalisert angstlidelse, enn de helt store abstinensene. Jeg må gå med på at det er ubehagelig å lese at man kan få "voldsom angst" ved seponering av Sobril, men da går jeg ut i fra det gjelder betydelig større doser over mye lengre tid.

Hei, ja, det kan nok hende du har rett. Og det er klart at når min angst kværner rundt disse tingene som det står om i pakningsvedlegget, så vil jeg jo på en måte føle at det er det som skjer selv om det i realiteten ikke skjer. Og jeg hadde jo høy angst i utgangspunktet, men den har jeg maskert de siste mnd ved å ta sobril. Jeg skjønner at for å lære å takle angsten så må jeg også lære meg å stå i ubehaget, men det er så fryktelig vanskelig når jeg frykter angsten såpass mye og jeg føler meg helt alene. Jeg er så livredd for å miste kontrollen over meg selv, også tenker jeg at nå kanskje sjansen for at det kan skje er større hvis sobrilen har ødelagt noe i hjernen. Har lest at hvis man står på benzo lenge så mister man kroppens naturlige GABA-stoff, og hvordan skal jeg da klare å roe meg hvis jeg ikke har disse stoffene lenger. Og hvor lang tid vil kroppen trenge på å begynne å danne gaba-stoffer igjen.. Masse spørsmål som gir meg mer angst, også klarer jeg ikke å roe meg, for jeg finner jo ingen svar på disse spørsmålene. Huff, håper det går seg til med tiden. Forbanna angst.

[helseangst]

Jeg synes dette i større grad høres ut som generalisert angstlidelse, enn de helt store abstinensene. Jeg må gå med på at det er ubehagelig å lese at man kan få "voldsom angst" ved seponering av Sobril, men da går jeg ut i fra det gjelder betydelig større doser over mye lengre tid.

Har du noen erfaring med seponering av sobril forresten?

[YoplaitDouble]

Har du noen erfaring med seponering av sobril forresten?

Jeg er veldig restriktiv med Sobril, og bruker det kun maks en uke sammenhengende ved doseendringer/bytte av SSRI, som har gitt meg en del uroligheter.

 

Jeg har for øvrig klart å gjøre meg avhengig på Imovane og Stilnoct (sovetabletter som ligner på benzo) da jeg brukte dette 6 uker i strekk uten pause i flere perioder. Da synes jeg egentlig det mest effektive var å bare kutte det tvert, eventuelt ta en halv tablett et par dager. Jeg gikk over i en modus hvor jeg alltid klarte å rettferdiggjøre å ta en tablett bare én dag til... og så ble det uker og måneder. Da opplevde jeg bare dårlig søvn en ukes tid etterpå, men opp mot 5-6 uker før jeg følte det var helt normalisert. Men når jeg har brukt sovetabletter litt for lenge i strekk i senere tid har jeg hatt veldig god effekt av Tolvon.

 

Ser problemstillingen blir litt annerledes når du har brukt dette mot angst... Men hva med å komme i gang med SSRI i tillegg til Remeron? Det er en fin kombinasjon og på sikt er det effektivt på angst, selv om det ikke løser Sobril-problemet ditt akkurat i dag 

 

Du kan evt. spørre legen om å få Atarax. Det hjelper akutt mot angst og er bare et antihistamin man ikke kan bli avhengig av. Tenker det kan være fint for å gjøre det litt mykere for deg når du er ferdig med Sobril. Kan dog hende du utvikler tåleranse og at det slutter å fungere for deg (har skjedd med meg), men da er vel den verste "Sobril-angsten" din borte også 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er angsten som har kommet tilbake uten Sobril. Dette er ikke abstinenser, og du har ikke pådratt deg hjerneskade.

[helseangst]

Det er angsten som har kommet tilbake uten Sobril. Dette er ikke abstinenser, og du har ikke pådratt deg hjerneskade.

Tusen takk for svar. Dette er mitt siste spørsmål, jeg lover. De siste dagene har jeg kjent på en intens følelse av fremmedgjorthet. Det er som om jeg ikke helt vet hvem jeg selv er lenger og jeg grubler konstant over dette. Det er en slags uvirkelighetsfølelse, men ikke den jeg pleier å føle når jeg får panikkangst, mer at jeg føler meg fremmed for meg selv. Jeg har slitt med en intens angst i ni-ti måneder nå, og jeg har hørt at depersonalisering kan oppstå etter sånne perioder. Men jeg har også hørt at men kan oppleve dette etter langvarig benzobruk. Jeg har nå tre dager igjen med 10 mg før jeg skal gå over på 5mg. Kan denne følelsen av depersonalisering være farlig? Den går over når jeg tar min daglige nedtrappingsdose, men grublingen og fremmedfølelsen kommer tilbake etter 7-8timer. Er dette noe som vil gå over av seg selv? Jeg jobber intenst med å ikke tenke på det, men da blir det bare verre. Det blir også verre når jeg er med venner, da blir jeg enda mer oppmerksom på det. Jeg har lest at når man trapper ned på sobril så bør man holde konsentrasjonen av sobril jevn. Bør jeg bryte opp 10mg-pillene og ta den jevnt utover dagen eller kan jeg ta den i én enkel dose? Jeg har alltid kun tatt én dose om dagen, men denne intense grublingen over hvor fremmed jeg føler meg er så ekkel, og jeg er så redd for at det kan føre til galskap. Hvordan gjør jeg dette så skånsomt som mulig for meg selv og min mentale helse?

[helseangst]

Jeg er veldig restriktiv med Sobril, og bruker det kun maks en uke sammenhengende ved doseendringer/bytte av SSRI, som har gitt meg en del uroligheter.

Tusen takk for gode råd, og beklager at jeg svarer så sent. Jeg har prøvd ssri en periode, men opplevde kun en forverring og sluttet etter tre uker. Litt for tidlig har jeg skjønt. Men jeg kvier meg veldig for å starte igjen da jeg har pillefobi, og er veldig redd for ekle bivirkninger. Er redd noceboeffekten overgår pillenes faktiske effekt. Atarax har jeg aldri prøvd, men jeg har mer lyst til p læreeg å takle angsten på egenhånd. Er nok bare p stp i det og ta tiden og terapien til hjelp. Skulle så gjerne ønske jeg kunne klare dette uten mer piller. Er så lei av meg selv og mine grublerier .

Jeg har for øvrig klart å gjøre meg avhengig på Imovane og Stilnoct (sovetabletter som ligner på benzo) da jeg brukte dette 6 uker i strekk uten pause i flere perioder. Da synes jeg egentlig det mest effektive var å bare kutte det tvert, eventuelt ta en halv tablett et par dager. Jeg gikk over i en modus hvor jeg alltid klarte å rettferdiggjøre å ta en tablett bare én dag til... og så ble det uker og måneder. Da opplevde jeg bare dårlig søvn en ukes tid etterpå, men opp mot 5-6 uker før jeg følte det var helt normalisert. Men når jeg har brukt sovetabletter litt for lenge i strekk i senere tid har jeg hatt veldig god effekt av Tolvon.

Ser problemstillingen blir litt annerledes når du har brukt dette mot angst... Men hva med å komme i gang med SSRI i tillegg til Remeron? Det er en fin kombinasjon og på sikt er det effektivt på angst, selv om det ikke løser Sobril-problemet ditt akkurat i dag

Du kan evt. spørre legen om å få Atarax. Det hjelper akutt mot angst og er bare et antihistamin man ikke kan bli avhengig av. Tenker det kan være fint for å gjøre det litt mykere for deg når du er ferdig med Sobril. Kan dog hende du utvikler tåleranse og at det slutter å fungere for deg (har skjedd med meg), men da er vel den verste "Sobril-angsten" din borte også

[helseangst]

Jeg er veldig restriktiv med Sobril, og bruker det kun maks en uke sammenhengende ved doseendringer/bytte av SSRI, som har gitt meg en del uroligheter.

Jeg har for øvrig klart å gjøre meg avhengig på Imovane og Stilnoct (sovetabletter som ligner på benzo) da jeg brukte dette 6 uker i strekk uten pause i flere perioder. Da synes jeg egentlig det mest effektive var å bare kutte det tvert, eventuelt ta en halv tablett et par dager. Jeg gikk over i en modus hvor jeg alltid klarte å rettferdiggjøre å ta en tablett bare én dag til... og så ble det uker og måneder. Da opplevde jeg bare dårlig søvn en ukes tid etterpå, men opp mot 5-6 uker før jeg følte det var helt normalisert. Men når jeg har brukt sovetabletter litt for lenge i strekk i senere tid har jeg hatt veldig god effekt av Tolvon.

Ser problemstillingen blir litt annerledes når du har brukt dette mot angst... Men hva med å komme i gang med SSRI i tillegg til Remeron? Det er en fin kombinasjon og på sikt er det effektivt på angst, selv om det ikke løser Sobril-problemet ditt akkurat i dag

Du kan evt. spørre legen om å få Atarax. Det hjelper akutt mot angst og er bare et antihistamin man ikke kan bli avhengig av. Tenker det kan være fint for å gjøre det litt mykere for deg når du er ferdig med Sobril. Kan dog hende du utvikler tåleranse og at det slutter å fungere for deg (har skjedd med meg), men da er vel den verste "Sobril-angsten" din borte også

Ojda, mitt forrige svar kom visst midt inni ditt svar. Håper du får det opp. Vanskelig å få til dette over mobiltelefon. .

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Dette er mitt siste spørsmål, jeg lover. De siste dagene har jeg kjent på en intens følelse av fremmedgjorthet. Det er som om jeg ikke helt vet hvem jeg selv er lenger og jeg grubler konstant over dette. Det er en slags uvirkelighetsfølelse, men ikke den jeg pleier å føle når jeg får panikkangst, mer at jeg føler meg fremmed for meg selv. Jeg har slitt med en intens angst i ni-ti måneder nå, og jeg har hørt at depersonalisering kan oppstå etter sånne perioder. Men jeg har også hørt at men kan oppleve dette etter langvarig benzobruk. Jeg har nå tre dager igjen med 10 mg før jeg skal gå over på 5mg. Kan denne følelsen av depersonalisering være farlig? Den går over når jeg tar min daglige nedtrappingsdose, men grublingen og fremmedfølelsen kommer tilbake etter 7-8timer. Er dette noe som vil gå over av seg selv? Jeg jobber intenst med å ikke tenke på det, men da blir det bare verre. Det blir også verre når jeg er med venner, da blir jeg enda mer oppmerksom på det. Jeg har lest at når man trapper ned på sobril så bør man holde konsentrasjonen av sobril jevn. Bør jeg bryte opp 10mg-pillene og ta den jevnt utover dagen eller kan jeg ta den i én enkel dose? Jeg har alltid kun tatt én dose om dagen, men denne intense grublingen over hvor fremmed jeg føler meg er så ekkel, og jeg er så redd for at det kan føre til galskap. Hvordan gjør jeg dette så skånsomt som mulig for meg selv og min mentale helse?

Man blir ikke gal av grubling, selv om det definitivt kan føles som man er i ferd med å bli det. Du leser tydelig mye om psykdom, symptomer, nedtrapping osv. Kan du ikke slutte med dette? Vær litt snill mot deg selv og la dette være. Du har fått svar gang på gang og svarene som blir gitt deg hjelper deg ikke.  

 

Jeg har levd med helseangst i mange år selv og jeg vet hvor grusomt dette er og hvor vanskelig det  er å håndtere. Jeg har også brukt benzo i åresvis og sluttet med dem. Jeg ble ikke gal. Jeg viste ikke at man kunne oppleve depersononalisering når man sluttet. Takk og lov hadde jeg ikke lest om det

 

Hva har jeg gjort for å få det roligere. Jeg har sluttet å lese på nettet. Jeg har lovet meg selv at symptomer skal tas opp med lege. Det har blitt noen legebesøk, men det er bedre enn å sitte hjemme i sin egen stue med frykten for et eller annet man har lest seg til. Det har aldri hjulpet på min helseangst å lese på nettet. Men det har i stor grad vært med på å gjøre min helseangst mye sterkere og vanskeligere å håndtere. Jeg har ikke tall på søvnløse netter og dager med grubling jeg kan takke meg selv for pga denne søkingen etter svar. Til slutt må du gjøre et valg: stole på svarene du blir gitt av leger/helsepersonell eller drive deg selv nærmest til vanvidd. 

Anonymous poster hash: 6ce52...024

[helseangst]

Man blir ikke gal av grubling, selv om det definitivt kan føles som man er i ferd med å bli det. Du leser tydelig mye om psykdom, symptomer, nedtrapping osv. Kan du ikke slutte med dette? Vær litt snill mot deg selv og la dette være. Du har fått svar gang på gang og svarene som blir gitt deg hjelper deg ikke.

Jeg har levd med helseangst i mange år selv og jeg vet hvor grusomt dette er og hvor vanskelig det er å håndtere. Jeg har også brukt benzo i åresvis og sluttet med dem. Jeg ble ikke gal. Jeg viste ikke at man kunne oppleve depersononalisering når man sluttet. Takk og lov hadde jeg ikke lest om det

Hva har jeg gjort for å få det roligere. Jeg har sluttet å lese på nettet. Jeg har lovet meg selv at symptomer skal tas opp med lege. Det har blitt noen legebesøk, men det er bedre enn å sitte hjemme i sin egen stue med frykten for et eller annet man har lest seg til. Det har aldri hjulpet på min helseangst å lese på nettet. Men det har i stor grad vært med på å gjøre min helseangst mye sterkere og vanskeligere å håndtere. Jeg har ikke tall på søvnløse netter og dager med grubling jeg kan takke meg selv for pga denne søkingen etter svar. Til slutt må du gjøre et valg: stole på svarene du blir gitt av leger/helsepersonell eller drive deg selv nærmest til vanvidd.

Anonymous poster hash: 6ce52...024

Ja, du har helt rett. Jeg må slutte med det. Har lovet meg selv at når jeg har trappet ned på sobril skal jeg slutte med denne søkingen på nettet. Må bare få svar på om jeg trapper ned riktig. Vil gjøre det på en måte som er best for kroppen/hjernen hvis du skjønner. Kanskje det er dumt å trappe ned med én dose istedenfor flere små. Men takk for gode råd, jeg gjør det nok verre enn det er. Har begynt å lese en bok som heter sjef i eget liv, jeg lærer mye av den..

[AnonymBruker]

Ja, du har helt rett. Jeg må slutte med det. Har lovet meg selv at når jeg har trappet ned på sobril skal jeg slutte med denne søkingen på nettet. Må bare få svar på om jeg trapper ned riktig. Vil gjøre det på en måte som er best for kroppen/hjernen hvis du skjønner. Kanskje det er dumt å trappe ned med én dose istedenfor flere små. Men takk for gode råd, jeg gjør det nok verre enn det er. Har begynt å lese en bok som heter sjef i eget liv, jeg lærer mye av den..

Har ikke du fått opptil flere svar fra Nhd om denne nedtrappingen? Har du ikke lest nok på nettet til å vite nå? I stedet for bare å finne info om nedtrapping har du også "pådratt" deg angst for depersonalisering og unødig angst ved å lese. Slutt med det nå! Trapp ned i henhold til de svarene du har fått og ta det som det kommer. 

 

Jeg har kjennskap til Wilhelmsen. Har hatt et par konsultasjoner hos ham og lest flere av hans bøker. Mannen er god, men kurerer ingen helseangst hverken under konsultasjoner eller med sine bøker. Han har masse kunnskap og så må vi selv gjøre "jobben". 

 

Du vet sikkert allerede at du ikke blir gal av å bekymre deg eller av angst. Allikevel frykter du det fortsatt. Du må bestemme deg 100% for å tro på at slik er det og deretter gå videre i visshet om at det du frykter/bekymrer deg for skjer ikke. Jeg forstår at du sitter fast, jeg sitter der til tider selv. Kanskje jeg må leve med denne helseangsten til jeg dør -  ugh. Men jeg vil i hvertfall gjøre det jeg kan for at den ikke skal stjele min nattesøvn, mine viktige timer på dagtid hvor jeg kan gjøre annet enn å kjenne/frykte/gruble. Så nettsøk på sykdommer er det slutt med. Jeg tror i grunnen ikke det står så mye der som jeg ikke har fått med meg. Dessverre har jeg nå et medisinsk leksikon i hodet hehe. 

 

Lykke til med nedtrappingen. Gjør den enklest mulig for deg selv. Det går fint!

Anonymous poster hash: 6ce52...024

[helseangst]

Har ikke du fått opptil flere svar fra Nhd om denne nedtrappingen? Har du ikke lest nok på nettet til å vite nå? I stedet for bare å finne info om nedtrapping har du også "pådratt" deg angst for depersonalisering og unødig angst ved å lese. Slutt med det nå! Trapp ned i henhold til de svarene du har fått og ta det som det kommer.

Jeg har kjennskap til Wilhelmsen. Har hatt et par konsultasjoner hos ham og lest flere av hans bøker. Mannen er god, men kurerer ingen helseangst hverken under konsultasjoner eller med sine bøker. Han har masse kunnskap og så må vi selv gjøre "jobben".

Du vet sikkert allerede at du ikke blir gal av å bekymre deg eller av angst. Allikevel frykter du det fortsatt. Du må bestemme deg 100% for å tro på at slik er det og deretter gå videre i visshet om at det du frykter/bekymrer deg for skjer ikke. Jeg forstår at du sitter fast, jeg sitter der til tider selv. Kanskje jeg må leve med denne helseangsten til jeg dør - ugh. Men jeg vil i hvertfall gjøre det jeg kan for at den ikke skal stjele min nattesøvn, mine viktige timer på dagtid hvor jeg kan gjøre annet enn å kjenne/frykte/gruble. Så nettsøk på sykdommer er det slutt med. Jeg tror i grunnen ikke det står så mye der som jeg ikke har fått med meg. Dessverre har jeg nå et medisinsk leksikon i hodet hehe.

Lykke til med nedtrappingen. Gjør den enklest mulig for deg selv. Det går fint!

Anonymous poster hash: 6ce52...024

Takk igjen, jeg vet du har rett, men jeg klarer ikke helt å la være. Det har blitt en slags tvang. Sliter litt med ocd i tillegg. Som du sier så vet jeg drt kanskje innerst inne, men kar hele tiden denne tvilen. . Tenk om tenk om.. Klarer ikkr helt å stole på informasjonen jeg får, for angsten min sier at det er fare på ferde. Men det er nok noe jeg må øve meg på. Lykke til med deg også, håper du får bukt med din helseangst, det høres ut som du er et godt stykke lenger på vei enn meg.

[AnonymBruker]

Takk igjen, jeg vet du har rett, men jeg klarer ikke helt å la være. Det har blitt en slags tvang. Sliter litt med ocd i tillegg. Som du sier så vet jeg drt kanskje innerst inne, men kar hele tiden denne tvilen. . Tenk om tenk om.. Klarer ikkr helt å stole på informasjonen jeg får, for angsten min sier at det er fare på ferde. Men det er nok noe jeg må øve meg på. Lykke til med deg også, håper du får bukt med din helseangst, det høres ut som du er et godt stykke lenger på vei enn meg.

 "Klarer ikkr helt å stole på informasjonen jeg får, for angsten min sier at det er fare på ferde."

 

Har du opplevd ofte at angsten din har "rett" i det den forteller deg?. Eller opplever du den mer som noe som skaper trøbbel for deg? Selv opplever jeg at angsten ikke er noen sannsigerske, men bare en kroppslig reaksjon skapt av mine "vanetanker/katastrofetanker. Jeg forstår derfor ikke hvorfor jeg hele tiden bruker den som en indikator på hva jeg bør gjøre/tenke.  Derfor jobber jeg nå aktivt med å tenke at  ja den forteller meg noe denne angsten. Den forteller meg at jeg skal frykte/være redd og alltid frykte det verste, fordi den er programmert til det. Det startet den dagen jeg fikk den/kjente den og jeg lot den ta over livet mitt. Jeg driver nå med omprogrammering, det er hard jobbing

 

Takk for lykkeønsker  

Anonymous poster hash: 6ce52...024