lille1 Skrevet 8. mai 2014 Skrevet 8. mai 2014 Hei. jeg er sammen med en nydelig mann på 32 år, men jeg ser han sliter. jeg jobber selv innen for psykiatrien, uten at det gir meg noe rett til å diagostisere. kjæresten min sier han føler seg så tom, og finner ikke helt "meningen med livet" uten at dette har suicidale hensikter. For meg virker det mer som om han er i en identitetskrise med endel sosiale utfordringer. Det er vanskelig å få han til å prate om dette, og jeg vet ikke om jeg er den som skal prate med han om dette? jeg har nevnt flere ganger at han burde snakke med en psykolog om dette, for å komme seg videre. han har hatt en litt vanskelig barndom med mye angst. han har endel han angrer på som ukritisk pengebruk en periode, som har satt han litt i ei klemme nå. han har 2 barn fra før og sier disse er den eneste lykken han har i livet.... er det noen tips for hva jeg kan gjøre? han trekker seg fort vekk når ting blir vanskelig, noe som gjør at ikke jeg heller alltid har det så godt i dette forholdet, men om det er noe som kan jobbes med, gir jeg ikke opp bare fordi han har det vanskelig. men så kan det være han må finne ut av dette på egenhånd?? råd????? 0 Siter
XbellaX Skrevet 9. mai 2014 Skrevet 9. mai 2014 Hei. jeg er sammen med en nydelig mann på 32 år, men jeg ser han sliter. jeg jobber selv innen for psykiatrien, uten at det gir meg noe rett til å diagostisere. kjæresten min sier han føler seg så tom, og finner ikke helt "meningen med livet" uten at dette har suicidale hensikter. For meg virker det mer som om han er i en identitetskrise med endel sosiale utfordringer. Det er vanskelig å få han til å prate om dette, og jeg vet ikke om jeg er den som skal prate med han om dette? jeg har nevnt flere ganger at han burde snakke med en psykolog om dette, for å komme seg videre. han har hatt en litt vanskelig barndom med mye angst. han har endel han angrer på som ukritisk pengebruk en periode, som har satt han litt i ei klemme nå. han har 2 barn fra før og sier disse er den eneste lykken han har i livet.... er det noen tips for hva jeg kan gjøre? han trekker seg fort vekk når ting blir vanskelig, noe som gjør at ikke jeg heller alltid har det så godt i dette forholdet, men om det er noe som kan jobbes med, gir jeg ikke opp bare fordi han har det vanskelig. men så kan det være han må finne ut av dette på egenhånd?? råd????? Jeg synes ikke dette lukter identitetskrise. Jeg ville forsøkt å ta det opp på nytt, si hva det gjør med deg, at du helt tydelig ser han ikke har det bra men at det virker som om han bare vil unngå, at du trenger han prøver å være mer ærlig med deg. Spør om det er noen måter dere kan angripe dette på sammen. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 Skrevet 11. mai 2014 Bor dere sammen og har felles økonomi? Hvordan er det med vennskap mellom ham og andre menn? Fritidsaktiviteter for ham? Han plages ikke identitetskrise, men depresjon. Det kan komme av fysisk sykdom. Derfor er det viktig at han kommer til lege for undersøkelse. Ta blodprøver osv. Det er nemlig sammenheng mellom betennelsesykdommer og depresjon. Anonymous poster hash: 0cd03...3c8 0 Siter
FGT Skrevet 11. mai 2014 Skrevet 11. mai 2014 Hvis barndommen plager han, så kan han muligens ha pådradd seg EUPF . Men samtidig så kan dette minne meg også om en nevrologisk lidelse, om så i tillegg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.