Er oppjaget og nedstemt samtidig m m

[Gjest]

Lurer i blant på hva " jeg er laget" av. Nådde et sterkt personlig mål ( Universitetsgrad) i fjor - veien dit var tornefull m krank økonomi, tretthet og vanskelig m konsentrasjon og tidvis inspirasjon,kstastrofetanker om st jeg ikke ville klare det og div irrasjonell sosial angst når jeg i blant presset meg til å utfordre den vonde magefølelse og forventningen om å være outsider og ikke bra nok i andre folks øyne og " menget" m med andreLurer på om jeg hele livet har slitt m å akseptere meg selv , har trodd jeg har gjort det- følelsen av å komme til kort i møte med ulike krav tydeligvis satt seg fast i ryggmargen og jeg skygger banen ift ting jeg egentlig vil og har lyst til og kanskje også kunne behersket om jeg brukte den yteevnen dom " bor" i meg et sted.. Omgitt av mange flinke mennesker ikke minst i ekteskap/ søskenrelasjon jeg har kjempet for å bevise at jeg også holder...Klarte utrolig nok å oppnå beste karakter og trodde at jeg kunne sveve på dette riktig lenge... holdt på med prosjektet fl år, men det var den siste evnen til å virke på effektivt og med en stor intensitet i tre fire dager som gjorde susen...men falt totalt sammen etter ent " bragd"klarte ikke mer- etterpå og nå " gjemt " meg:( og hatt opplevelse av den totale kollaps og destruktive tanker... )Høres og med til historien at jeg ser og sanser og får innvendige gledesstreif av estetikk oa klarer ofte ikke sove og kjenner meg oppspilt når jeg har hatt dager hvor jeg har vært mottagelig for dette.. Disse dagene er jeg lerkefugl til sinns, noe mine nærmeste kan merke som munterhet og jeg finner ord og uttrykk lett tilgjengelig, blir leken og lett og engasjere..Er jeg bipolar tro, utrn at noen har skjønt dette. ? Lest en del om denne diagnosen og synes jeg skårer skremmende på 2 ' ern - trodde en tid rett etter oppturen ( les måloppnåelsen) at jeg var manisk dep- med hyppig skiftende humør - som vekslet mellom ytterpunktene. Nå litt stagget, mulig cipralexen ? Men om den virker så innbiller jeg meg at den forsterker humøret - den skiftende modusen jeg er i... Enten enda mer gla el den totale down - på grensen til apati og ubehagelige tanker i hodet om å forsvinne - være destruktiv, selv om jeg ikke vil verken meg selv el mine medmennesker så vondt., hatt det slik så lenge jeg kan huske, men ekstra tydelig nå( eller har j blitt mer bevisst på egen psykologi etter st jeg begynte i terapi?! Er kandkje normaaaalt som " de" liker å si:)min diagnose er visst foreløpig moderat dep.. M div hentydninger om paranoid beredskap( ikke turt å dele min vage følelse av hva som kanskje er " gæli" med Meg til helsevesenet , de finner det vel ut selv om tilfelle er... Er jo ikke spes interessert i diagnoser, som jeg tenker må være belastende å leve med ...ja ja-mulig jeg problematiserer meg selv i hjel - burde heller ta meg sammen, problemet er--- får ikke til- det er akkurat dom indre sperrer og negativ forventning er bremseklosser - Viljeløs , litt vinglete , om dagen -selv om min fornuft sier at livet faktisk kan gå opp og med og st jeg kan klare det jeg vil.. Og bør sette alle kluter til er jeg satt utAu au- kjenner meg så selvopptatt... Og innovativ ... Sammensatt - slitsomt ! Burde muligens hatt noen spark bak ( bare kjør på, mrk verbalt :)setter pris på innspill - om noen har... Hilsen natteravnen

[AnonymBruker]

Høres og med til historien at jeg ser og sanser og får innvendige gledesstreif av estetikk oa klarer ofte ikke sove og kjenner meg oppspilt når jeg har hatt dager hvor jeg har vært mottagelig for dette.. Disse dagene er jeg lerkefugl til sinns, noe mine nærmeste kan merke som munterhet og jeg finner ord og uttrykk lett tilgjengelig, blir leken og lett og engasjere..

 

Jeg synes gledestreif av estetikk var en nydelig beskrivelse av hvordan jeg også har det til tider. Verden blir så vakker, så vakker at det nesten tar pusten fra meg. Jeg heller klarer ikke å sove. Jeg må vandre rundt omkring både natt og dag. Blant mine nærmeste er det litt humor på dette, og de synes det er litt rart. Utenom disse små periodene er også jeg ganske nede, synes ikke jeg er bra nok, isolerer meg mye. 

Jeg har aldri tenkt på at dette kan være bipolar. Jeg vet ikke om du klarer å sette grenser for egen atferd i disse periodene. Nå kan jeg ingenting om denne diagnosen, men jeg ser for meg at det bare er hvis man gjør ting som man ellers ikke ville gjort, at man kan ha denne diagnosen? Disse små stundene der verden tar pusten fra en er jo slitsomme fysisk (på grunn av lite søvn), men det er disse som for meg gjør livet verd å leve. 

Anonymous poster hash: 17680...1dd

[FGT]

Det der kan jeg forstå.

[AnonymBruker]

Det der kan jeg forstå.

Hei!

Hvordan kan du forstå det hvis du har asperger?

Anonymous poster hash: bfe16...385

[FGT]

Det er mye en kan forstå med asperger.