NHD: hva feiler han? Sliten pårørende

[AnonymBruker]

Hei. 

 

Jeg har en slektning som vi ikke finner ut av hvordan vi kan hjelpe. Han har nå fått avslag for å motta hjelp i spesialisthelsetjenesten, men dette må jo påklages. Kan ikke forstå at han har fått avslag. 

 

Hele oppveksten har han vært et "problembarn". Han er snill som dagen er lang, og det er kanskje det som har gjort at han har havnet i så masse problemer også. Han vil så gjerne være snill og grei og hjelpsom, men havner rett og slett i trøbbel. 

 

Han har hele tiden vært veldig opptatt av penger. Problemet er at han er nå 37 år gammel, eier ingenting, har en gjeld på masse, godt mulig på 1-2 millioner kroner. 

 

Hadde en lang periode med rusmisbruk i ungdommen og ung voksen. Han har vært i fengsel en gang. 

 

Så kom han seg ut av rusen, fikk familie og jobb. Men penger har alltid vært et problem. Han lyver og lyver så han tror det selv og vet ikke lenger hvem han har sagt hva til. 

 

Når han har rotet seg inn i så mye som nå, så virker det som han mister oversikten over hvem han snakker med og kan si noe som gjør at man ikke helt tror at han vet hvem han egentlig snakker med. Snakker han med søster, kan han si utsagn som "broren min" (I stedet for navnet på broren, som jo er naturlig å si). Han vikler seg inn i stadige løgner. Og dette sliter på familien, da de hele tiden må prøve å dempe alt han roter seg inn i i de relasjoner han befinner seg i. (Han har nesten ikke kamerater igjen). 

 

Han sier ikke noe om han hører stemmer eller noe og virker liksom ikke psykotisk i den forstand, men likevel skjønner vi ikke hva som feiler han. 

 

Det virker ikke som han klarer å ta innover seg situasjonen han er i. (Feks løy han nesten et år om at han hadde jobb, noe han ikke hadde, fikk ikke penger av NAV heller (for han tok ikke kontakt me de ) og ble jo kastet ut av leiligheten). Han åpner ikke post i lange perioder og har null kontroll. Det virker som om han tror på lyvingen selv også. 

 

Hva feiler han? Kan han være schizofren? 

 

Han fikk en ny rusperiode da han ikke hadde jobb lenger, men er nå ute av det igjen. 

 

Hilsen sliten pårørende

Anonymous poster hash: 110c8...5c9

[XbellaX]

Har personen det gjelder forklart situasjonen tydelig, slik du gjør her, til sin primærlege? Det er viktig at den som skal henvise faktisk blir fortalt hva som er problematisk, det kan virke som om din bror har problemer med dette og dermed (kanskje) har pyntet på historien, eller vært forvirret/utydelig. Slik du presenterer dette synes jeg det er rart han ikke får hjelp, jeg ville ikke slått meg til ro med et avslag. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han kan ha en mild form for schizofreni, men det er ikke det jeg tror mest på.

 

Har sett noen slike tilfeller, og de fleste har hatt alvorlige personlighetsforstyrrelser med en del antisosiale trekk.

 

Jeg stusser over at du kaller han snill med alt det negative du beskriver: Narkotika, økonomisk uansvarlighet, løgner og fengselsopphold.

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to. 

 

Han kan nok ha vært utydelig til sin fastlege. Jeg har en mistanke om at fastlegen har lagt mest vekt på rusen, mens han per dags dato ikke ruser seg, men er likevel ikke på nivå med en på sin egen alder. Hans far skal neste gang være med til legen og prøve å pushe på å klage. Han sier han selv vil ha hjelp. Men tror likevel ikke han forstår omfanget av hjelpen han egentlig trenger. 

 

Med snill, så mener jeg at han ALLTID sier ja til å hjelpe andre, om noen spør han. Han setter verden i sving  for å få til å hjelpe de som spør. Også her kan han da begynne å lyve. Han har til og med lånt penger av andre, (som han sier er til seg selv) for så å gi videre til en kompis som trengte penger. Om noen ber han om en tjeneste som å hjelpe å male et hus, og han ikke kommer seg dit, kan han sette seg i bilen og kjøre (selv om han på det tidspunktet hadde mistet lappen), og dette uten å være ruset. Når man da konfronterer han med dette, så virker det ikke som han forstår "problemet" og kan komme med løgner om at "joda, han har fått lappen tilbake, har bare ikke fått selve beviset enda, men fått beskjed over tlf at han kan kjøre". 

 

Hva er behandling for dette? Finnes det behandling? Burde han vært innlagt over en lengre periode? På en rehabiliteringspost eller noe? Hvilke alvorlige personlighetsforstyrrelser tenker du på? 

 

Det virker som han har samvittighet, men samtidig ikke, siden han kan lyve oss rett opp i fjeset uten at han synes det er noe vanskelig. 

Anonymous poster hash: 110c8...5c9

[frosken]

Hva sier han selv at han ønsker hjelp til?

 

Hva slags begrunnelse er gitt for avslaget på behandling?

[AnonymBruker]

Hva sier han selv at han ønsker hjelp til?

 

Hva slags begrunnelse er gitt for avslaget på behandling?

 

Jeg har ikke lest avslaget på behandlingen. 

 

Han sier han ønsker hjelp til å få livet på rett kjør. Men jeg tror ikke han forstår rekkevidden av hans problemer. 

Anonymous poster hash: 110c8...5c9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det aller viktigste neste tiltak er diagnostikk hos en spesialist. Dette forutsetter at han erkjenner at han har et alvorlig problem. Om dette skjer ved innleggelse eller poliklinikk er ikke så vesentlig. En kan verken behandle eller rehabilitere før en vet hva dette er.

[AnonymBruker]

Det aller viktigste neste tiltak er diagnostikk hos en spesialist. Dette forutsetter at han erkjenner at han har et alvorlig problem. Om dette skjer ved innleggelse eller poliklinikk er ikke så vesentlig. En kan verken behandle eller rehabilitere før en vet hva dette er.

 

Tusen takk for svar. 

 

Jeg håper inderlig at ny søknad blir sendt og at han får hjelp, for dette sliter på alle sammen rundt han. 

Anonymous poster hash: 110c8...5c9