Svært selektive angstsymptomer - nå voldsom hjertebank.

[ISW]

Hei.

 

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

 

Angsten min har skiftet fokus. Den har gått tilbake til hjertesykdom, vekk fra frykten om at jeg kunne være til fare for meg selv.

 

Det samme har symptomene. Vekk er tankekjøret, bekymringen for å være alvorlig psykisk syk eller gal, etc. Nå er det ekstraslag og hjertebank i voldsomme mengder.

 

Det rare var at da jeg var redd for psykisk lidelse, så hadde jeg omtrent aldri ekstraslag. Jeg kunne være kjempesliten og nesten livredd, likevel oppførte hjertet seg helt pent og pyntelig. Nå derimot, så er det bare at jeg får et ekstraslag, så braker det løs. Blir fortvilet og redd, og da fortsetter det i voldsomme mengder. Kan føle at jeg nesten bare har ekstraslag (selv om det ligger en sinusrytme i bunn), ekstraslag i serier, dunking i halsen, sommerfugler i brystet, harde dunk, osv.

 

Jeg skjønner ikke dette. Og særlig fordi jeg i all beskjedenhet har rimelig store kunnskaper om arytmi (på det nivået der fastlegen ber meg se over mitt eget EKG fordi jeg like gjerne som han kan gjøre det, sier han), jeg VET at ekstraslag er normalt og ufarlig, likevel blir jeg kjemperedd og frykter at jeg enten får hjertestans og dør, eller at en eller annen alvorlig arytmi skal trigges av ekstraslagene. Tankene går alle steder foruten dit de skal, tenker på "farlige" ekstraslag (R på T), ventrikkeltakykardi, koblingsintervaller, etc. (og dette er litt spesielt siden jeg har fått konstatert tidligere at ekstraslagene kommer fra forkamrene). Jeg tenker også en del på hva årsaken til ekstraslagene kan være, om jeg har fått et virus på hjertet, eller noe annet usannsynlig.

 

Det som er ekstra påfallende er at ekstraslagene nå "bryter gjennom" betablokkaden til tross for at jeg står på større dose nå enn før (etter legens anbefaling). Står på 50 mg metoprolol og 20 mg propranolol pr dag nå. Tok for øvrig et EKG i går som var normalt og uendret fra før (hadde ingen ekstraslag akkurat da heller).

 

Håper på svar, for dette plager meg skikkelig om dagen. Hvordan får jeg dessuten meg selv til å akseptere ekstraslagenes ufarlige natur og glemme dem?

Endret 10. mai 2014 av issomethingwrong

[XbellaX]

Hei.

 

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

 

Angsten min har skiftet fokus. Den har gått tilbake til hjertesykdom, vekk fra frykten om at jeg kunne være til fare for meg selv.

 

Det samme har symptomene. Vekk er tankekjøret, bekymringen for å være alvorlig psykisk syk eller gal, etc. Nå er det ekstraslag og hjertebank i voldsomme mengder.

 

Det rare var at da jeg var redd for psykisk lidelse, så hadde jeg omtrent aldri ekstraslag. Jeg kunne være kjempesliten og nesten livredd, likevel oppførte hjertet seg helt pent og pyntelig. Nå derimot, så er det bare at jeg får et ekstraslag, så braker det løs. Blir fortvilet og redd, og da fortsetter det i voldsomme mengder. Kan føle at jeg nesten bare har ekstraslag (selv om det ligger en sinusrytme i bunn), ekstraslag i serier, dunking i halsen, sommerfugler i brystet, harde dunk, osv.

 

Jeg skjønner ikke dette. Og særlig fordi jeg i all beskjedenhet har rimelig store kunnskaper om arytmi (på det nivået der fastlegen ber meg se over mitt eget EKG fordi jeg like gjerne som han kan gjøre det, sier han), jeg VET at ekstraslag er normalt og ufarlig, likevel blir jeg kjemperedd og frykter at jeg enten får hjertestans og dør, eller at en eller annen alvorlig arytmi skal trigges av ekstraslagene. Tankene går alle steder foruten dit de skal, tenker på "farlige" ekstraslag (R på T), ventrikkeltakykardi, koblingsintervaller, etc. (og dette er litt spesielt siden jeg har fått konstatert tidligere at ekstraslagene kommer fra forkamrene). Jeg tenker også en del på hva årsaken til ekstraslagene kan være, om jeg har fått et virus på hjertet, eller noe annet usannsynlig.

 

Det som er ekstra påfallende er at ekstraslagene nå "bryter gjennom" betablokkaden til tross for at jeg står på større dose nå enn før (etter legens anbefaling). Står på 50 mg metoprolol og 20 mg propranolol pr dag nå. Tok for øvrig et EKG i går som var normalt og uendret fra før (hadde ingen ekstraslag akkurat da heller).

 

Håper på svar, for dette plager meg skikkelig om dagen. Hvordan får jeg dessuten meg selv til å akseptere ekstraslagenes ufarlige natur og glemme dem?

 

Du tenker altfor mye :-)

[AnonymBruker]

Min erfaring er at ekstraslag hverken kan glemmes eller overses. De er for tydelige og med sin tilstedeværelse ubehagelige og skremmende. 

 

Er din grunnlidelse sykdomsangst? Det er i tilfelle her jeg tror man må jobbe. Jeg synes ikke det er merkelig at ditt "tankekjør"/din angst nå mest omhandler ekstraslagene i og med at du har de ofte og tydelig skremmes av de på tross av all din kunnskap om dem. Det er de som er deg "nærmest" akkurat nå og din andre angst viker for det som nå plager og uroer deg fysisk. 

 

Hvilket råd skal man gi noen som har stor kunnskap om ekstraslag, er undersøkt nøye, vet at ekstraslag som oftest er ufarlig? Jeg aner ikke...

 

Som katastrofetenker ramler jeg fort innom at jeg kan feile det ekslusive/sjeldne og farlige oftere enn jeg ramler ned på at dette roer seg nok snart, går over og er helt ufarlig. Jeg har ennå ikke funnet ut hverken hvordan jeg kan stoppe tankene mine fra å gå dit hvor jeg plager meg selv mest i stedet for å styre de inn på det mer behagelige for meg. De lever sitt eget liv og gangene jeg klarer å la det behagelige seire over litt tid er der hvor symptomene er opplevd før og det har gått over/blitt bra gang på gang. Kan det hjelpe deg å fokusere på at dette har jeg hatt før, dette er gjenkjennbart, dette har gått over før og vil gå over nå. Jeg hadde ikke alvorlig hjertesykdom da og jeg har det heller ikke nå? 

 

Skrev ikke du at du hadde sluttet med "blokkere"? Har du akkurat startet opp igjen så kan det jo være at dette snart roer seg. Jeg ønsker det for deg da jeg vet så godt hvordan du har det akkurat nå. 

Anonymous poster hash: 14001...177

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

Ja, det er vanskelig å få angst for noe en ikke er redd for.

 

Du har gått på Bekymringsbussen. Den vil aldri føre deg dit du ønsker.

Kast månedskortet.

[stjernestøv]

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

Ja, det er vanskelig å få angst for noe en ikke er redd for.

 

Du har gått på Bekymringsbussen. Den vil aldri føre deg dit du ønsker.

Kast månedskortet.

Kan han velge å ikke gå på bekymringsbussen? Hvordan gjør han det, blir han ikke revet med av sin egen angst? Er det ved å fokusere på noe annet han ikke blir med?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan kopiere inn et svar jeg ga til en person med noe av de samme problemene:

 

Har tatt utgangspunkt i dine spørsmål og skrevet mitt svar inn mellom spørsmålene:

 

slik som dagene er nå så kan jeg våkne med angst på mårran uten at jeg skjønner direkte hvorfor.

Angstlidelser har ulike måter å opptre på. Ofte er ny angst ikke mulig å forutsi, og selv med grundige undersøkelser vil ingen sikkert kunne gi noen god forklaring på hvorfor angsten kommer akkurat da og ikke på et annet tidspunkt. Akkurat det samme er det med ekstrasystoler.

Det som imidlertid er typisk for personer med angst, er at de bruker mye tid på å tenke på ”hvorfor”. Denne tenkningen er ikke konstruktiv, men tvert imot vedlikeholder det angsten fordi en ikke finner noe sikkert svar. Veien mot bedring kommer via å akseptere at angsten eller ekstrasystolene er uforutsigbar. La den komme når den kommer. Ikke tenke mer på det, og fortsette livet som vanlig. Angsten er ubehagelig, men ikke farlig, og den går over av seg selv. Den går raskere over om den ikke får noen oppmerksomhet.

 

Jeg kan også oppleve en slags forventnings angst om at noe kan skje osv.

Jeg sliter jo med eksponering av meg selv pga disse ekstrahjerteslagene og lurer hvordan jeg skal forholde meg til det når jeg kjenner på angsten at det strammer og spenner seg i bryste.

Jeg veit jo at det er angsten men blir det rett av meg og utfordre den med for eksempel en trimtur ute og lett vekttrening hjemme.??

Jeg viser til mitt svar i forrige avsnitt. Det beste er å bare akseptere at den kommer, ikke gi den oppmerksomhet, og bare fortsette med de planlagte aktiviteter som før. Det beste en gjør ved angst er å rette oppmerksomheten utover mot aktiviteter, og det verste er å rette den innover mot angsten og de kroppslige opplevelser.

 

Jeg lurer også på en annen opplevelse. Jeg er begynt og jobbe litt, kanskje annen hver helg på dagtid som xxx, dette for og kunne komme meg ut av den situasjonen som jeg har gått i med mye tanker og bekymring.

Det jeg kan oppleve kroppslig når jeg kommer hjem etter at jeg har spist middag og legger meg ned for og slappe av er at det føles som om kroppen skjelver innvendig vist du skjønner hva jeg mener?

Hvis jeg får til å koble dette ut så faller kroppen til ro etter en stund.

Men hva er det som skjer tror du, er det fornuftig av meg og fortsette med jobb etter mitt ønske, er det kroppen som sier i fra til meg at dette skal jeg vente med får jeg er ikke klar ennå.?  Jeg begynner også og tenke er det gått for lang tid for meg og få hjelp ut av dette, jeg er nå henvist til behandling så får jeg se hvor lang tid det går før jeg får tilbud om samtale evnt opphold.

 

Ja, jeg skjønner hva du mener. Når dette skjer ofte, ville jeg valgt å gjøre noe annet. I stedet for å legge seg ned etter middag, kan du heller ta deg en meget rolig spasertur. Ingenting er så ”bra” for å vende oppmerksomheten innover og kjenne på kroppens signaler som å legge seg nedpå. Det er nettopp dette personer med angst skal unngå. De er eksperter på ”å kjenne etter” samt å gruble på hva dette kan komme av. Denne adferden er den sikreste måten en kan bruke for å vedlikeholde angsten.

[cilie]

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

Ja, det er vanskelig å få angst for noe en ikke er redd for.

 

Du har gått på Bekymringsbussen. Den vil aldri føre deg dit du ønsker.

Kast månedskortet.

Bra metafor

[ISW]

Takker for svar alle sammen.

 

Når det gjelder bekymring / bekymringsbussen (jeg er ikke veldig glad i metakognitiv terapi etter at min tidligere behandler drev med dette og vedkommende var så iskald at kjemien virkelig ikke var riktig) - ja det er riktig at jeg går og bekymrer meg for neste "anfall" av ekstraslag, lurer på hva de kommer av, osv. Men jeg opplever ikke at det er her jeg har hovedproblemet.

 

Jeg må klare å forholde meg riktig til ekstraslagene. De gjør ikke vondt, men de skaper et burst av adrenalin og angst som utvilsomt gjør at det kommer flere. Jeg må bare forstå at dette ikke er farlig.

[DoleMari]

Hei,

Jeg fikk lyst til å sende deg denne. Den varer over en time, men synes det hjalp meg litt for min angst.

[AnonymBruker]

Har akkurat sett hele videon. Jeg humret og jeg gråt innimellom. Som sagt i et annet innlegg tidligere i dag har jeg hatt konsultasjoner hos Wilhelmsen. Det er mange år siden og det gjorde meg godt og vondt å se denne videoen. Godt fordi han er så flink til nettopp å arrestere "galskapen" i bekymringer, vondt fordi jeg sløser fortsatt for mye tid på bekymringer. Jeg skal begynne å trene på å sende tanker på skyer igjen og hjelpe de fortere av sted ved å blåse på de Takk for video

Anonymous poster hash: 14001...177

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har hørt Wilhelmsen mange ganger og jeg synes det er like genialt hver gang.

 

Mens jeg har hørt på disse 78 minuttene, har jeg bestemt meg for at jeg  ikke skal starte behandling med noen angstpasient før pasienten har sett dette foredraget.

 

Takk for linken :-)

[larimar]

Handler videoen bare om angst eller om andre ting og? Har han videor om andre tema? Virker som om han har mye kunnskap men jeg sliter veldig lite med angst og har nesten ingen bekymringer.

[ISW]

Ingvard Wilhelmsen er en fantastisk person. Har sendt noen mailer fram og tilbake med han gjennom tidene, han er veldig hjelpsom og veldig flink.

 

Jeg tror egentlig det er denne formen for terapi jeg trenger (kognitiv terapi hvor ting settes i perspektiv).

 

Metakognitiv terapi er sikkert veldig fint det, men jeg mistenker at mange detter ut fordi de rett og slett ikke klarer å gjennomføre teknikkene. Mistenker også at behandlere blir over-pragmatiske og lite støttende, selv om jeg kanskje ikke skal generalisere ut fra hva jeg opplevde (men som forsåvidt blir godt støttet av "stop it!"

 

Min opplevelse var, når jeg ikke greide å gjøre som behandler sa; "da finner jeg en lege som setter deg på antidepressiva!!". Hvis jeg ikke ville det ville vedkommende legge meg inn fordi vedkommende gadd virkelig ikke å sitte og diskutere med meg!!

[DoleMari]

Han er genial fordi han gjør det enkelt og setter ting i perspektiv ja:) For meg funker det ikke å sitte og kjenne etter og føle hva jeg kjenner. Det er jo det jeg gjør for mye av. Jeg trenger å komme meg vekk fra dette føleriet ( føler jeg:) hehe. Jeg er også så lei av å sitte i terapi og kjenne etter hele tiden.

 

Jeg vil ha fokus utover og ikke innover. Men nå har jeg dårlig tid, skal i terapi:))

[ISW]

Er det normalt at angstsymptomene vedkommer nettopp det man er redd for?

Ja, det er vanskelig å få angst for noe en ikke er redd for.

 

Det er mulig du misforstod spørsmålet mitt litt. Skal forsøke en gang til, med et annet eksempel.

 

Nå nettopp ble jeg nesten truet på livet av en somalier ifm jobb (dette begynner dessverre å bli en vanesak). Det førte ikke til ekstraslag (kanskje ett).

 

Jeg kunne/kan ha tvangstanker som gjør at jeg omtrent tror at min siste dag har kommet. Kunne ha et vannvittig tankekjør og angst. Det fører ikke til ekstraslag.

 

Bekymring over ekstraslag og en alarmberedskap i kroppen ovenfor ekstraslag kan føre til en hel masse ekstraslag, selv om jeg opplever angsten lavere enn i de to nevnte situasjonene over.

 

Hvorfor skjer dette?

[AnonymBruker]

Nå nettopp ble jeg nesten truet på livet av en somalier ifm jobb (dette begynner dessverre å bli en vanesak).

 

Å bli truet på jobb, eller å bli truet av somaliere på jobb?

Anonymous poster hash: d72fb...420

[helseangst]

Det er mulig du misforstod spørsmålet mitt litt. Skal forsøke en gang til, med et annet eksempel.

 

Nå nettopp ble jeg nesten truet på livet av en somalier ifm jobb (dette begynner dessverre å bli en vanesak). Det førte ikke til ekstraslag (kanskje ett).

 

Jeg kunne/kan ha tvangstanker som gjør at jeg omtrent tror at min siste dag har kommet. Kunne ha et vannvittig tankekjør og angst. Det fører ikke til ekstraslag.

 

Bekymring over ekstraslag og en alarmberedskap i kroppen ovenfor ekstraslag kan føre til en hel masse ekstraslag, selv om jeg opplever angsten lavere enn i de to nevnte situasjonene over.

 

Hvorfor skjer dette?

Hei, jeg vet ikke om dette hjelper deg, men min erfaring er at jeg kjenner "en annen type" angst når det kommer til bekymringer om hjertet og annen somatisk sykdom enn når jeg har angst for psykisk sykdom og "galskap". Jeg hadde f.eks en lang periode hvor jeg var kjemperedd for hjertesykdom. I denne perioden fikk jeg vanvittig sterke og skremmende smerter i brystet. Disse forsvant etter jeg tok ekg og fikk bekreftet at jeg var frisk. En annen periode var jeg livredd for hjernesvulst og hjerneslag, og i denne perioden opplevde jeg daglige smerter og en slags skjærende og trykkende fornemmelse i hodet. Dette opplevde jeg hver eneste dag i en tre måneders periode, før jeg tok MR, og jeg fikk bekreftet at ingenting var galt. Etter dette  forsvant smertene like plutselig som de oppsto. Så for meg virker det absolutt som om angsten påvirker og forsterker det man er redd for. De siste 9-10 mnd, hvor jeg har vært redd for psykdom, har jeg ikke merket noen som helst symptomer fra hjertet eller hodet som jeg gjorde da jeg var redd for somatisk sykdom. Kroppen er finurlig..

[ISW]

Hei, jeg vet ikke om dette hjelper deg, men min erfaring er at jeg kjenner "en annen type" angst når det kommer til bekymringer om hjertet og annen somatisk sykdom enn når jeg har angst for psykisk sykdom og "galskap". Jeg hadde f.eks en lang periode hvor jeg var kjemperedd for hjertesykdom. I denne perioden fikk jeg vanvittig sterke og skremmende smerter i brystet. Disse forsvant etter jeg tok ekg og fikk bekreftet at jeg var frisk. En annen periode var jeg livredd for hjernesvulst og hjerneslag, og i denne perioden opplevde jeg daglige smerter og en slags skjærende og trykkende fornemmelse i hodet. Dette opplevde jeg hver eneste dag i en tre måneders periode, før jeg tok MR, og jeg fikk bekreftet at ingenting var galt. Etter dette  forsvant smertene like plutselig som de oppsto. Så for meg virker det absolutt som om angsten påvirker og forsterker det man er redd for. De siste 9-10 mnd, hvor jeg har vært redd for psykdom, har jeg ikke merket noen som helst symptomer fra hjertet eller hodet som jeg gjorde da jeg var redd for somatisk sykdom. Kroppen er finurlig..

 

Hei!

 

Så mystisk, det er akkurat det jeg også opplever!

 

Da jeg var redd for blodtrykket, følte jeg på en måte at hodet skulle sprenge, hadde øresus, osv. Nå som jeg er redd for hjertesykdom, er det hjertebank. Da jeg var redd for hjerteinfarkt, fikk jeg brystsmerter (som faktisk forverret seg under trening).

 

Tydeligvis kan angsten føles så "ekte".

[ISW]

 

Å bli truet på jobb, eller å bli truet av somaliere på jobb?

Anonymous poster hash: d72fb...420

 

 

Ser ikke helt relevansen i dette for denne saken, men ja, i hovedsak sistnevnte og utelukkende personer med utenlandsk bakgrunn.

[AnonymBruker]

Ser ikke helt relevansen i dette for denne saken, men ja, i hovedsak sistnevnte og utelukkende personer med utenlandsk bakgrunn.

 

Er nok tøft å jobbe på NAV.

Anonymous poster hash: d72fb...420