Så da er jeg vel schizofren da?

[AnonymBruker]

Ingen venner fra 16 års alder, skulker skolen, dropper ut. Depressiv med selvmordstanker. Angstanfall fra 18år, første kontakt med psykiatrien. Blir innlagt på åpen, men takler det dårlig, griner mye og truer med selvmord, hypokondrisk, katastrofeangst, tvangstanker. Blir tvangsinnlagt pga en misforståelse om selvmord.

Blir skrivd ut, isolerer seg, får egen leilighet, voldsomt med tvangslidelser med dårlig innsikt, om ting kan spres via tv og tvangstanker som grenser opp til hallusinasjoner, med. Dårlig hygiene.

 

Spontan bedring uten medisiner da vedkommende får uføretrygd med etterbetaling. Treffer utrolignok en kjæreste, og lever ett normalere liv. Kun tvangstanker av symptomer.

 

Blir eldre, jobber litt innimellom og treffer enda en kjæreste, det begynner med bekymringsangst om kjærestens helse, og utvikler seg til kompliserte og meget hyppige religiøse forestillinger og skrupler. Sterk selvhenføring, tror Satan implanterer tanker som gud hører, og att dette vil få forferdelige konsekvenser for de h.n er glad i. Mindre paranoide hendelser som følelse att uvenn vil sette forbannelser på seg, tror enkelte har brytt seg inn og blødd hiv blod på barberhøvelen. Ser blod i fuktighetskrem, etter å ha gått fra den på ett offentlig badeanlegg.

 

Blir bedre etter zyprexa medisinering. Men passiv, samboer blir lei manglende amorøse tendenser, og pas tror h.n er ferdig med kjæresetn, men får sorgreaksjon da det blir slutt. Etter dette 11 år på medisin uten store symptomer, veldig passiv livsførsel, ingen ambisjoner, trives alene, uten andre.

 

Anonymous poster hash: 1c492...fec