NHD:Spørsmål angående remeron

[helseangst]

Hei. Du, NHD, har tidligere sagt til meg at du trror den riktige medisinen for meg er zoloft. Jeg lider av panikkangst, tvangstanker og helseangst. Jeg går på 15mg remeron, men vet ikke helt om det funker som det skal. Eller, det er forsåvidt ingen tvil, for alle plagene mine er der fortsatt. Men jeg trapper ned på sobril akkurat nå, og orker ikke samtidig endre noe på den andre medisnineringen, for jeg henger meg sånn opp i det, og alle forandringer i medisin skremmer meg. Jeg må konsentrere meg om en ting om gangen. Det jeg lurer på er 1. Hvis ikke remeron er riktig medisin for meg, er det da skadelig å stå på den? Er det sånn at den kan gi meg mer angst? Jeg bare skjønner ikke helt dette. Hvordan vet man om det er den rette medisinen? Jeg vil ikke gjøre ting verre for meg selv, så hvis det å stå på remeron kan gjøre ting verre så vil jeg seponere den. Eller er det sånn at funker den ikke så skjer det ikke noe verre enn nettop dét: at den ikke funker?

[larimar]

Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men jeg lurer på hvorfor du ikke står på høyere dose?

[helseangst]

Jeg har ikke svar på spørsmålene dine, men jeg lurer på hvorfor du ikke står på høyere dose?

Det er fordi det koster meg så mye å øke en dose, for jeg har så angst for piller og mye tvangstanker rundt det i utgangspunktet. Også har jeg ikke så stor tro på at det virker på meg, og derfor har jeg ikke orket å øke dosen mer. Når jeg skriver det her så ser jeg at det høres veldig rart ut. Men jeg har hørt at dette ikke er den beste medisinen for tvang og panikkangst, og da ser jeg ikke noe poeng i å øke dosen og påføre meg den angsten det medfører hvis det sannsynligvis ikke funker. Egentlig vil jeg seponere, men så tør jeg ikke helt det heller, for da er jeg redd for at det skal bli verre igjen. Veldig selvmotsigende det her ser jeg.. Jeg vil egentlig bare vite om det er skadelig å stå på remeron hvis det ikke funker, og om den kan gjøre angsten min og tvangen verre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt ufarlig for deg å bruke Remeron. Det er ikke feil medisin, men det er ikke den beste ut fra dine plager.

[helseangst]

Det er helt ufarlig for deg å bruke Remeron. Det er ikke feil medisin, men det er ikke den beste ut fra dine plager.

OK tusen takk for svar!

[AnonymBruker]

Det er helt ufarlig for deg å bruke Remeron. Det er ikke feil medisin, men det er ikke den beste ut fra dine plager.

Remeron er noe av det ekleste jeg har prøvd i mitt liv.  Jeg ble aldeles gal av den medisinen og ville aldri anbefalt den overfor noen av mine nærmeste.  Den er i hvert fall ikke ufarlig.

Anonymous poster hash: 5e8ec...673

[larimar]

 

Remeron er noe av det ekleste jeg har prøvd i mitt liv.  Jeg ble aldeles gal av den medisinen og ville aldri anbefalt den overfor noen av mine nærmeste.  Den er i hvert fall ikke ufarlig.

Anonymous poster hash: 5e8ec...673

 

 

Bare fordi du reagerte dårlig på den betyr ikke at det er sånn for alle.

[ISW]

Ser at du har det ganske vondt om dagen..

 

Du (og jeg) må nok bare øve oss på å slippe kontroll. 

 

Uansett hvor mye jeg leser om medikamenter, så blir jeg aldri like god som NHD (som jeg tror er en av landets fremste eksperter på psykofarmakologi) jeg blir aldri like god som min psykiater (som jeg tror er flink, men litt mindre flink). Jeg blir neppe like god som fastlegen min heller (selv om jeg, og veldig mange andre med helseangst, gjerne setter seg så godt inn i det de er redde for at de kan "korrigere" fastlegen iblant).

 

Mitt råd til deg:

 

Enten:

Gå til legen din og si "hvilke medikamenter og hvilken behandling bør jeg bruke mot tilstanden min" - og følge dette rådet uavhengig av hva du selv skulle tenke og mene om det.

 

Eller:

Still et spørsmål til NHD med det samme budskapet (enten her, eller på Eksperthjelp hvis du ønsker et privat svar). Skriv ut spørsmålet og svaret, ta det med deg til legen din og få den behandlingen som NHD anbefaler. Følg også dette rådet uavhengig av hva du tenker og mener rundt det.

 

Jeg kan sitte og granske mitt EKG med lupe, ja, jeg vet at jeg er flink til det, men jeg leser det som fanden leser bibelen. Jeg kan analysere min psykiske helse, og også her tolker jeg det som fanden leser bibelen. I stedet burde jeg overlate tolkingen av symptomene til legen min, og det samme burde du.

 

Du tolker en subjektiv hendelse som at du blir gal, mister kontroll, etc. Jeg benekter ikke at hendelsen fant sted, men problemet er når vi tillegger hendelsen mening på egen hånd. Det bør vi overlate til legen.

 

Et annet eksempel, jfr tråden i går om reseptoraffiniteter. Jeg og YD kan være kjempeflinke til å vite hvilke preparater som gjør hva med hvilke reseptorer i nervesystemet, men vi mangler totalt kunnskapen om hva dette betyr i praksis. Vi har ingen klinisk erfaring. Derfor blir det kunnskap uten mening.

Endret 14. mai 2014 av issomethingwrong

[Zyprexus]

Bare slenger ut egene erfaringer her. Jeg har hatt meget god hjelp av Zyprexa mot helseangst! Fjernen så å si alt av angst for kroppen (+ en del andre "vrangforestillinger"). Ikke sikkert det er sånn hos deg, men er verdet et forsøk. Gikk også på Remeron før men hadde ikke spesielt mye nytte av det.

[AnonymBruker]

Mine erfaringe med Remeron:

 

 

Positivt:

• Remeron fikk meg til å komme til ro på kvelden/sovne
• Eliminerte allergiiplagene mine

 

Negativt:

• Krafitg og lang hangover de første ukene. Satt i hele dagen, uansett om jeg tok den kl. 19 på kvelden. (gikk over mer og mer, jo lengre jeg tok den)
• Ulvehunger (Ble litt mildere etter flere måneder på den)
• Følte meg utmattet og energiløs hele tiden på den, muligens pga. ustabilt blodsukker
• La på meg 17 kg (men klarte å ta av meg 7 kg igjen på den)

 

Etter at jeg sluttet med Remeron:skjedde dette:

• Veldig overgang mht søvn (vanskelig å sovne de første dagene + mer fysisk angst)
• Gikk ned 7 kg til, og fortsetter å gå ned. (Noe som er bra, da jeg fremdeles har noen kg over normal BMI).
• Blodsukkeret føles mer stabilt, og har ikke lyst på karbohydrater hele tiden
• Mer energi, mer våken og fokusert og bedre konsentrasjon

 

Nå tar jeg Cipralex, og er veldig fornøyd med den.

 

 

Anonymous poster hash: 0068a...c67

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Remeron er noe av det ekleste jeg har prøvd i mitt liv.  Jeg ble aldeles gal av den medisinen og ville aldri anbefalt den overfor noen av mine nærmeste.  Den er i hvert fall ikke ufarlig.

Anonymous poster hash: 5e8ec...673

 

Remeron er godkjent i alle vestlige land. Det ville den ikke blitt om den var farlig. Du er også et bevis på at den ikke var farlig.

 

Derimot finnes det ikke en eneste mye brukt medisin som ikke har hatt dårlig effekt på en eller annen bruker rundt om i verden. Skulle vi generalisert ut fra disse sjeldne, negative hendelsene, ville vi ikke hatt medisiner i det hele tatt.

[helseangst]

Det er helt ufarlig for deg å bruke Remeron. Det er ikke feil medisin, men det er ikke den beste ut fra dine plager.

Takk for svar.

[helseangst]

 

Mine erfaringe med Remeron:

 

 

Positivt:

• Remeron fikk meg til å komme til ro på kvelden/sovne
• Eliminerte allergiiplagene mine

 

Negativt:

• Krafitg og lang hangover de første ukene. Satt i hele dagen, uansett om jeg tok den kl. 19 på kvelden. (gikk over mer og mer, jo lengre jeg tok den)
• Ulvehunger (Ble litt mildere etter flere måneder på den)
• Følte meg utmattet og energiløs hele tiden på den, muligens pga. ustabilt blodsukker
• La på meg 17 kg (men klarte å ta av meg 7 kg igjen på den)

 

Etter at jeg sluttet med Remeron:skjedde dette:

• Veldig overgang mht søvn (vanskelig å sovne de første dagene + mer fysisk angst)
• Gikk ned 7 kg til, og fortsetter å gå ned. (Noe som er bra, da jeg fremdeles har noen kg over normal BMI).
• Blodsukkeret føles mer stabilt, og har ikke lyst på karbohydrater hele tiden
• Mer energi, mer våken og fokusert og bedre konsentrasjon

 

Nå tar jeg Cipralex, og er veldig fornøyd med den.

 

 

Anonymous poster hash: 0068a...c67

 

Takk for god informasjon Jeg tror nok ikke remeron er riktig medisin for meg heller. Skal prøve å kvinne meg opp til å prøve noe annet.. det beste hadde vært å være medisinfri for meg tror jeg, for jeg grubler så mye rundt bivirkninger at det er nesten ikke verdt det.

[helseangst]

Ser at du har det ganske vondt om dagen..

 

Du (og jeg) må nok bare øve oss på å slippe kontroll. 

 

Uansett hvor mye jeg leser om medikamenter, så blir jeg aldri like god som NHD (som jeg tror er en av landets fremste eksperter på psykofarmakologi) jeg blir aldri like god som min psykiater (som jeg tror er flink, men litt mindre flink). Jeg blir neppe like god som fastlegen min heller (selv om jeg, og veldig mange andre med helseangst, gjerne setter seg så godt inn i det de er redde for at de kan "korrigere" fastlegen iblant).

 

Mitt råd til deg:

 

Enten:

Gå til legen din og si "hvilke medikamenter og hvilken behandling bør jeg bruke mot tilstanden min" - og følge dette rådet uavhengig av hva du selv skulle tenke og mene om det.

 

Eller:

Still et spørsmål til NHD med det samme budskapet (enten her, eller på Eksperthjelp hvis du ønsker et privat svar). Skriv ut spørsmålet og svaret, ta det med deg til legen din og få den behandlingen som NHD anbefaler. Følg også dette rådet uavhengig av hva du tenker og mener rundt det.

 

Jeg kan sitte og granske mitt EKG med lupe, ja, jeg vet at jeg er flink til det, men jeg leser det som fanden leser bibelen. Jeg kan analysere min psykiske helse, og også her tolker jeg det som fanden leser bibelen. I stedet burde jeg overlate tolkingen av symptomene til legen min, og det samme burde du.

 

Du tolker en subjektiv hendelse som at du blir gal, mister kontroll, etc. Jeg benekter ikke at hendelsen fant sted, men problemet er når vi tillegger hendelsen mening på egen hånd. Det bør vi overlate til legen.

 

Et annet eksempel, jfr tråden i går om reseptoraffiniteter. Jeg og YD kan være kjempeflinke til å vite hvilke preparater som gjør hva med hvilke reseptorer i nervesystemet, men vi mangler totalt kunnskapen om hva dette betyr i praksis. Vi har ingen klinisk erfaring. Derfor blir det kunnskap uten mening.

Takk igjen for gode råd. Jeg vet du har rett, men det er så vanskelig å følge. Og hadde det ikke vært for den hersens skepsisen min og frykten for nye medisiner, så hadde jeg prøvd medisiner i fleng. Men jeg grubler så vanvittig over effekter og bivirkninger og er livredd for å føle meg påvirket. Jeg lurer på om det beste for meg hadde vært å være helt medisinfri. Jeg har jo vært det før, og hatt det veldig bra i lange perioder. Nå har jeg jo begynt i ny terapi hos en psykolog som driver med kognitiv terapi, så kanskje jeg kan klare det "på egenhånd". Vi får se. Jeg føler at grubleriene mine rundt medisinene bare gjør ting verre, også klarer jeg ikke la være. Nå har jeg stått på remeron i fem mnd, men jeg er fortsatt ikke komfortabel med det..

[ISW]

Takk igjen for gode råd. Jeg vet du har rett, men det er så vanskelig å følge. Og hadde det ikke vært for den hersens skepsisen min og frykten for nye medisiner, så hadde jeg prøvd medisiner i fleng. Men jeg grubler så vanvittig over effekter og bivirkninger og er livredd for å føle meg påvirket. Jeg lurer på om det beste for meg hadde vært å være helt medisinfri. Jeg har jo vært det før, og hatt det veldig bra i lange perioder. Nå har jeg jo begynt i ny terapi hos en psykolog som driver med kognitiv terapi, så kanskje jeg kan klare det "på egenhånd". Vi får se. Jeg føler at grubleriene mine rundt medisinene bare gjør ting verre, også klarer jeg ikke la være. Nå har jeg stått på remeron i fem mnd, men jeg er fortsatt ikke komfortabel med det..

 

Her må du la fornuften din skjære gjennom.

 

Jeg regner med at du ikke har paranoide forestillinger om medikamentene (slik noen dessverre har) - og vi som ikke har det må bare tenke fornuft fremfor å la oss rive med av angsten.

 

Medikamenter i 2014 er trygge å bruke. Og om du mot formodning får helt jævlige bivirkninger (altså ikke bare svette, kvalme og hodepine som man ofte må regne med), så er det bare å slutte igjen. 

 

Et "rødt flagg" når det gjelder angst, er når angsten begynner å få deg til og unngå fornuftige ting. For å bruke et eksempel; hvis jeg har hjertebank kan jeg være engstelig for å trene (tenk om hjertet går amok eller stanser), men all den tid jeg går på trening likevel, så er det ganske lite problematisk. Hvis jeg begynner å handle uhensiktmessig som følge av angsten, altså lar være å trene, ikke kjører bil alene, osv. så er det på tide og stikke fingeren i jorda og realitetsorientere seg. Man må la fornuften ta over, for den ligger der bak all angsten.

 

Jeg regner med at fornuften din sier at det er en god ide å høre på legen din. Da er du helt nødt til å la denne fornuften seire, og ikke bli et hjelpeløst offer for angsten din. Man kan tenke seg en hel masse motforestillinger, men du kan ikke handle etter dem.

[helseangst]

Her må du la fornuften din skjære gjennom.

Jeg regner med at du ikke har paranoide forestillinger om medikamentene (slik noen dessverre har) - og vi som ikke har det må bare tenke fornuft fremfor å la oss rive med av angsten.

Medikamenter i 2014 er trygge å bruke. Og om du mot formodning får helt jævlige bivirkninger (altså ikke bare svette, kvalme og hodepine som man ofte må regne med), så er det bare å slutte igjen.

Et "rødt flagg" når det gjelder angst, er når angsten begynner å få deg til og unngå fornuftige ting. For å bruke et eksempel; hvis jeg har hjertebank kan jeg være engstelig for å trene (tenk om hjertet går amok eller stanser), men all den tid jeg går på trening likevel, så er det ganske lite problematisk. Hvis jeg begynner å handle uhensiktmessig som følge av angsten, altså lar være å trene, ikke kjører bil alene, osv. så er det på tide og stikke fingeren i jorda og realitetsorientere seg. Man må la fornuften ta over, for den ligger der bak all angsten.

Jeg regner med at fornuften din sier at det er en god ide å høre på legen din. Da er du helt nødt til å la denne fornuften seire, og ikke bli et hjelpeløst offer for angsten din. Man kan tenke seg en hel masse motforestillinger, men du kan ikke handle etter dem.

Hmm, jeg vet ikke om de er paranoide tanker, men jeg kan tenke ekle ting som at jeg er "innestengt" i en rus f.eks. Dette kommer nok av at den gangen jeg hadde en dårlig erfaring med et rusmiddel så følte jeg meg på en måte fangetvi drn rusen. Jeg vet jo med fornuften min at det er tullete å tenke sånn, men så klarer jeg ikke la vær å få de katastrofetankene. Men vet ikke om det er det du mener med paranoid. Jeg tenker at det er mer min frykt for "rus" hvis du skjønner?

[AnonymBruker]

 

Mine erfaringe med Remeron:

 

 

Positivt:

• Remeron fikk meg til å komme til ro på kvelden/sovne
• Eliminerte allergiiplagene mine

 

Negativt:

• Krafitg og lang hangover de første ukene. Satt i hele dagen, uansett om jeg tok den kl. 19 på kvelden. (gikk over mer og mer, jo lengre jeg tok den)
• Ulvehunger (Ble litt mildere etter flere måneder på den)
• Følte meg utmattet og energiløs hele tiden på den, muligens pga. ustabilt blodsukker
• La på meg 17 kg (men klarte å ta av meg 7 kg igjen på den)

 

Etter at jeg sluttet med Remeron:skjedde dette:

• Veldig overgang mht søvn (vanskelig å sovne de første dagene + mer fysisk angst)
• Gikk ned 7 kg til, og fortsetter å gå ned. (Noe som er bra, da jeg fremdeles har noen kg over normal BMI).
• Blodsukkeret føles mer stabilt, og har ikke lyst på karbohydrater hele tiden
• Mer energi, mer våken og fokusert og bedre konsentrasjon

 

Nå tar jeg Cipralex, og er veldig fornøyd med den.

 

 

 

Nesten helt likt mine erfaringer. Er mye mer fornøyd med Cipralex (bedre virkning, og færre bivirkninger).

Anonymous poster hash: c4497...1bd