Gjest Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Det presser på. Jeg har mange ganger ønsket å skade meg i ettermiddag og kveld. Jeg har ikke gjort det , og heller ikke på en god stund nå. Jeg har hatt en ubehagelig hendelse som kan være årsaken til at jeg nå føler meg destruktiv. Når jeg har det slik føler jeg for å skrive ut alle følelser og reaksjoner for å lette på trykket, men jeg vet dere ikke ønsker slike innlegg her. Er det noen sted du kan få lette på trykket uten å pynte på ordene. Eller er dette noe jeg bare må mestre med å bære alle følelser inni meg. Jeg sier jeg er frisk nå, men er jeg egentlig det når jeg får slike reaksjoner? Jeg har det stort sett veldig bra, det er bare innimellom jeg får problemer jeg vanskelig takler nå. 0 Siter
missmas Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Jeg har ikke hatt det slik som du beskriver, men jeg har slitt mye med kaos i hodet etter en manisk episode. Det har fått meg til å skrive masse dikt som jeg har postet på facebook. Der har jeg fått tilbakemeldinger og det har vært godt. 0 Siter
Gjest Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Jeg har ikke hatt det slik som du beskriver, men jeg har slitt mye med kaos i hodet etter en manisk episode. Det har fått meg til å skrive masse dikt som jeg har postet på facebook. Der har jeg fått tilbakemeldinger og det har vært godt. Jeg holder det mest for meg selv at jeg sliter. Ønsker ikke at andre skal vite noe. Jeg var på et forum tidligere der jeg skrev dikt når det presset for mye på, men jeg er ikke der lenger. 0 Siter
frosken Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Det presser på. Jeg har mange ganger ønsket å skade meg i ettermiddag og kveld. Jeg har ikke gjort det , og heller ikke på en god stund nå. Jeg har hatt en ubehagelig hendelse som kan være årsaken til at jeg nå føler meg destruktiv. Når jeg har det slik føler jeg for å skrive ut alle følelser og reaksjoner for å lette på trykket, men jeg vet dere ikke ønsker slike innlegg her. Er det noen sted du kan få lette på trykket uten å pynte på ordene. Eller er dette noe jeg bare må mestre med å bære alle følelser inni meg. Jeg sier jeg er frisk nå, men er jeg egentlig det når jeg får slike reaksjoner? Jeg har det stort sett veldig bra, det er bare innimellom jeg får problemer jeg vanskelig takler nå. Kan du skrive noe om hendelsen som har opprørt deg? Jeg tenker at det er mer konstruktivt om du kan skrive om det som opprører deg, enn å skrive om tanker om selvskading. Hvis du ikke kan skrive om det som har skjedd her, så kan du kanskje skrive dagbok? 0 Siter
XbellaX Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Kan du forsøke å beskrive hva som har hendt? Om du ikke ønsker å gjøre det, er et annet løsningsalternativ å bruke energien du sitter med på en nyttig måte. Gå deg en god tur i kveldsmørket, eller ta en times trening på stuegulvet. Tving fokuset bort fra selvskading og over på noe annet, og da mener jeg -tving. Prøv om du klarer å ta 20 sit ups, 20 push ups. Slit deg gjennom 30 min aerobic med full musikk på telefonen din. Gjør noe fysisk med kroppen din akkurat nå, dersom du ikke ønsker å bruke ord til å forklare hva det er som har satt deg i denne situasjonen. 0 Siter
Gjest Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Kan du skrive noe om hendelsen som har opprørt deg? Jeg tenker at det er mer konstruktivt om du kan skrive om det som opprører deg, enn å skrive om tanker om selvskading. Hvis du ikke kan skrive om det som har skjedd her, så kan du kanskje skrive dagbok? Jeg kan ikke skrive helt hva det gjelder, men det går på noe jeg burde fanget opp og som jeg ikke gjorde. Slik som kan skje alle, men jeg tar det veldig innpå meg og føler meg mislykket. Jeg tenker ikke så mye på det, men det ligger der. Det setter i gang destruktive tanker og reaksjoner. 0 Siter
frosken Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Jeg kan ikke skrive helt hva det gjelder, men det går på noe jeg burde fanget opp og som jeg ikke gjorde. Slik som kan skje alle, men jeg tar det veldig innpå meg og føler meg mislykket. Jeg tenker ikke så mye på det, men det ligger der. Det setter i gang destruktive tanker og reaksjoner. Hva gjør at du ikke kan tåle å ha gjort en feil, om det er det du har gjort? 0 Siter
larimar Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Det som hjelper meg er avledning. Gjør på noe som får tankene over på noe annet. Se på film, les en spennende bok, tegn, ring en venn, lag mat, osv. 0 Siter
Gjest Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Hva gjør at du ikke kan tåle å ha gjort en feil, om det er det du har gjort? Det er et av mine store problem å godta at jeg gjør feil. Jeg føler meg mislykket, hater meg selv. Egentlig er det ikke sikkert jeg kunne gjort ting så mye annerledes. Men jeg bare er slik. Jeg har full forståelse når andre gjør feil, men aldri når jeg gjør det selv. Når jeg kommer i en slik selvforakt kommer alltid de destruktive tankene. Det er nesten som når jeg straffer meg selv gjør jeg opp for mine feil. Jeg bryter litt av den vonde følelsen. Jeg vet det høres dumt ut, men slik er jeg bare. 0 Siter
frosken Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 Det er et av mine store problem å godta at jeg gjør feil. Jeg føler meg mislykket, hater meg selv. Egentlig er det ikke sikkert jeg kunne gjort ting så mye annerledes. Men jeg bare er slik. Jeg har full forståelse når andre gjør feil, men aldri når jeg gjør det selv. Når jeg kommer i en slik selvforakt kommer alltid de destruktive tankene. Det er nesten som når jeg straffer meg selv gjør jeg opp for mine feil. Jeg bryter litt av den vonde følelsen. Jeg vet det høres dumt ut, men slik er jeg bare. Høres ut som om du trenger å lære selvomsorg/selvmedfølelse. 0 Siter
Gjest Skrevet 14. mai 2014 Skrevet 14. mai 2014 (endret) Høres ut som om du trenger å lære selvomsorg/selvmedfølelse. Når jeg gikk til psykolog sa jeg mange ganger at det ikke var det som hendte som var det største problemet for meg, men mine reaksjoner på det som hendte. Jeg har gått igjennom endel vanskelige ting, men det er reaksjonene mine som ga meg de største problemene. Endret 14. mai 2014 av eller 0 Siter
Gjest Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Det som hjelper meg er avledning. Gjør på noe som får tankene over på noe annet. Se på film, les en spennende bok, tegn, ring en venn, lag mat, osv. Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det etterpå, men reaksjonene var nok likevel satt i gang. Jeg forstår egentlig ikke helt hva som feiler meg mange ganger. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Kan du forsøke å beskrive hva som har hendt? Om du ikke ønsker å gjøre det, er et annet løsningsalternativ å bruke energien du sitter med på en nyttig måte. Gå deg en god tur i kveldsmørket, eller ta en times trening på stuegulvet. Tving fokuset bort fra selvskading og over på noe annet, og da mener jeg -tving. Prøv om du klarer å ta 20 sit ups, 20 push ups. Slit deg gjennom 30 min aerobic med full musikk på telefonen din. Gjør noe fysisk med kroppen din akkurat nå, dersom du ikke ønsker å bruke ord til å forklare hva det er som har satt deg i denne situasjonen. Jeg er kommet over det som hendte, men likevel føler jeg meg ikke bedre. Det satte vel bare i gang reaksjoner som ikke vil slippe taket. Jeg vet ikke, jeg forstår ikke. Må få gjort noe i huset nå, men jeg sliter med å klare det. Akkurat nå er jeg bare redd for å bli syk igjen, for jeg føler det har vært litt mange slike turer nå, selv om de går over. Forstår ikke hva som skjer med meg for tiden. 0 Siter
ISW Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Har du vurdert å øve deg på og bare la slike tanker og følelser være i fred? Du vet helt sikkert at tanker og følelser ikke nødvendigvis er fakta. I ditt tilfelle, hvor de er en del av din sykdom, er de med 100% sikkerhet ikke fakta. Ergo er de nonsens og bør behandles slik man behandler nonsens. Jeg ville øvd meg på å betrakte slike tanker på samme måte som om noen sender deg spam. Når jeg får spam om at jeg trenger Viagra, så tror jeg ikke at jeg er impotent....... 0 Siter
XbellaX Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Jeg er kommet over det som hendte, men likevel føler jeg meg ikke bedre. Det satte vel bare i gang reaksjoner som ikke vil slippe taket. Jeg vet ikke, jeg forstår ikke. Må få gjort noe i huset nå, men jeg sliter med å klare det. Akkurat nå er jeg bare redd for å bli syk igjen, for jeg føler det har vært litt mange slike turer nå, selv om de går over. Forstår ikke hva som skjer med meg for tiden. Bra jobbet, du kom deg gjennom det. Det kan for mange være vanskelig å begynne å jobbe med årsaker og sammenheng akkurat når du opplever å ha det vanskelig, derfor kan det være nyttig å forsøke gjøre noe annet og avlede tankene i den grad man klarer. Det er ikke vanskelig å skjønne at du er redd for å bli syk, jeg tenker at jo mer positiv erfaring du får at det er mulig å komme seg gjennom det kan gjøre deg godt, og gi deg en trygging. Jeg vet ikke hvordan du har jobbet med dette i terapien, hva opplever du selv har vært virkningsfullt? 0 Siter
Gjest Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Bra jobbet, du kom deg gjennom det. Det kan for mange være vanskelig å begynne å jobbe med årsaker og sammenheng akkurat når du opplever å ha det vanskelig, derfor kan det være nyttig å forsøke gjøre noe annet og avlede tankene i den grad man klarer. Det er ikke vanskelig å skjønne at du er redd for å bli syk, jeg tenker at jo mer positiv erfaring du får at det er mulig å komme seg gjennom det kan gjøre deg godt, og gi deg en trygging. Jeg vet ikke hvordan du har jobbet med dette i terapien, hva opplever du selv har vært virkningsfullt? Jeg forstår egentlig lite av meg selv. Jeg tenkte egentlig lite på situajonen etterpå, men reaksjonene var der likevel. Og jeg sliter også i dag. Rydder i huset med musikk jeg liker. Ene stunden vil jeg danse til musikken. Så vil jeg bare få den bort. I neste øyeblikk gråter jeg. Det er vel det som kalles psykisk ustabil. Men jeg tenker ikke på det som sannsynligvis utløste den ustabile psyken. I noen tilfeller når jeg har hatt det slik æhar jeg kanskje glemt hva det var. Reaksjonene mine har ødelagt mye for meg. Det er sjelden årsaken har vært så stor. Og det har jeg alltid sagt til behandler også at det er reaksjonene som er det største problemet. Jeg har alltid vært fornuftig, så jeg har ikke problem med å se at reaksjonene ikke står i stil til hendelser. Jeg vet ikke helt hvordan vi har jobbet med det. Det har vel mest vært å snakke om det. Jeg forstår egentlig ikke hva som feiler meg. Men det var helt borte i et halvt år. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Har du vurdert å øve deg på og bare la slike tanker og følelser være i fred? Du vet helt sikkert at tanker og følelser ikke nødvendigvis er fakta. I ditt tilfelle, hvor de er en del av din sykdom, er de med 100% sikkerhet ikke fakta. Ergo er de nonsens og bør behandles slik man behandler nonsens. Jeg ville øvd meg på å betrakte slike tanker på samme måte som om noen sender deg spam. Når jeg får spam om at jeg trenger Viagra, så tror jeg ikke at jeg er impotent....... Jeg tenkte ikke så mye, det var mest følelser og reaksjoner. Jeg vet ikke om hvordan jeg skal la følelsene stå i fred. Det står så mye slikt på dol, men jeg får det ikke til. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg har aldri hatt problemer med å se at tanker og følelser ikke alltid er fakta. Kanskje når jeg var alvorlig deprimert. 0 Siter
ISW Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Jeg tenkte ikke så mye, det var mest følelser og reaksjoner. Jeg vet ikke om hvordan jeg skal la følelsene stå i fred. Det står så mye slikt på dol, men jeg får det ikke til. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg har aldri hatt problemer med å se at tanker og følelser ikke alltid er fakta. Kanskje når jeg var alvorlig deprimert. Det er alltid litt vanskeligere med følelser enn med tanker, fordi følelser kjennes så ekte (derav navnet). Jeg ville spurt meg selv; "har jeg noe bevis på at denne følelsen er riktig?" Hvis du ikke har noe bevis på det, så ville jeg avskrevet den som nonsens og bare latt den passere. En følelse varer sjelden lengre enn 10-15 sekunder med mindre vi vedlikeholder den. 0 Siter
Gjest Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Det er alltid litt vanskeligere med følelser enn med tanker, fordi følelser kjennes så ekte (derav navnet). Jeg ville spurt meg selv; "har jeg noe bevis på at denne følelsen er riktig?" Hvis du ikke har noe bevis på det, så ville jeg avskrevet den som nonsens og bare latt den passere. En følelse varer sjelden lengre enn 10-15 sekunder med mindre vi vedlikeholder den. Det høres enkelt ut slik du skriver det. Men jeg får det ikke til. Har du selv lært det i terapi? Når jeg føler en klump i brystet, klarer jeg ikke å la den følelsen passere. Klumpen sitter fast. 0 Siter
ISW Skrevet 15. mai 2014 Skrevet 15. mai 2014 Det høres enkelt ut slik du skriver det. Men jeg får det ikke til. Har du selv lært det i terapi? Når jeg føler en klump i brystet, klarer jeg ikke å la den følelsen passere. Klumpen sitter fast. Det er ikke lett. Det krever øvelse, og å gjøre det litt av tiden først, og så mer. Fordelen er at når man greier det, så er man mer eller mindre frisk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.